Høringssvar fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Dato: 23.09.2020

Til:

Barne- og familiedepartementet

Saksnr.:

20-04735-1

Fra:

Integrering- og mangfoldsdirektoratet

Dato:

23.09.20

Høringsuttalelse fra IMDi - anerkjennelse av ekteskap inngått med mindreårige etter utenlandsk rett

IMDi viser til høringsforslag om endringer i ekteskapsloven som gjelder anerkjennelse av ekteskap inngått med mindreårige med og uten tilknytning til Norge etter utenlandsk rett, mottatt fra barne- og familiedepartementet 23.06.20. IMDis høringsuttalelse følger under.

I vurderingen av forslagene i høringsforslaget har IMDi vektlagt hensynet til barn og unges rett til å leve et fritt liv. Ett av hovedmålene i regjeringens integreringsstrategi Integrering gjennom kunnskap er nettopp retten til å leve et fritt liv. Vold og overgrep, kontroll og tvang i nære relasjoner kan medføre at utsatte unge ikke har mulighet til å delta i arbeid og øvrig samfunnsliv, og hindrer dermed unges rett til å leve et fritt liv.

IMDis 49 minoritetsrådgivere og de fire integreringsrådgiverne som er utplassert på utenriksstasjoner har de siste årene jobbet med en rekke saker om frykt for tvangsekteskap og/eller gjennomført tvangsekteskap som gjelder mindreårige. Tvangsekteskap er ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å velge seg ut av en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier.

I arbeidet med å vurdere hvorvidt ekteskap inngått med mindreårige bør anerkjennes eller ikke, vil det være avgjørende, og ofte krevende, å avdekke om den/de mindreårige har blitt utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. Utsatte som er vokst opp i kulturelle miljøer og land der slike ekteskap normaliseres, vil ikke nødvendigvis ha en opplevelse av å være utsatt for tvang. Det kan også være at den utsatte er redd for å bli utsatt for vold fra sitt nettverk dersom de uttrykker at ekteskapsinngåelsen ikke er gjennomført ihht. norsk lovgivning. Det vil dessuten kunne være vanskelig for parten som var mindreårig ved ekteskapsinngåelse å bryte ut av ekteskapet dersom den utsatte for eksempel er avhengig av ektefellen og ektefellens nettverk eller økonomi. IMDi anbefaler derfor at fylkesmannsembetene som skal vurdere søknader om anerkjennelse av ekteskap med mindreårige har nødvendig kompetanse om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i et transnasjonalt perspektiv.

Høringsnotatet inneholder følgende forslag som skal gjelde for annerkjennelse av ekteskap inngått etter utenlandsk rett av parter uten tilknytning til Norge

  • Slike ekteskap skal ikke anerkjennes dersom én eller begge parter var under 18 år da de giftet seg
  • Fylkesmannen kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom partene er over 18 år, begge var over 16 år da de giftet seg, og den eller de som var mindreårige ønsker ekteskapet anerkjent.
  • Fylkesmannen kan også anerkjenne slike ekteskap dersom sterke grunner taler for det. Unntaket er ment å være snevert. Begge parter må være fylt 16 år ved søknad om anerkjennelse.

IMDi støtter anbefalingen om at det skal være en 18-årsgrense for å anerkjenne ekteskap etter norsk rett, og at denne grensen er uavhengig av hvorvidt partene hadde tilknytning til Norge da de giftet seg. Denne bestemmelsen vil kunne beskytte barn og unge mot tvangsekteskap og beskytte utsatte mot å måtte forbli i ekteskap som ble inngått ved tvang. Dette er i tråd med tilsvarende lovgivning i Sverige og Danmark, slik det beskrives i høringsnotatet om anerkjennelse av ekteskap med mindreårige inngått etter utenlandsk rett (side 18).

IMDi støtter samtidig de foreslåtte unntakene fra regelen og at når det foreligger sterke grunner til å anerkjenne ekteskap inngått med en mindreårig skal det foretas en skjønnsmessig vurdering av Fylkesmannen som redegjort for i høringsnotatet.

Det forutsettes samtidig at den som er mindreårig ved ekteskapsinngåelse skal bli hørt i saken. Som påpekt innledningsvis vil det kunne være krevende å fastslå at den som var mindreårig ved ekteskapsinngåelse ikke har blitt og/eller fortsatt utsettes for vold og tvang. IMDi støtter derfor anbefalingen i høringsnotatet om at det må utformes gode prosedyrer for å sikre at begge parter i ekteskapet blir hørt og at eventuell forekomst av tvang og vold avdekkes.

Høringsnotatet inneholder videre følgende forslag som får betydning for reglene om anerkjennelse av ekteskap inngått etter utenlandsk rett av parter med og uten tilknytning til Norge:

· Det er tilstrekkelig at én av partene begjærer ekteskapet anerkjent av fylkesmannen.

· Parter kan på visse vilkår gifte seg på ny ved manglende anerkjennelse.

IMDi støtter forslaget knyttet til at det er nok at en av partene begjærer ekteskapet anerkjent av Fylkesmannen. Formålet med å kreve begjæring fra kun én av partene er å sikre at Fylkesmannen kan vurdere om et ekteskap bør anerkjennes også i de tilfellene partene ikke er enige. På denne måten kan hensynet til den eventuelt svakere part ivaretas. Denne lovendringen vil være dermed være viktig for å styrke utsattes rettigheter knyttet til vern mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold både i Norge og i landet der ekteskapet er inngått.

IMDi støtter forslagene om at parter på visse vilkår kan gifte seg på ny ved manglende annerkjennelse. Retten til å gifte seg på ny uten å oppløse et ekteskap inngått etter utenlandsk rett dersom særlige grunner taler for det, kan for mange utsatte sikre vern mot fortsatt negativ sosial kontroll og æresrelatert vold både i Norge og i landet der ekteskapet er inngått.

Høringsnotatet inneholder også et forslag om å utvide søksmålsfristen for tvangsekteskap fra seks måneder til ett år. IMDi støtter dette forslaget da dette vil styrke rettsikkerheten til utsatte for tvangsekteskap. Dette vil også bidra til vern mot fortsatt negativ sosial kontroll og æresrelatert vold av utsatte.