Høringssvar fra Buddhistforbundet

Høringsuttalelse fra Buddhistforbundet om forskrift til ny lov om trossamfunn

Vi viser til mottatt utkast til Forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn og forskrift om tildeling og tilbaketrekning av vigselsrett i tros- og livssynssamfunn, høringsnotat 27. mai 2020.

Buddhistforbundet er et trossamfunn registrert i 1979 med 13 941 tilskuddsberettigede medlemmer fordelt på 15 medlemsorganisasjoner (menigheter) som er selvstendige rettssubjekter tilknyttet forskjellige retninger innen buddhismen.

Vi har ikke innsigelser eller kommentarer til forskrift om tildeling og tilbaketrekning av vigselsrett i tros- og livssynssamfunn men vil i det følgende reise noen problemstillinger knyttet til utkast til Forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn (heretter omtalt som forskriften).

1. Definisjon av gyldig «medlemskap» i tros- og livssynssamfunn (§ 2)

Trossamfunnslovens § 2 omtaler inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn. Det er vanskelig å tolke denne annerledes enn at medlemskap i tros- og livssynssamfunn skjer på bakgrunn av innmelding og gjelder inntil utmelding finner sted (Loven behandler ikke spørsmålet om eksklusjon). Det står ingenting i § 2 (eller for den skyld andre steder i Loven) om at innmelding i annet tros- og livssynssamfunn annullerer medlemskap i tros- og livssynssamfunn. Mao. opphør av medlemskap kan kun skje på bakgrunn av utmelding. Dersom en skal forholde seg til denne forståelsen kan en vanskelig unngå å trekke den konklusjonen at en innmelding av en person som allerede er innmeldt i et tros- eller livssynssamfunn ikke er gyldig så lenge det første medlemskapet står ved lag.

Dersom innmelding i et tros- og livssynssamfunn annullerer gyldigheten av tidligere innmeldinger i tros- og livssynssamfunn må dette fremgå av loven (§2), noe det ikke gjør.

I denne høringen er det kun forskriften og ikke Loven som vi skal uttale oss om. Men vi mener at det ikke er grunnlag for å operere med en slags «gråsone» eller «salomonisk juss» i forskriften når det gjelder såkalt «dobbeltmedlemskap» (medlemskap i to eller flere tros- og livssynssamfunn).

I Lovens § 4c står det at størrelsen på tros- og livssynssamfunn må være minst 50 medlemmer der ett kriterium er at ingen av disse « … er medlem i Den norske kirke eller et annet registrert tros- eller livssynssamfunn». Tilsvarende vises det til samme kriterium i § 5, tredje ledd når det gjelder krav om tilskudd. Men sier §§ 4 og 5 i Loven at senere innmeldinger i et annet tros- eller livssynssamfunn annullerer medlemskap i et tros- eller livssynssamfunn? Vi kan ikke se at den gjør det.

Vi mener at en i forskriften ikke kan la dette spørsmålet «flyte» men at en må forholde seg til Loven for å lande på en avgjørelse om hva som er et juridisk gyldig medlemskap i et tros- eller livssynssamfunn når det foreligger flere slike. Dette er ikke en argumentasjon mot Loven, men rett og slett en anmodning om at Staten som lovgiver tar ansvar for å avklare uklarheter knyttet til forståelsen av gjeldende lover.

Forholder en seg til at første medlemskap er gyldig, slik som skissert ovenfor, kan en med utgangspunkt i dette rydde opp i problemstillingen knyttet til såkalte «dobbeltmedlemskap». Dette bør derfor bli presisert i forskriften. Vi har i og for seg ingen innsigelser mot at en la det motsatte prinsippet til grunn, men antar at dette ville kreve en lovendring.

2. Om struktur i trossamfunn

På side 25 i høringsnotatet står det:

Begrepet trossamfunn er for eksempel tvetydig i den forstand at det brukes både om en enkeltstående menighet og om en sammenslutning av menigheter. Tvetydigheten kommer til uttrykk i registreringsordningen etter gjeldende trossamfunnslov. Et trossamfunn kan nemlig bli registrert på fire alternative måter: Menighetene (i trossamfunnet) kan la seg registrere som trossamfunn hver for seg eller samlet i et fylke eller som fellesregistrering regionalt eller på landsbasis, jf. forskrift om trossamfunn § 2 tredje ledd og punkt 3 a i Justisdepartementets rundskriv nr. G-86/76. Slik vil det også være etter den nye trossamfunnsloven, jf. forskriftsforslaget § 3 fjerde ledd.

Trossamfunn der de lokale menighetene i dag er registrert hver for seg, kan komme til å velge en form for fellesregistrering, for eksempel på regionalt eller nasjonalt nivå, for å møte antallskravet i loven §§ 4 og 5. En slik «omregistrering» vil kunne gjennomføres uten en forutgående fusjon i foreningsrettslig forstand, og uten at de innmeldte medlemmene i de respektive menighetene må foreta en ny innmelding.

