Høringssvar fra Bergen kirkelige fellesråd

Dato: 29.09.2021

BKF - Høyringsnotat om namneflytting, teieplikt osb. Endringar i gravplasslova og gravplassforskrifta

Bergen kirkelige fellesråd takker for at det er foreslått endringer i Gravplasslova slik at virksomheten på gravplassene er i tråd med den øvrige delen av samfunnet og at vi får uttale oss om endringene. Vi vil gjøre det i samme rekkefølge som høringsnotatet.

 Til høringsnotatets enkelte kapittel:

1 Innleiing og samandrag

Vi ser det som en nyttig gjennomgang og klargjøring av de nyere reglene på området og arbeidet med digitalisering. Vi noterer oss at departementet bruker begrepet Gravplasstyresmakt på nynorsk og at det har lurt seg inn et feil årstall på side 6, 2002 i stedet for 2022.

2 Arkivlova

Arkivloven må gjelde for gravplassmyndighetens ansvarsområde. Det er noe uklart om dette også gjelder for forvaltning, drift og vedlikehold av gravplasser og krematorium, vi mener det også er nødvendig.

3 Teieplikt for tilsette på gravplassane og tilsette med oppgåver etter gravplasslova

Vi er enige i at taushetsplikten for ansatte på gravplassene, i krematoriet, i administrasjonen og de som utfører tjenester på vegne av disse skal være lovpålagt.

Presiseringen om plassering av anonyme graver vil kun ha betydning der en ikke har etablert anonym minnelund med minnesmerke, der vil presiseringen bare få betydning i hvilken grav på det anonyme gravfeltet den avdøde er gravlagt. Kanskje lovteksten burde være i entall; "Plasseringen av anonym grav er undergitt taushetsplikt.", da vil gravfeltet kunne oppgis. Med erfaring fra en stor gravplass med to anonyme gravfelt, begge med minnesmerker etablert på 60 tallet, mener vi at dette vil være mest hensiktsmessig og tjenlig for de etterlatte.

4 Kven handsamar klage på ei avgjerd gravplasstyresmakta har teke etter offentleglova

Vi er enige i forslaget om endring av offentlegforskrifta §11, nytt fjerde ledd.

5 Uttale frå kyrkjelege organ ved søknad om anlegg, utviding eller vesentleg endring av gravplass

Forslaget om at kommunen må høre Den norske kirke i saker om gravplasser som har tiknytning til kirkebygg er godt, det vil styrke gravplassmyndighetens legitimitet.

6 Krav om medlemskap i gravplasslova § 22

Vi er enige i at arbeid på gravplass, gravkapell og krematorium ikke har betydning for virkeliggjøring av Den norske kirkes religiøse formål. Dette gjelder også for ansatte i administrasjonen som arbeider med gravplassoppgaver som for eksempel; saksbehandling, innkjøp, prosjektledelse og ledelse. Hensynene i § 30 i Likestillings- og diskrimineringsloven bør være tilstrekkelig til å sikre at det ikke vil foregå diskriminering av ansatte med arbeid i regi av gravplassmyndigheten.

7 Nærare regulering av urnevegg

Vi forstår det slik at gravlegging i urnevegg er gravlegging i to omganger, en gang i urneveggen, så i jord.

Vi ser med bekymring på endelig gravlegging i urnevegg, men kan tenke en ordning med feste av grav i urnevegg i inntil 100 år. BKF har endret standpunkt siden 2014 og vurderer det slik at 60 eller 80 år kan bli for kort tid dersom det er barn som er gravlagt i urnevegg.

Om saksbehandling av navneplater. Navneplater til urnevegg vil naturlig nok henge sammen med utformingen av urneveggen. Nye urnevegger vil trolig bli tilbudt av gravplassmyndigheten og navneplater vil trolig ha en nær sammenheng med designet på urneveggen. Tekst og utforming av navneplater har stor betydning for hvordan helheten på en slik vegg vil fremstå, og det vil ha betydning for alle etterlatte. Dersom bestilling av navneplater går via gravplassmyndigheten kan vi ikke se at tidsbruken med saksbehandling er mer krevende enn eventuelt å kontrollere og gjøre tiltak i etterkant. Dette bør følge vanlige regler for godkjenning av gravminner og navneplater på navnet minnelund, alternativt at det reguleres av lokal forskrift.

