Høringssvar fra Norges Røde Kors

Dato: 23.09.2020

Høringsnotat - Anerkjennelse av ekteskap inngått med mindreårige etter utenlandsk ret

1. Innledning

Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til de foreslåtte endringene i ekteskapsloven.

Røde Kors er verdens største humanitære organisasjon, og vi driver humanitært arbeid over hele verden. I Norge driver Røde Kors blant annet en informasjonstelefon, Røde Kors-telefonen, om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Vi har drevet tjenesten siden år 2000, og oppdraget ble gitt fra det daværende Barne- og likestillingsdepartementet og er nå fullfinansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Hovedmålet til tjenesten er å forebygge og forhindre tvangsekteskap, samt bistå unge som er utsatt for dette. Vi mottar ca. 250 henvendelser i året til denne telefontjenesten. Det er erfaringene fra disse sakene som er grunnlaget for vårt høringssvar.

De enkelte forslagene fra departementet er kommentert i samme rekkefølge som de fremkommer i høringsnotatet.

2. Kommentarer til kapittel 5

Anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet av personer uten tilknytning til Norge

Røde Kors støtter forslaget om at det skal være en hovedregel at parter som har inngått ekteskap uten at de hadde noen tilknytning til Norge, må ha vært 18 år på tidspunktet for ekteskapsinngåelse for at ekteskapet skal bli anerkjent i Norge.

Røde Kors mener at det er viktig å ta utgangspunkt i at det skal være en 18-årsgrense for å anerkjenne ekteskap, også de som er inngått utenfor Norge. Dette er blant annet begrunnet i at staten har en plikt til å treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse, og at barnekomiteen har pekt på at barneekteskap er slik skadelig praksis. Røde Kors mener også at det er viktig å likebehandle alle barn som oppholder seg på norsk territorium. Når vi har en 18-årsgrense for inngåelse av ekteskap i Norge for å beskytte barn, bør utgangspunktet være at der barn har inngått ekteskap utenfor Norge behandles på samme måte.

Unntak fra hovedregelen om 18-årsgrense for anerkjennelse

Gjennom vårt arbeid i Røde Kors-telefonen ser vi imidlertid at det kan være gode grunner for å ha unntak fra en slik hovedregel. Vi har erfart at personer som har blitt gift som mindreårig i utlandet, tar kontakt og ønsker at ekteskapet skal anerkjennes i Norge. Det kan være flere grunner til at en person ønsker dette, men ofte er årsaken at det er ønskelig å få erkjent ekteskapet ugyldig, jf. ekteskapsloven § 16 tredje ledd, eller at de ønsker en norsk skilsmisse – noe som i enkelte tilfeller kan styrke muligheten til skilsmisse etter hjemlandets rett. Erfaringen er at kvinner som blir stående i «haltende ekteskap» møter store utfordringer ved at de er registrert som gift etter hjemlandets rett og ikke i Norge – flere kvinner ikke klarer å få ekteskapet oppløst i hjemlandet grunnet svak økonomi, krav om tilstedeværelse i retten, samt at de har manglende nettverk i hjemlandet som kan bistå dem.

Departementet har foreslått at det skal være to unntak fra hovedregelen, hvor det ene er at det kan gjøres unntak dersom partene er over 18 år når de ber om anerkjennelse, at de var over 16 år på vigselstidpunktet og at den eller de som var mindreårig da de giftet seg, ønsker ekteskapet anerkjent. Røde Kors mener at det er fornuftig å gjøre unntak når partene er myndige og det er et ønske fra den/de som var mindreårig at ekteskapet anerkjennes. Vi kan imidlertid ikke med grunnlag i vår egen erfaring si noe bastant om den nedre aldersgrensen på 16 år.

