Høringssvar fra Sola kirkelige fellesråd

Dato: 29.09.2021

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse vedr. endringer i gravplassloven og gravplassforskriften

Sola kirkelige fellesråd (SKF), som gravplassmyndighet i Sola kommune, viser til Barne - og familiedepartementets utsendelse 02.07.21 av skriv om Høyring av endringer i gravplasslova og gravplassforskrifta, og takker for muligheten til å avgi sin høringsuttalelse.

Høringssaken ble behandlet i møte 08.09.21 under sak 21/027 Høring 01.10.21: Endringer i gravplassloven og gravplassforskriften.

Sola kirkelige fellesråd (SKF) slutter seg i all hovedsak til hovedlinjene i høringsdokumentet fra Barne - og familiedepartementet.

SKF peker i det følgende på en del forhold som rådet ønsker å avgi synspunkter på overfor departementet:

Kap. 2 Arkivloven

Gravplassforvaltningen har plikt etter arkivloven å ta vare på opplysninger av allmenn interesse - etter fastsatte regler fra departementet.

SKF gir sin tilslutning til å følge den anbefalingen departementet kommer med i saken.

Kap. 3 Taushetsplikt for tilsatte ved gravplassen

SKF mener departementets forslag bør støttes.

Kap. 4 Behandling av klager på enkeltvedtak

Før 2021 var det bispedømmerådene som var klageinstans. I forbindelse med at ny trossamfunnslov trådte i kraft 01.01.2021 ble klageretten nasjonalt overført til én felles klageinstans, som er Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

SKF støtter departementets forslag.

Kap. 5 Uttalelse fra kirkelige organ vedr. søknad om anlegg på gravplass

Forslaget fra departementet er som følger:

Ligger gravplassen i tilknytning til kirkebygg, skal gravplassmyndigheten innhente uttalelse fra berørte organer i Den norske kirke.

SKF foreslår en tydeligere formulering på dette forholdet, som:

Ligger gravplassen i tilknytning til kirkebygg, skal gravplassmyndigheten innhente uttalelse fra berørte sokneråd og kirkelig fellesråd i Den norske kirke.

Med denne presiseringen ivaretas en lokal styring og tilsyn av de kirkelige eiendommene som kirkegårdene er og som soknene fremdeles er hjemmelshaver for.

Kap. 6 Krav om medlemskap for tilsatte på gravplassen, ref. gravplasslovens § 22 Unntak fra kravet om medlemskap i Den norske kirke

SKF uttaler følgende:

Dette forholdet har ulik aktualitet, fordi det i en del fellesråd / kommuner er en kommunal drift av gravplassene ihht. tjenesteytingsavtale. I små fellesråd finner en ofte kombinerte stillinger, der gravplassarbeideren også deltar i seremoniene i kirken som kirketjener mv.

Departementet foreslår at gravplasslovens §22 blir opphevet. Dermed kan de kirkelige fellesrådene etter likestillings - og diskrimineringslovens §30 ikke stille krav om at ansatte med slike oppgaver skal være medlemmer av Den norske kirke.

Relevant erfaring, god faglig og lokal kompetanse på gravplassforvaltning og praktisk drift er svært viktig å beholde og utvikle i den lokale gravplassforvaltningen, og medlemskap i Den norske kirke bør i framtiden ikke være et absolutt krav.

Kap. 7 Regulering av urnevegg / kolumbarium

Departementet foreslår i sitt forslag at forskriften skal ha en ny setning som lyder som følger: Urne som gravlegges i urnevegg, skal tåle oppbevaring i 100 år.

SKF støtter forslaget.

Kap. 8 Navneflytting

Departementet ber høringsinstansene om at en tar stilling til to alternativ:

Alternativ 1: Gravplassforskriftens §21 andre ledd skal lyde:

Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn og data på person påføres gravminne på en eksisterende grav eller på minnesmerke på en navnet minnelund et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Søknad om navneflytting må fremmes av den som er ansvarlig for eller fester for graven navnet skal flyttes fra. Den som er ansvarlig for eller fester for graven navnet skal flyttes til, må samtykke. Det samme gjelder ved flytting til navnet minnelund. Navnet må fjernes fra det opprinnelige gravminnet eller minnesmerket.

Alternativ 2: Som over, men i tillegg skal nytt femte punkt lyde:

Søknad om navneflytting til en navnet minnelund kan bare fremmes i forbindelse med gravlegging og bare for ett navn.

SKF støtterer alternativ 2.

Kap. 9 Nedbryting i kistegrav

SKF støtter forslaget om at en bør sette inn et tilleggsvilkår på at nedbrytingen i gravene ikke blir fullført før etter at 60 år er gått. Forslaget til ny setning støttes. Gravferdforskriften § 19 første ledd ny tredje setning skal lyde:

Opplysninger om enkeltgraver som ikke tilfredsstiller forskriftens krav, skal registreres.

Kap. 10 Når fester dør

Gjeldene ordning i dag er som følger:

Når en som fester en grav dør, skal dødsboet, ifølge gravplasslovens § 16 andre ledd, gi gravplassforvaltningen melding om hvem festet skal overføres til. Ved uenighet tar gravplassforvaltningen avgjørelsen.

Gravplassloven § 16 andre ledd foreslås som følger:

Når festeren dør, skal den som sørger for gravferden gis anledning til å bli ny fester, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av gravplassmyndigheten der graven ligger.

SKF støtter dette forslaget som et godt og avklarende punkt.

Kap. 11 Betaling for fjerning av gravminne

Forskriften sier at eier / fester skal besørge fjerning av gravminne, når grav(ene) slettes. Om fester, som forøvrig er formell eier av gravminnet, ønsker å ta vare på det, må det tas hånd om og fjernes fra graven av fester og for festers kostnad. Dette skjer i praksis i svært sjeldne tilfeller.

SKF har ingen anmerkning til forslaget.

Kap. 12 Hjemmel til forsøk av andre gravferdsordninger

Gravplassloven regulerer tre typer graver:

a) Kistegraver, jfr. § 12

b) Urnegrav (evt. i urnevegg) og askespredning etter kremasjon, jfr. §10

c) Såkalt naturlig grav når levningene ikke blir funnet, jfr. §1 tredje ledd

Departementet skriver:

Gravplasslovens §1 er tydelig mht. følgende forhold: "Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn".

Gravplassforskriften §1: "Gravplassen skal holdes i hevd og forvaltes med den orden og verdighet som dens egenart tilsier".

Ny §39a foreslås som følger:

§39a Forsøk

Departementet kan etter søknad fra gravplassmyndighet gi forskrift som tillater tidsbegrensede avvik fra loven her eller regler i medhold til loven. Forsøket kan ikke stride mot §1 eller mot hensyet til gravplassenes orden og verdighet.

SKF uttaler følgende:

Om samfunnet skal gi anledning til å utprøve nye måter å håndtere og gravlegge avdøde på, vil det alltid være et ømtålig etisk tema og dilemma. Forskning og teknologisk utvikling går ofte fortere enn hva lovgivende myndighet makter å følge med på - eksempelvis er gravplassforvaltningene også lokalt kjent med at det i utlandet tilbys å lage diamant av aske fra en avdød, og at dette tilbudet også tilbys pårørende av begravelsesbyråer i Norge.

Samfunnet bør være restriktivt med tanke på ulike forsøk og teknologisk utvikling. SKF støtter departementets forslag, så lenge det skjer under strenge offentlige restriksjoner og tilsyn.