Høringsuttalelse - forslag til forskrifter til trossamfunnsloven

Vi viser til departementets høringsnotat mottatt 28.05.20.

Fylkesmannen i Oslo og Viken behandler saker fra et stort antall tro- og livssynssynssamfunn, og per nå er det registrert 341 samfunn i den digitale løsningen – ikke alle disse krever statstilskudd. Vi har per i dag utbetalt 284 456 590 i statsstøtte for 2020. I tillegg til å utbetale statsstøtte behandler vi søknader om godkjenning av nye samfunn, godkjenner forstandere og seremoniledere, og veileder samfunnene om regelverk og praksis.

Vårt høringssvar er gitt i lys av de erfaringene vi har fra gjeldene regelverk og praksis. Vi er positive til at forskriftene er mer konkret enn gjeldende forskrifter, og særlig når det gjelder hva samfunnene må opplyse om i forbindelse med registrering, men også hva samfunnene må redegjøre om i årsrapporten. Vi har likevel noen merknader som følger nedenfor.

Punkt 2. 4. Digital løsning for registreringssøknad, tilskuddskrav, rapportering mm.

Vi forutsetter at videreutviklingen av den digitale løsningen tar høyde for behovet for skreddersydde skjema og andre nødvendige tilpasninger til bruk i behandlingen av bl.a. registreringssøknader, rapporter og klager fra tros- og livssynssamfunnene etter den nye loven. Det vil være helt vesentlig at alle registrerte opplysninger om samfunnene samles i ett system, slik at gjenbruk av data i saksbehandlingen blir mulig. Dette vil også legge til rette for at samfunnene kan gjøre fortløpende endringer i de registrerte opplysningene, jf. forskriftsforslaget § 5 første ledd.

Punkt 3.1.3 Registrerte av tilhørige i Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Fylkesmannen slutter seg til forslaget fra departementet om ikke å videreføre «tilhørige». I dagens regelverk er denne bestemmelsen lite praktisert. Dette har vi erfart både i møter med forstandere og i framlagte rutiner for inn- og utmelding fra trossamfunnene.

Punkt 3.3.1 Fremsetting av krav om tilskudd (forskriften § 7)

Departementet tar sikte på å gi samfunnene anledning til å rette ugyldige fødselsnumre i den digitale løsningen. Vi legger til grunn at dette vil la seg løse via den digitale løsningen. I tillegg ber vi om en avklaring på om krav om tilskudd skal anses som frafalt for de samfunnene som ikke benytter seg av muligheten til å få korrigert ugyldige fødselsnumre i forhåndskontrollen.

Det står i tillegg dette i det samme punktet: «Departementet vil vurdere også å be om bekreftelse ved innsending på at tros- og livssynssamfunnet vil benytte tilskuddet til tros- eller livssynsformål ...». Vi slutter oss til denne vurderingen, og mener det vil bidra til å bevisstgjøre samfunnene om statstilskuddets formål.

Punkt 3.3.5 Tildeling og klageadgang (forskriften § 10)

Vi opplever regelverket som klart og tydelig, og forutsetter at den digitale løsningen kan benyttes på en effektiv og hensiktsmessig måte, både i søknads- og klageomgangen.

Punkt 3.3.5 Bare én utbetaling og ingen dobbeltmedlemskapskontroll

Det bør tydeliggjøres overfor trossamfunnene at den ordinære andre kontrollrunden utgår, slik at sjansen for at det kommer overraskende på reduseres så mye som mulig.

Under det samme punktet er følgende beskrevet: «Tros og livssynssamfunn som klager på vedtak om avkortet tilskudd på grunn av dobbelt medlemskap, vil måtte dokumentere eller sannsynliggjøre at de aktuelle personene kun var medlem hos dem 1. januar i tilskuddsåret for å kunne få tilskudd for disse.» I klageomgangen antar vi at det fremdeles er det trossamfunnet som kan dokumentere at det dobbeltførte medlemmet ble medlem hos dem først, som skal få utbetalt tilskudd for medlemmet. Vi antar at det er sannsynlig at vi får en del klager, da det erfaringsmessig er mange dobbeltførte medlemmer, og er derfor opptatt av at dette er blir helt klart.