Det er naturlig at en etablerer eget felt eller område for gravlegging av aske og/eller urner fra urnevegger. Det bør ikke være tvil om asken får en verdig håndtering.

8 Namneflytting

Vi er enig i at begrepet navneflytting er best. Adgangen til navneflytting til navnet minnelund (NML) er ikke en normalordning, men være en mulighet for lengstlevende å velge navnet minnelund for seg selv. Det har ikke vært en stor økning i navneflytting til NML og vi er derfor enige i at ansvarlig for grav/ fester selv velger hvem navneflyttingen skal gjelde.

Bergen kirkelige fellesråd legger alternativ 1. til grunn. Det er mange beslutninger som skal tas i forbindelse med dødsfall og det blir unødvendig stress for etterlatte og for ansatte i gravplassmyndigheten dersom en avgrenser denne muligheten i tid.

9 Nedbryting i kistegrav

Bør det vere eit tilleggsvilkår at gravplasstyresmakta reknar med at nedbrytinga neppe vil bli fullført på 60 år? Nei, de lokale forholdene må legges til grunn for hvilke tiltak som er nødvendige.

Nytt femte ledd i gravplassforskrifta § 13. Vi er enig, det nytter ikke å lukke grav med dårlige masser. Denne forskriftsendringen kan bidra til at gravfeltene kan bli bedre etter hvert som årene går. Erfaring fra Bergen er at tiltak med slik masseutskiftning i enkeltgraver, der forholden er dårlige, bidrar til bedre jordsmonn i aktuell grav og i gravene i nærheten. Det er ennå ikke gjort konkret forskning på virkingen av tiltaket.

Det er nyttig å forskriftsfeste at enkeltgraver som ikke tilfredsstiller forskriftens krav, skal registreres. Det er i tråd med vår praksis.

10 Når festaren døyr

Det er tjenlig at ansvaret for gravene den gravlagte festes knyttes til den ansvarlige for gravferden. Vi er enig i forslag til endring i Gravplasslova § 16 andre ledd, men emner at en bør både bruke begrepene gravansvarlig (ev. ansvarlig for grav) og fester for at regelen skal ha et vidt nok virkeområde og gjelde ved alle dødsfall. Det må også gis en frist.

11 Betaling for å fjerne gravminne

Vi er enig i departementets vurderinger, som også samsvarer med vår praksis.

12 Heimel til å gi løyve til forsøk som avvik frå lova

Vi er enig i behovet for en forsøkshjemmel i særlige tilfeller.

Andre innspill:

Andre endringer i gravplassloven:

Det er ikke gjort vurdering om muligheten for deling av aske, dette bør drøftes.

Gravplasslova § 19 1. ledd tredje setning: "Bestemmelsene i §§ 17 og 18 gjelder tilsvarende, men slik at den ansvarlige trer i stedet for festeren." Vi mener at §§ 15 og 16 bør være nevnt her for en helhetlig forvaltning av gravene.

Endringer i andre lover:

Regelverket i og rundt plan- og bygningsloven bruker begrepet grav- og urnelund. Vi foreslår en harmonisering av språkbruken og at en også her bruker det offisielle begrepet gravplass.

Høringsnotatet er vedtatt av Bergen kirkelige fellesråd i sak 47/21 i møte den 15.09.2021. Høringen er også forelagt Bergen kirkelige fellesråds Gravplassutvalg til orientering i sak 16/21 i møte den 23.09.2021. På grunn av kort høringsfrist kunne ikke utvalget følge vanlig saksgang og uttale seg før fellesrådets behanling av saken.