Høringssvar fra Den norske kirke - Kirkerådet

Dato: 24.09.2021

Svartype: Med merknad

Kirkerådet takker for muligheten til å gi et høringssvar og vil i det alt vesentlige gi sin tilslutning til departementets forslag. Det foreslås én presisering, og Kirkerådet tar dessuten stilling til de to alternativene i kap. 8.

Uttalelser fra kirkelige organ etter ny bestemmelse i gravplassloven § 4

I kapittel 5 gjøres rede for et forslag om en ny andre setning i gravplassloven § 4 første ledd. Kirkerådet tolker departementets begrunnelse av sitt forslag slik at den nye bestemmelsen er innrettet mot de tilfeller der det er kommunen som er lokal gravplassmyndighet. Dersom det er kirkelig fellesråd som er lokal gravplassmyndighet, gir bestemmelsen liten mening. Selv om det i forslaget står «organer», kan Kirkerådet vanskelig se andre berørte kirkelige organer enn det organ som opptrer på vegne av soknet som eier av grunnen, det vil si menighetsrådet eller kirkelig fellesråd. Hvis Kirkerådets tolkning av forslaget er riktig, kan det med fordel komme frem av ordlyden at bestemmelsen bare gjelder i de tilfeller der det ikke er et organ for soknet som er gravplassmyndighet. Kirkerådet vil i så fall foreslå at den nye bestemmelsen i § 4 skal lyde slik: Er kommunen gravplassmyndighet og gravplassen ligger i tilknytning til kirkebygg, skal det innhentes uttalelse fra organ for det berørte soknet i Den norske kirke.

Etter Kirkerådets mening bør departementet i lovproposisjonen omtale forholdet mellom gravplassloven § 4 første ledd og kirkeordningens bestemmelse om krav til biskopens godkjenning av tiltak på kirkebygget og dets nærhet. Kirkerådet viser her til kirkeordningens bestemmelse i § 23 femte ledd om at ombygging og utvidelse av kirke skal godkjennes av biskopen. Dette er en videreføring av kirkeloven § 21 fjerde ledd. Kirkemøtet vil revidere denne bestemmelsen på sitt møte i år – uten at det er foreslått å gjøre en realitetsendring for hvilke tiltak som er omfattet. Ut fra det Kirkerådet har brakt på det rene, forekom det fra tid til annen under de tidligere bestemmelsene at ett og samme tiltak ble behandlet både som sak av bispedømmerådet etter gravplassloven § 4 første ledd og samtidig av biskopen etter kirkeloven § 21. Det var kun aktuelt der gravplassen ligger tett opp til kirkebygget, men det forekommer ofte. Da bispedømmerådet var regional godkjenningsmyndighet etter gravplassloven, var det lite tenkelig at bispedømmerådet og biskopen skulle ha divergerende syn – blant annet fordi det normalt var den samme saksbehandler på bispedømmekontoret som behandlet begge sakstypene.

Når bispedømmerådet nå ikke lenger er regional gravplassmyndighet, mener Kirkerådet det er viktig at det i lovproposisjonen kommer frem at det for noen av de tiltakene som omfattes av § 4 første ledd første punktum, også vil være nødvendig med biskopens godkjenning etter kirkeordningen § 23. På samme måte vil enkelte tiltak knyttet til kirkebygget og dets nærhet der biskopens godkjenning er nødvendig, også forutsette tillatelse fra statsforvalteren.

Navneflytting

Når det gjelder kapittel 8, har høringsnotatet to alternative forslag. Kirkerådet er enig med departementet i at denne type navneflytting ikke bør bli vanlig. Samtidig mener Kirkerådet på dette punktet at hensynet til brukerne av gravplassen bør veie tungt. Ut fra dagens samfunnsutvikling, med økende mobilitet, kan det tenkes at det vil være en økende etterspørsel etter å foreta navneflytting, selv om det er vanskelig å si hvor vanlig dette blir. Høringsnotatet gir heller ingen pekepinn i så måte. Begge de to forslagene i høringsnotatet har en restriktiv holdning og er ikke et pålegg, men en adgang for gravplassmyndigheten til å foreta denne type flytting. Det vil dermed også bero på lokale behov og kapasitet hvilken praksis som velges. Samlet sett trekker dette i retning av å gi en noe større fleksibilitet, slik alternativ 1 åpner for. Kirkerådet vil derfor peke på dette alternativet.

Vedlegg