Høringssvar fra Gatejuristen

Dato: 10.01.2022

Høringsuttalelse fra Gatejuristen til forslag til endringer i gjeldsordningsloven og livsoppholdsforskriften.

Det vises til høringsnotat av 11. oktober 2021. Gatejuristen er et lavterskeltilbud som gir gratis rettshjelp til rusavhengige og tidligere rusavhengige over hele landet. Barnas Jurist gir gratis rettshjelp til barn og unge under 25 år. ID-juristen gir gratis rettshjelp til personer som er utsatt for ID-tyveri og svindel, eller som opplever utfordringer med tilgang til digital identitet. Vedlagt følger en samlet høringsuttalelse til forslag til endringer i gjeldsordningsloven og livsoppholdsforskriften fra Gatejuristen med de underliggende tiltakene Barnas Jurist og ID-juristen, heretter betegnet Gatejuristen.

For øvrig slutter også de øvrige Gatejuristen-kontorene i landet seg til høringsuttalelsen. Disse utgjør Gatejuristen i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand.

I våre konkrete merknader til høringsforslaget vil vi særlig trekke frem forhold som er relevante for målgruppene vi bistår, det vil si barn og unge under 25 år, personer som har eller har hatt utfordringer knyttet til rus, samt personer som er utsatt for ID-tyveri og svindel.

Overordnede synspunkter

Gatejuristen mener overordnet at regjeringens forslag til endringer i gjeldsordningsloven og forskrift om livsopphold ved utleggstrekk og gjeldsordning inneholder en rekke riktige og viktige forbedringer av dagens rettstilstand. Vi støtter departementets vurdering av at gjeldsordningsloven må tilpasses dagens kredittmarked, hvor usikret gjeld med høy rentesats dominerer gjeldsbildet.

Vi mener imidlertid at forslaget på enkelte punkter må gå lenger, slik at flere skyldnere kan få innvilget gjeldsordning. Videre mener vi at det i større grad enn det som er foreslått må legges til rette for at skyldnere settes i stand til å gjennomføre gjeldsordningen, hvilket er til gunst for så vel skyldner som kreditorer og samfunnet ellers. Gatejuristen vil også understreke viktigheten av at barn i størst mulig grad søkes skjermet fra de økonomiske skadevirkningene av at en eller flere foreldre gjennomfører gjeldsordning.

Merknader til de enkelte forslag fra departementet

Til høringsnotatets punkt 4 om vilkår for gjeldsordning

Om forslag til endringer i gjeldsordningsloven § 1-4 annet ledd bokstav a

Gatejuristen mener at det er svært uheldig at gjeldsordningsloven § 1-4 annet ledd bokstav a i dag praktiseres slik at det i realiteten gjelder en «to-årsregel» for å få innvilget gjeldsordning. Gatejuristen støtter høringsuttalelsene til Jussbuss og Gjeldsrådgiver Torleif Kahrs m.fl. om at det skal foretas en individuell og konkret vurdering om hvorvidt gjeldens alder medfører at det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig at skyldner innvilges gjeldsordning. Den skjematiske «vurderingen» av dette momentet som i dag foretas kan ikke videreføres.

Departementet har særlig bedt om høringsinstansenes innspill til tre ulike forslag til endringer i vilkårene for gjeldsordning. Gatejuristen mener at forslag 1 er mest hensiktsmessig. Vi mener at det er vesentlig at man sikrer at gjeldens alder skal inngå i den generelle støtendevurderingen, og ikke tjene som et tilnærmet selvstendig vilkår for å få innvilget gjeldsordning. Departementet skisserer at dette skal søkes klarlagt i forarbeidene. I den forbindelse mener Gatejuristen at det må understrekes i forarbeidene at der skyldners gjeld i hovedsak stammer fra ID-tyveri og svindel, skal gjeldens alder overhodet ikke spille inn som et moment ved støtendevurderingen. Frem til ikrafttredelse av ny finansavtalelov vil det stadig være risiko for at bankkunder som er utsatt for svindel ved låneopptak ansvarliggjøres overfor banken for hele beløpet etter alminnelige erstatningsrettslige prinsipper, og det sier seg selv at det ikke vil være «støtende» at disse svindelofrene innvilges gjeldsordning selv om gjelden er nylig stiftet.