Punkt 3.5.2 Regnskap (forskriften § 14)
«Fjerde ledd fastsetter at regnskapet skal være revidert av statsautorisert eller registrert revisor når tilskuddet tros- eller livssynssamfunnet mottok, var lik eller høyere enn 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (3 G) i regnskapsåret». Vår erfaring er at regnskapene til trossamfunnene er vesentlig mer forståelig og bedre, når regnskapet er revisorattestert. Vi foreslår derfor 2 G.

Punkt 3.5.3 Årsrapport (forskriften § 15)

Femte ledd pålegger tros- og livssynssamfunnene å opplyse om sitt medlemstall per 1. januar. Bestemmelsen sikrer at Fylkesmannen også får oppgitt et oppdatert medlemstall fra tros- og livssynssamfunn som ikke krever tilskudd hvert år. Ifølge femte ledd skal Fylkesmannen også ha oversikt over antall vigsler samfunnene foretar i løpet av året, noe vi anser som hensiktsmessig for å følge med på denne formen for aktivitet.

Punkt 4.2 Regulering av vigselsrett i ny trossamfunnslov

Når det gjelder overgangsregelen for vigselsrett, er det viktig at det til enhver tid er tydelig hvem som har vigselsrett. Vi forutsetter at den digitale løsningen ivaretar dette behovet. Det er viktig å unngå at vielser blir gjennomført av personer uten vigselsrett, noe som kan føre til ugyldige ekteskap, og som er en stor belastning for de involverte.

Punkt 4.3.2 Tildeling av vigselsrett (forskriften § 2)

Vi mener det er en viktig presisering at vigsler skal avgi erklæring om at vedkommende vil utøve tjenesten i tråd med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i ekteskapsloven. Dette kan bidra til å gjøre vigsler mer bevisst på reglene for inngåelse av ekteskap, og sikre at det ikke blir inngått ugyldige ekteskap. Vi forutsetter at systemet er tilrettelagt, slik at vigsler kan sende inn erklæringen digitalt. Fjerde ledd oppstiller vilkår om at medlemmet må være skikket til å utføre oppgavene som er pålagt ham eller henne i eller med hjemmel i ekteskapsloven. Vi ber om en nærmere presisering på hva som ligger i dette.

Punkt 4.3.3 Opphør og tilbaketrekning av vigselsrett

Tros- eller livssynssamfunnet behøver ikke begrunne hvorfor vedkommende er uønsket som vigsler, jf. forslaget § 3. Fylkesmannen skal ikke prøve om det er saklig grunn til at vedkommende er uønsket som vigsler. Like fullt skal vi fatte et enkeltvedtak hvor reglene om begrunnelse, underretning, klagerett mv. kommer til anvendelse. Det er noe uklart hva et slikt vedtak bør inneholde. Ettersom tros- eller livssynssamfunnet ikke selv behøver å begrunne sin beslutning, og Fylkesmannen på sin side ikke kan prøve hvorvidt beslutninger er saklig, hva skal da Fylkesmannens begrunnelse i vedtaket inneholde? Vil begrunnelsesplikten være oppfylt ved å vise til at trossamfunnet har fattet en beslutning? Vi ber om en presisering omkring dette.

Punkt 5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Fylkesmannen i Oslo og Viken er fornøyd med å få beholde oppgaver etter trossamfunnsloven. Vi beholder vår portefølje, og på bakgrunn av hva som er sagt om økte krav til rapportering og økt oppfølgingsansvar overfor samfunnene antar vi at ressursbruken vil øke hos oss. Selv om den digitale løsningen, som er omtalt ovenfor, skal sikre en enklere og raskere saksbehandling, antar vi at ressursbruken vil øke. Særlig antar vi at dette vil gjelde de første årene, inntil det nye regelverket og den digitale løsningen er godt implementert hos både tro- og livssynssamfunnene og Fylkesmannen. Ovenfor er det gitt uttrykk for at departementet ser at det kan være et slikt behov, mens det i nyheten som ble sendt ut 2. september kun er opplyst at Agder vil få tildelt to til tre stillinger. Vi ber om at departementet tar hensyn til dette i en budsjettmessig sammenheng.