Et tros- eller livssynssamfunn kan bestå av enheter som er selvstendige rettssubjekter, og de kan ha en lokal medlemsregisterføring (som danner grunnlag for et sentralt register). Sentralleddet må imidlertid representere tros- eller livssynssamfunnet som sådan og alle enhetene i dette. Siden tros- og livssynssamfunn er sammenslutninger av fysiske personer, må medlemmene være medlem i hele samfunnet (på tvers av alle enhetene), ikke bare i den enkelte lokale enhet.

Dette er interessante observasjoner med relevans for Buddhistforbundet på bakgrunn av det vi har nevnt ovenfor. Denne situasjonen tilsier at myndighetene forholder seg til at trossamfunn har forskjellig struktur og sammensetning og at en derfor ikke møter denne situasjonen med snevre og rigide kategorier slik som Buddhistforbundet dessverre har opplevd i det siste.

§ 3, fjerde ledd synes å ta høyde for den situasjonen som er beskrevet ovenfor og vi vil oppfordre til at en i tilknytning til dette punktet i forskriften utdyper dette, gjerne i dialog med tros- og livssynssamfunn med medvirkning fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

3. Sammenslåing av trossamfunn

Femte ledd i forskriftens § 3 fremstår som helt klar når det gjelder spørsmålet om medlemmers status i forbindelse med sammenslåing av trossamfunn (jf. § 3, fjerde ledd, så vel som merknadene på s. 25 i høringsnotatet om begrepet trossamfunn):

(5) Når flere tros- eller livssynssamfunn har slått seg sammen til ett samfunn, skal medlemmer som var innmeldt i de respektive samfunnene forut for sammenslåingen anses å oppfylle vilkåret i trossamfunnsloven § 4 første ledd bokstav a, uten behov for ny innmelding.

Buddhistforbundet med sine 15 medlemsorganisasjoner er bare ett av nærmere 30 buddhistiske trossamfunn i Norge. Flere av disse er i en prosess med sikte på tilslutning til Buddhistforbundet. Å skulle ha en individuell gjeninnmelding av disse i forbindelse med organisatoriske sammenslutninger ville være helt urimelig (også i forhold til dagens lovgivning) og skape en skjevhet sammenlignet med Den norske kirke der en slik problemstilling ikke er aktuell i dag.

Vi har til vår overraskelse registrert at Departementet (BFD) til tross for dette forteller oss at «for å forsikre seg om at det kan kreve tilskudd for de aktuelle medlemmene i 2021 kan det innhente et aktivt, frivillig og informert samtykke til medlemskap fra disse innen 1. januar 2021e» (s. 6 i brev til Buddhistforbundet datert 22. juni 2020). Selv om femte ledd i forskriftens § 3 skulle være helt klar på dette punktet kan det likevel synes som dette må presiseres enda grundigere for å unngå slike mistolkninger som vi finner i det nevnte brevet fra BDF.

4. Krav om å respektere menneskerettighetene (§ 12)

Denne paragrafen i forskriften viser til Lovens § 6 hvor det står:

Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, (vår understreking) kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes. Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom samfunnet oppfordrer eller gir støtte til krenkelser som er nevnt i dette leddet.

Buddhistforbundet har tidligere uttalt seg om dette punktet og er glad for at denne bestemmelsen har kommet inn i loven og forskriften. Vi minner i den forbindelse om Grunnlovens § 92 om at «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene». Vi synes derfor det er rimelig å forstå bestemmelsene ovenfor slik at de også inkluderer utsagn fra representanter for tros. Og livssynssamfunn som bryter med menneskerettighetene slik som å gå mot retten til fritt å velge religion / livssyn (og forlate egen), retten til å inngå ekteskap utenfor egen religion og retten til å ytre seg fritt om religion (inkludert såkalt «blasfemi»). Vi tror ikke at et slikt krav vil føre til reduserte utbetalinger til tros- og livssyns-samfunn, men ved å tydeliggjøre premissene for tilskudd til tros- og livssynssamfunn vil dette kunne bidra til lovens legitimitet – noe som også er i Buddhistforbundet interesse.

5. Andre merknader

I § 14 femte ledd i forskriften står det følgende:

(5) Tros- og livssynssamfunn som vil sette av tilskuddsmidler til sparing, må i note til regnskapet opplyse om hva midlene etter planen skal brukes til.

Til dette vil vi si at en slik bestemmelse må anvendes rimelighet. Tros- og livssynssamfunn har vanligvis andre inntekter enn offentlige tilskudd og vil vanligvis sette av overskudd i sine regnskaper til fond og lignende uten at dette nødvendigvis har vedtatte formål. Kun der avsetning av tilskuddsmidler blir av en større relativ andel av den totale økonomien vil et slik krav være rimelig.

Når det gjelder § 15 om årsrapport, særlig tredje og sjette ledd, er vi positive til at en legger til rette for åpenhet og transparens. Men det er viktig at en utvikler dette rapporteringssystemet med forskjellige standarder og definisjoner i dialog med tros- og livssynssamfunnene. Her vil vi igjen vektlegge betydningen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn som en kompetent tilrettelegger for en slik dialog.

Med vennlig hilsen

Egil Lothe

generalsekretær