Det andre unntaket som er foreslått er dersom det foreligger «sterke grunner», og eventuelt at begge parter var over 16 år da ekteskapet ble inngått. Røde Kors mener at det kan være gode grunner til å ha en snever unntaksregel hvor det kan gjøres en skjønnsmessig vurdering av om det foreligger sterke grunner for å anerkjenne et ekteskap. Dersom departementets forslag til det første unntaket vedtas, kan det for eksempel komme opp saker hvor voksne personer ønsker å få ekteskapet anerkjent selv om en eller begge var yngre enn 16 år på tidspunktet for ekteskapsinngåelse. Selv om det er flere grunner til å være restriktiv når det kommer til anerkjennelse av slike ekteskap, mener Røde Kors at det er mulig å se for seg tilfeller hvor det vil være til partenes beste at ekteskapet blir anerkjent. Røde Kors ønsker å understreke at en skjønnsmessig unntaksbestemmelse må praktiseres på en slik måte at de relevante menneskerettslige hensynene ivaretas, og da særlig at barnets beste alltid er et grunnleggende hensyn.

Fylkesmannen skal vurdere unntakene

Røde Kors vurderer at det er en fordel om bare én myndighet har ansvaret for å behandle søknadene om anerkjennelse av ekteskapene, da det vil sikre en mer likeartet praksis og større forutsigbarhet, og støtter derfor forslaget om å legge avgjørelsesmyndigheten til ett eller flere fylkesmannsembeter.

3. Kommentarer til kapittel 7 – én av partene må begjære ekteskapet anerkjent

Røde Kors mener også at det er positivt om anerkjennelse av ekteskap kan vurderes hvis bare én av partene har bedt om det, da det vil gjøre det enklere for en «svak» part i et forhold å få anerkjent ekteskapet. Som nevnt over har vi erfaring med at personer som har blitt gift som barn ønsker å få ekteskapet anerkjent fordi det da vil være mulig å få en skilsmisse, og dersom dette er formålet vil det være et viktig virkemiddel at ekteskapets gyldighet kan vurderes selv om det bare en ønsket fra én part.

4. Kommentarer til kapittel 8 – mulighet for å gifte seg på ny ved manglende anerkjennelse

Røde Kors mener forslaget om at partene i et ekteskap som kke anerkjennes kan gifte seg på nytt med hverandre, er positivt. Erfaringen vår tilsier at personer som har inngått ekteskap som senere ikke kan anerkjennes i Norge, likevel kan ha et ønske om å fortsette i ekteskapet. Hvis de en eller begge er etablert i Norge, er det positivt at de har muligheten til å få formalisert samlivet som et ekteskap her.

5. Kommentarer til kapittel 9 – søksmålsfristen ved tvangsekteskap utvides til ett år

Røde Kors er svært positiv til at departementet forslår å utvide søksmålsfristen fra seks til 12 måneder i ekteskapsloven § 16 fjerde ledd. Røde Kors har i diverse høringer og innspillsrunder, de ti siste årene, foreslått at søksmålsfristen for å få erkjent ekteskapet som ugyldig bør utvides.

Røde Kors-telefonen erfarer at flere unge er uvitende om muligheten til å reise søksmål for å få ekteskapet erkjent som ugyldig, dersom de har blitt tvunget til å inngå ekteskap ved rettsstridig atferd, jf. ekteskapsloven § 16 tredje ledd. Videre erfarer vi at denne bestemmelsen også kan være ukjent for flere i det offentlige hjelpeapparatet. Når utsatte kommer i kontakt med Røde Kors-telefonen, har som regel seksmånedersfristen utløpt.

Videre uttrykker enkelte at de trenger lengre tid enn seks måneder for å vurdere hvorvidt de ønsker å reise et slikt søksmål, samt at i de første seks månedene etter et brudd med ektefelle og/eller familie, kan tilværelsen virke både uoversiktlig og kaotisk. Enkelte kan slite med dårlig psykisk helse grunnet voldsopplevelser, mens andre må reetableres på et nytt sted grunnet trusselbildet.

En utvidelse av denne fristen kan innebære at flere unge vil benytte seg av denne muligheten.

Med vennlig hilsen

Ivar Stokkereit

Enhetsleder, enhet for humantiære verdier og folkerett