Gatejuristen er bekymret for at forslag 2 om lovfesting av en «ettårsregel» vil resultere i en like skjematisk prosess som etter dagens «to-årsregel». Kombinert med svært lang saksbehandlingstid for åpning av gjeldsordning hos Namsmyndighetene, vil det i så tilfelle stadig ta uforholdsmessig lang tid før skyldnere kan få åpnet gjeldsforhandling. Ettersom en rekke finansinstitusjoner og andre kredittilbydere opererer med en svært høy effektiv rente, medfører den lange ventetiden en vesentlig og unødvendig forverring av skyldners økonomi. Dette er til skade for både skyldner og øvrige kreditorer med lavere rentesats. Hvis departementet likevel velger forslag 2, mener Gatejuristen at det er sentralt at gjeldssituasjonen ved søknadstidspunktet legges til grunn.

Om støtendevurderingen generelt

Gatejuristen mener at det i tillegg til vurderingen av gjeldens alder, er momenter i støtendevurderingen som praktiseres for rigid.

Vi mener det bør vurderes endringer i gjeldsordningsloven § 1-4 annet ledd bokstav b om såkalt «straffegjeld». Gatejuristen forstår at sanering av ubetalt erstatningsgjeld som stammer fra f.eks. voldshendelser, vil kunne stride mot den alminnelige rettsfølelsen. Vi mener likevel at det i større grad enn i dag må foretas en konkret og individuell avveining i hver enkelt sak. Å kategorisk avslå gjeldsordning i saker hvor deler av gjelden stammer fra straffbare handlinger undergraver målsettingen om rehabilitering av straffedømte, herunder tilbakeføring til samfunn- og arbeidsliv. En uhåndterbar gjeldsbyrde utgjør et klart disincentiv mot opparbeidelse av «hvit» inntekt, og øker risikoen for at tidligere innsatte mister motivasjonen de trenger for å få livet på rett kjøl. Dette er til skade for både den tidligere innsatte og samfunnet for øvrig, som risikerer å miste et potensielt produktivt samfunnsmedlem.

På lik linje som for momentet etter gjeldsordningsloven § 1-4 annet ledd bokstav a om alder, bør det klargjøres i forarbeidene at det faktum at gjelden stammer fra straffbare forhold kun er ett av flere momenter i en samlet støtendevurdering, og at det skal foretas en individuell og konkret vurdering. I den forbindelse mener Gatejuristen at det også bør nedfelles at det skal foretas en konkret vurdering av hva slags straffbare forhold gjelden stammer fra, og om det straffbare forholdet har sammenheng med f.eks. psykisk lidelse, spilleavhengighet eller ruslidelse.

Til høringsnotatets punkt 5 om oppheving av krav om bistand ved egenforsøk

Gatejuristen mener at dagens krav til egenforsøk burde oppheves fullstendig, i tråd med den praksisen som er etablert ved Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum.

Departementet legger til grunn at selv med bistand fra økonomisk rådgivning i NAV, oppnår i beste fall kun ca. 7 prosent av skyldnere en frivillig betalingsordning. Det er all grunn til å tro at dette tallet vil være enda lavere når skyldner skal opptre uten bistand fra NAV. Slik vi forstår forslaget, er det tiltenkt at kravet til egenforsøk skal være et snevert unntakstilfelle. Gatejuristen mener at det er mer hensiktsmessig at Namsmyndighetene heller avviser gjeldsordningssøknader der det fremstår åpenbart at skyldner vil kunne oppnå enighet med kreditorene på egenhånd, enten fordi det er tale om beskjedne beløp eller fordi søker oppgir at kreditorfellesskapet har stilt seg positive til gjeldsforhandlinger. Dette vil etter vårt syn effektivisere prosessen til gunst for skyldner, ved at man ungår ressurskrevende og meningsløse egenforsøk, og harmonerer bedre med den tiltenkt økte forvaltningsoppgaven rådgivningstjenesten i NAV skal ha underveis i gjeldsordningsperioden, med tettere oppfølging av skyldnere. Hvis kravet til egenforsøk oppheves, er man sikret en ressursfrigjøring som vil lette oppfyllelsen av den nye oppfølgingsoppgaven.

