Høringssvar fra Hå kyrkjelege fellesråd

Dato: 25.08.2021

Svartype: Med merknad

Hå Kyrkjelege fellesråd har hatt denne saken oppe til behandlng og ønsker å komme med innspill på disse kapitlene:

Kap. 5.Uttale fra kirkelige organ vedr. søknad om anlegg på gravplass

I og med at gravplassforvaltningen kan flyttes fra fellesrådet til kommunen, så er det både rett og viktig at den lokale kirke blir tatt med på råd og hørt i slike saker.

I disse situasjonene er det kommunen som er saksbehandler og utfører de oppgavene som fellesrådet har i dag. Kommunen sitter da også på kompetanse- som vi i dag har i fellesrådene, som gravplassmyndighet.

Departementet skriver at en mener at kommunen må innhente skriftelige uttaler fra kirkelige organ. Dette er for vagt uttrykt.

I den nye kirkeordningen så kan hele den lokale oppbyggingen av kirken bli snudd på hodet, og en kan risikere at rettssubjektet Den norske kirke vil ha sterke meninger om slike saker, ved at en f.eks fratar den lokale kirken ansvaret for gravplassene.

Det er også verd å merke seg at de aller fleste gravplassene har det likale sokneråd/ menighetsråd som hjemmelshaver. Det er derfor naturlig at det er dette som uttaler seg.

Utifra det, så bør nok forslaget til lovendringen bli sterkere forkusert mot at uttalen skal komme fra den lokale kirke.

Forslaget fra departementet er dette:

Ligger gravplassen i tilknytning til kirkebygg, skal gravplassmyndigheten innhente uttalelse fra berørte organer i Den norske kirke.

Det hadde vært ønskelig om det kunne lyde slik:

Ligger gravplassen i tilknytning til kirkebygg, skal gravplassmyndigheten innhente uttalelse fra berørte sokneråd i Den norske kirke.

Med en slik pressisering, så har en lokalt styring på utviklingen på den grunn som soknerådet tross alt er hjemmelshaver på.

Kap. 7 Regulering av Urnevegg

Urnevegg er nytt, men var vanlig i tidligere tider – samt i andre land. Urnevegg blir også kalt kolumbarium.

Urneveggen er en «vegg eller hylle» med små rom som en kan sette askeurner inn i. Når urna er satt inn, skal den lukkes med lim eller skruer. Navn på avdøde settes på døren.

Utifra ulike scenarier og samfunnsutviklingen generelt, så er det nok rett å tillate oppføring av slike vegger. En opplever stor skepsis innad i ulike trossamfunn, mens andre synes dette er helt i orden.

I og med at gravplassen er for alle, så bør en ha det i mente når en kommer med et slikt tilbud. En har i dag urnegraver, minnelund, muslimske graver etc på gravplassene. Dette for å hindre hvert trossamunn å etablere egne gravplasser, samt å ha kontroll på gravleggingen og reglene vedr. dette.

Spørsmålet er hvor lenge en urna skal kunne stå i denne veggen.

Departementet foreslår i sitt forslag at forskriften skal ha en ny setning som lyder at

Urne som gravlegges i urnevegg, skal tåle oppbevaring i 100 år.

Dette høres fornuftig ut i forhold til om urna forvitrer og en sitter igjen med kun asken, når urneveggen en dag blir åpnet.

Forslaget fra departementet støttes.

Kap. 8 Navneflytting

Dette har skjedd hos oss. Det er noen graver som har flyttet navn til minnelunden, men gravene er ikke slettet.

I etterkant ser en at det var greit for å få flere navn og økt interesse for minnelunden, men samtidig så ser en, som departementet skriver, at en fort fyller opp minnesteinene.

Hos oss har hver navneplate bare plass til et navn.

Det gis ikke anledning til å feste grav ved siden av i minnelunden. Det holdes heller ikke av plass til nytt navn ved sien av et eksisterende.

At navneflytting kan skje er i orden, men det bør nok skje ved gravlegging av ny person i minnelunden. Da kan en få ny navneplate og sette disse ved siden av hverandre. Da må evt. navnet fjernes fra eksisterende gravstein – eller motsatt – navneplate i minnelunden fjernes.

Vi bør ikke åpne for å feste grav ved siden av en annen urnegrav- av plasshensyn.

Departementet ber om at en tar stilling til to alternativ:

Alternativ 1: Gravplassforskrifta § 21 andre leddet skal lyde:

Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn og data på person påføres gravminne på en eksisterende grav eller på minnesmerke på en navnet minnelund et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Søknad om navneflytting må fremmes av den som er ansvarlig for eller fester graven navnet skal flyttes fra. Den som er ansvarlig for eller fester graven navnet skal flyttes til, må samtykke. Det samme gjelder ved flytting til navnet minnelund. Navnet må fjernes fra det opprinnelige gravminnet eller minnesmerket.

Alternativ 2: Som over, men i tillegg skal nytt femte punktum lyde:

Søknad om navneflytting til en navnet minnelund kan bare fremmes i forbindelse med gravlegging og bare for ett navn.

Hå kyrkjelege fellesråd går for alternativ 2 og ber om at dette blir gjeldende i den nye loven.

Kap. 12. Hjemmel til forsøk av andre gravferdsordninger.

Gravplassloven regulerer tre typer graver:

a) kistegraver, jf. § 12

b) urnegrav (ev. i urnevegg) og askespredning etter kremasjon, jf. § 10

c) såkalla naturlig grav når levningane ikke blir funnet, jf. § 1 tredje ledd

Systemet i gravplassloven er at de måtene menneskelevninger kan handters på, er positivt førte opp. Det som er tillatt, er positivt regulert. Det som ikke er regulert, er forbudt.

Om en skal gi forsøk med nye måter å gravlegge, håndtere avdøde på, er et eteisk dilemma. Hva blir koneskvensen om en fryser ned en avdød- mtp forskning eller evt å forsøke å gjenopplive vedkommende etter en periode. Forskring og utvikling går fort, også på dette området. En ser i dag at en lager diamanter av aske fra avdøde, dette er også på vei inn i Norge.

Et annet spørsmål er hvor en evt skal ha disse forsøkene. Skal de være på gravplassen, laboratorier eller andre steder?

En bør være restrektiv med tanke på slike forsøk.

Departemenet skriver:

-Gravplasslova § 1: "Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn".

- Gravplassforskrifta § 1: "Gravplassen skal holdes i hevd og forvaltes med den orden og verdighet som dens egenart tilsier."

Det kan vere behov for å trekke inn flere typer fagkompetanse i vurderingene en forsøkssøknad krever. Terskelen for å få tillatelse til forsøk vil vere høy.

Ny § 39a skal lyde:

§ 39a Forsøk

Departementet kan etter søknad fra gravplassmyndighet gi forskrift som tillater tidsbegrensede avvik fra loven her eller regler i medhold av loven. Forsøket kan ikke stride mot § 1 eller mot hensynet til gravplassenes orden og verdighet.

Hå kyrkjelge fellesråd kan ikke støtte dette forslaget og ber om at det av etiske grunner blir tatt bort.