Høringssvar fra Larvik kirkelige fellesråd

Dato: 01.10.2021

Svartype: Med merknad

Høringssvar gravplassloven og gravplassforskriften, høringsfrist 01.10.21.

fra Larvik kirkelige fellesråd

1. Innledning

Barne- og familiedepartementet (BFD) sendte 2. juli 2021 ut et høringsnotat med forslag til endringer i gravplasslova og gravplassforskrifta

Denne høringen er omfattende, da den foreslår endringer i mange bestemmelser. Fra praksis i Larvik kirkelige fellesråds gravplassforvaltning (heretter benevnt gravplassforvaltningen i Larvik) finner vi samtidig at forslagene ikke vil gi vidtgående eller store konsekvenser for den lokale gravplassforvaltning. Det er likevel noen av forslagene som vil få betydning for det lokale gravplassarbeidet, og vi vil derfor avgi høringsuttalelse fra Larvik kirkelige fellesråd, med kommentarer til disse punktene. Høringssvaret er behandlet i Larvik kirkelige fellesråds møte 23.09.21

Bakgrunnen for flere av forslagene i høringsnotatet er at kirkeloven ble erstattet med trossamfunnsloven fra og med 2021. Gravplassforvaltning er å anse som offentlig virksomhet, og det er derfor behov for at gravplassloven omtaler direkte forhold som er knyttet til utøvelse av offentlig myndighet i et organ i Den norske kirke.

2. Merknader og kommentarer til utsendt høringsnotat

Til høringsnotatets kapitler 2 Arkivlova, 3 Teieplikt for tilsette på gravplassane og tilsette med oppgåver etter gravplasslova, 4 Kven handsamar klage på ei avgjerd gravplasstyresmakta har teke etter offentleglova, 5 Uttale frå kyrkjelege organ ved søknad om anlegg, utviding eller vesentleg endring av gravplass og 6 Krav om medlemskap i gravplasslova § 22, har gravplassforvaltningen i Larvik ingen ytterligere kommentarer.

Til høringsnotatets kapittel 7 Nærare regulering av urnevegg gis følgende uttalelse:

Det bør være mulig å flytte urnen for gravlegging i ordinær kiste/urnegrav eller til navnet minnelund i fredningstiden. Det begrunnes med at plassering av urne i urnevegg kan være et alternativ, en mellomløsning, der hvor pårørende ikke har bestemt seg for hvor endelig gravlegging blir. Dette kan være gjeldende for gjenlevende ektefelle, foreldre som har mistet barn, eller barn som ønsker å gravlegge begge foreldrene samtidig, som eksempel der hvor en ser at døden til gjenværende forelder er nært forestående. Det finnes mange andre gode grunner for en slik praksis.

Gravlegging av urner etter endt fredningstid vil ta kapasitet fra minnelunder eller andre graver. Siden urnen skal være av en slik kvalitet at de skal tåle 100 års oppbevaring, vil det i seg selv tilsi at de trenger ny fredningstid for nedbryting av urnen. Vi kan oppleve at disse urnene kan være av ikke nedbrytbart materiell. Lovgivningen bør i slike tilfeller spesifisere om asken kan tas ut av urnen ved gravlegging, eller om ny gravlegging skal ha evig fredning pga av usikkerhet rundt nedbryting av urnen. Et alternativ er å tillatte spredning av aske på gravplass, da vil urner fra urnevegg ikke oppta kapasitet.

Det oppleves fra tid til annen at det ved gravlegging ikke er noen som vil stå som fester, selv om det er en som er ansvarlig for gravferden. For disse gravleggingene er det et problem hvis de ønsker ordinært urnegravsted med gravminne, da det ikke er noen som har ansvar for graven og gravutstyret. Det eneste alternativ for disse er ofte anonym minnelund. Med en etablert urnevegg mener vi at dette vil være lettere å håndtere, da betalingsordningen vil ha samme karakter som ved navnet minnelund, inntjeningen er dermed sikret i hele fredningsperioden ved at det er gjort en innbetaling ved opprettelse av urneveggraven som dekker leie for hele perioden. Gravutstyret som kun vil være en fastmontert plate, vil i fredningstidsperioden ikke ha behov for vedlikehold. Dette er derfor håndterlig for gravplassmyndigheten. Nevnte løsning vil også være alternativ hvor fester dør og det ikke fås tak i ny fester.

Med etablering av urnevegg må det også følge retningslinjer for om det kan gjøres unntak om krav til at frigrav i urnevegg ikke behøver fester så sant det betales gravplassmyndighetens sats for grav i urnevegg i fredningstiden. Videre må det tydeliggjøres hvilke krav som stilles til digitale karter vedrørende urnevegg.

Til høringsnotatets kapittel 8 Namneflytting gis følgende uttalelse:

Skal navneflytting tillates til urnevegg, på lik linje som ved ordinært gravsted eller navnet minnelund? Larvik kirkelige fellesråd mener at det bør være likestilt som ved andre gravleggingsformer. Høringsnotatet viser til 2 alternative løsninger.

Gravplassforvaltningen i Larvik som gravplassmyndighet fremhever alternativ 1 som beste praktiske løsning, da vi ikke frykter for den administrative håndtering av søknader om navneflytting til navnet minnelund. Vi frykter heller ikke at gravplassene ender opp med å være bare minnelunder, i så fall vurderer vi at det er en endring som går over lang tid, muligens flere generasjoner. Det er også en positiv konsekvens ved alt. 1 at det vil være frigjørelse av graver som kan gå til ny tildeling tidligere enn ved alternativ 2.

Forstås alternativ 1 riktig er det ingen begrensninger for antall navn som kan flyttes til annen ordinær grav og at tilsvarende da også vil gjelde for navnet minnelund.

Til høringsnotatets kapittel 9 Nedbryting i kistegrav gis følgende uttalelse:

Med Larviks 16 gravplasser baseres vår uttalelse på erfaring av svært sammensatt og variert karakter. I dette kapittelet har vi valgt å kommentere to av punktene i departementets forslag.

9.2.3 Departementets forslag

· Departementet ber om synspunkt på om det bør vere eit tilleggsvilkår at gravplasstyresmakta reknar med at nedbrytinga neppe vil bli fullført på 60 år.

Av erfaring fra gravplassene i Larvik tilsier praksis ved 50 års fredningstid, at holder ikke denne fredningstiden, er ingen fredningstid lang nok. Det vil uansett være uhensiktsmessig av praktiske grunner og det vil kunne oppleves uverdig å gravlegge noen på gravfelt med så lang fredningstid.

9.3.3 Departementets forslag

· Åpnet grav skal lukkes med masser som bidrar til nedbrytning.

Vi er ikke uenig i departementets forslag, men det er klart forslaget vil kreve store ressurser med massehåndtering, oppbevaring av masser og kostnader. Særlig ses det i sammenheng med årstidsvariasjoner og håndtering vinterstid med fare for tele på massene som skal bearbeides av forholdsvis små parkmaskiner og enkelte plasser for hånd. Så spørsmålet er om det er gjennomførbart med dagens ressurstilgang både økonomisk og rent praktisk i gravplasstjenesten.

Til høringsnotatets kapitler 10 Når festaren døyr, 11 Betaling for å fjerne gravminne og 12 Heimel til å gi løyve til forsøk som avvik frå lova, har gravplassforvaltningen i Larvik ingen ytterligere merknader eller kommentarer.