Til høringsnotatets punkt 6 om preklusivitet

Gatejuristen mener at det er naturlig at kunngjøringer i Norsk Lysningsblad gjøres preklusive for profesjonelle aktører. I alle tilfeller må kunngjøringer ha slik virkning for finans- og inkassoforetak. Det er å forvente at slike aktører følger med i lysingsbladet, og dermed får meldt sine krav rettidig.

Gatejuristen mener imidlertid at det ikke er gitt at det ikke bør kunne stilles samme krav til større, profesjonelle aktører, særlig hvis grunnen til at kravet er på den profesjonelles hånd er at den av kostnadshensyn har unnlatt å oversende kravet til inkasso. Vi deler ikke departementets syn når det på side 37 uttaler at det «ikke er hensiktsmessig at næringsdrivende som ikke driver innkrevingsvirksomhet som profesjon eller privatpersoner, skal rammes av bestemmelsen så lenge kravet ikke er overlatt til en profesjonell innkrever. Andre næringsdrivende … ikke samme oppfordring til å følge med i Norsk Lysingsblad som finansforetak, inkassoforetak mv.». I andre tilfeller enn der årsaken til at kravet ikke er overført til inkasso er at kravshaver har forsøkt å komme til en minnelig løsning med skyldner, for eksempel der det kun er et utslag av bedriftens kostnadsvurderinger, ser ikke Gatejuristen noen grunn til å skille mellom finans- og inkassoforetak og øvrige profesjonelle aktører.

Gatejuristen mener av disse grunner at det bør oppstilles en generell aktsomhetsnorm i lovteksten, hvor vurderingen knyttes til grad av profesjonalitet. Vi foreslår derfor at fristen er preklusive der det er grunn til å forvente at kravshaver, eller den som driver inn kravet for vedkommende, burde oppdaget kunngjøringen. En slik formulering fører etter vårt syn til en hensiktsmessig likebehandling av profesjonelle kravshavere.

Til høringsnotatets punkt 7 om innvilgelse av gjeldsordning mer enn én gang

Gatejuristen mener det er helt nødvendig med en oppmykning av vilkårene for å få innvilget annengangs gjeldsordning. Slik «særlige forhold»-regelen i gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd praktiseres i dag, er det tilnærmet umulig å få innvilget gjeldsordning mer enn én gang. Gatejuristen støtter innspillene fra Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum, Jussbuss og JURK, og mener de får frem de viktigste momentene som belyser behovet for oppmykning.

Departementet ber særlig om innspill til to konkrete forslag. Gatejuristen mener departementet burde vurdere en kombinasjon av de to skisserte alternativene. Vi mener at tidligere gjeldsordning bør gjøres til ett av flere relevante momenter i støtendevurderingen, samtidig som vurderingstemaet presiseres med sikte på å myke opp praksis og sikre en mer enhetlig etterlevelse, slik at flere oppnår annengangs gjeldsordning. Dette vil etter vårt syn tydeliggjøre at tidligere gjeldsordning kun er ett av flere momenter i en helhetsvurdering som skal gjøres individuelt i alle saker, samt at dette momentet ikke veier like tungt som før. I saker hvor andre momenter veier tyngre, som for eksempel velferdshensyn på skyldners side, skal man dermed som hovedregel innvilge søknad om annengangs gjeldsordning. Gitt den strenge praksisen man har operert med til nå, mener vi at det må fremgå svært tydelig av forarbeidene og eventuelle retningslinjer at endringen er ment å utgjøre et vannskille i behandlingen av søknader om annengangs gjeldsordning.

Departementet uttaler at forslaget «kan kombineres med andre regler», og gir som eksempel «en karantene før skyldner kan søke om ny gjeldsordning, for eksempel på ett eller tre år». Hvis forslaget suppleres med en karantene, mener Gatejuristen at en karantenetid på ett år vil være tilstrekkelig.

Til høringsnotatets punkt 8 om digitalisering

Gatejuristen mener at det i utgangspunktet er prisverdig at departementet ønsker å forenkle og tilgjengeliggjøre prosessen rundt gjeldsordning. Dersom digitalisering av kommunikasjonen mellom offentlige aktører og kreditorer kan effektivisere prosessen, er dette fordelaktig. Vi mener likevel at effektivisering ved digitalisering først og fremst bør rette seg mot samhandling mellom det offentlige og profesjonelle aktører. Det er sentralt at skyldnere som enten ikke behersker digitale løsninger eller har et stort veiledningsbehov ivaretas i tilstrekkelig grad. For en skyldner uten tilstrekkelig digital kompetanse vil ikke en chat-bot eller et nettskjema erstatte veiledning gitt i et fysisk møte eller over telefon.

Gatejuristen er skeptisk til at det utarbeides såkalte digitaliseringsvennlige regler, hvor skjønnsmessige vurderinger erstattes av mer presise og kategoriske regler. Vi mener det er svært viktig at det foretas en bred, skjønnsmessig og individuell vurdering av sakens omstendigheter i de konkrete avgjørelsene om hvorvidt det skal innvilges gjeldsordning.

Til høringsnotatets punkt 9 om styrket veiledning og oppfølging av gjeldsordningsskyldnere

Gatejuristen mener det er et klart behov for tettere samarbeid om skyldnere mellom NAV-kontorene og namsmennene. Vi mener det er viktig at skyldnere både får kvalifisert hjelp til å søke gjeldsordning, og deretter gis tett oppfølging mens gjeldsordningen pågår.

Av de to alternativene departementet skisserer, mener vi det fremstår mest hensiktsmessig at Namsfogden varsler NAV-kontoret om alle som søker gjeldsordning, slik at NAV i samråd med skyldner kan vurdere om vedkommende trenger økonomisk rådgivning og/eller oppfølging av sosialfaglig art for å kunne gjennomføre gjeldsordningen. NAV er nærmest til å foreta en slik vurdering, og vi er enig med departementet i at dette gir en hensiktsmessig og klar rollefordeling mellom namsmyndighetene og NAV. Vi forventer at de ressursene som frigjøres i økonomisk rådgivning i NAV som følge av at kravet til egenforsøk oppmykes (eller oppheves), overføres til den styrkede oppfølgingstjenesten som fremover skal tilbys skyldnere.

Departementet ber særlig om høringsinstansenes syn på «hensiktsmessig tidspunkt for veiledning om Nav-kontorets tilbud, praktisk fremgangsmåte, effekt av tiltak mv.». Gatejuristen mener at det vil være hensiktsmessig at Namsmyndighetene varsler NAV-kontoret på et tidligere tidspunkt enn ved innvilgelse av gjeldsordningen. Namsmyndighetene vil i mange tilfelle allerede ved behandling av søknad om gjeldsordning få tilstrekkelig innsikt i skyldners stilling til å vurdere behov for veiledning. Det er gunstig at veiledning og oppfølging fra NAV innledes så tidlig som mulig, slik at skyldner er så godt rustet som mulig til å gjennomføre gjeldsordningen fra dag én. Vedrørende «praktisk fremgangsmåte», mener Gatejuristen at det er viktig at det etableres gode rutiner for samarbeid og informasjonsflyt mellom NAV og Namsmyndighetene. Skyldners saksbehandler i NAV bør ha en informasjonskanal til saksbehandler i Namsfogden, slik at f.eks. endringer i skyldners situasjon som kan innvirke på gjeldsordningen raskt kommuniseres til NAV og Namsmyndighetene, og deretter når ut til alle relevante aktører.

Til høringsnotatets punkt 10 om livsopphold og utbetaling til kreditorene

Overordnet mener Gatejuristen at det er på overtid at livsoppholdssatsene oppjusteres. Nedjusteringen i 2014 førte til flere misligholdte gjeldsordninger. En misligholdt gjeldsordning er ruinerende for skyldner, og samfunnsøkonomisk svært uheldig. Det er uomtvistelig at fattigdom gir dårligere fysisk og psykisk helse, og ved siden av å være uverdig for den som rammes vil det som regel utgjøre en betydelig kostnad for samfunnet. Ved å sørge for at livsoppholdssatsene holder et anstendig nivå vil man istandsette skyldnere til å gjennomføre gjeldsordning, og med det forebygge uheldige konsekvenser for skyldner og samfunnet for øvrig. Gatejuristen ønsker også å understreke at satsene etter livsoppholdsforskriften er veiledende, jf. § 2, og at det i større grad enn det som er tilfelle i dag må foretas en individualisert vurdering av skylders økonomi og utgifter.

Departementet ber om innspill til følgende konkrete forslag:

  • Livsoppholdssatser og barnetillegg er på riktig nivå, og om det bør opprettes en fjerde aldersklasse for barn ("ungdomssats").

Gatejuristen er positiv til en egen «ungdomssats». Vi mener livsoppholdssatsene generelt, og barnetillegget spesielt, må oppjusteres. Barn som vokser opp i fattigdom har dårligere psykisk og fysisk helse, gjør det dårligere på skolen og får dårligere økonomi når de blir voksne. Gatejuristen mener at det er uverdig at barn skal lide for foreldrenes økonomi. Prinsippet om at skyldner i gjeldsordningsperioden skal tilbakebetale så mye gjeld som mulig kan ikke gå på bekostning av barns psykososiale helse, eller forsterke sannsynligheten for å videreføre foreldregenerasjonens dårligere økonomi til barna. Videre vil vi påpeke at norske forbrukslånsbanker hadde en misligholdsandel på 23 pst. ved utgangen av første kvartal 2021, hvilket vitner om en utlånspraksis hvor finansinstitusjoner yter kreditt mot bedre vitende. På samme måte som det er uverdig at barn skal lide for sine foreldres dårlige økonomi, er det uverdig at barn skal vokse opp i fattigdom fordi de indirekte tvinges til å overføre verdier til finansinstitusjoner som har gitt usikret kreditt med svært høy rente til deres foreldre, vel vitende om at det er stor risiko for mislighold og påfølgende økonomiske problemer.

  • Det bør åpnes for avsetning til sparing av et mindre beløp f.eks. kr. 500 per måned for å møte uforutsette utgifter under gjeldsordningen, og evt. hvordan denne avsetningen skal skje i praksis.

Gatejuristen mener det er riktig å åpne for at skyldner kan sette av et månedlig beløp til sparing. Det er viktig at beløpsgrensen ikke settes for lavt. For at det skal ha ønsket effekt, må skyldner kunne sette av nok til at oppsparte midler faktisk kan dekke uforutsette utgifter. Større barnefamilier vil videre ha behov for en større buffer enn et par uten barn. Sparebeløpet må derfor variere etter skyldners familiesituasjon. Gatejuristen mener at et fornuftig utgangspunkt er at skyldner må kunne sette av kr. 1000 kr i måneden per person skyldneren forsørger. Det er også sentralt at skyldner får beholde sparebeløpet når gjeldsordningen er ferdig, slik at motivasjonen for sparingen opprettholdes.

  • Postene helse, strøm, oppvarming og transport bør holdes utenfor standardsatsen og fastsettes individuelt, og om dette bør gjelde både for gjeldsordninger og utleggssaker.

Gatejuristen støtter forslaget. Namsmyndighetene er tettest på skyldnerens økonomiske situasjon, og kan med bedre skjønn fastsette utgiftssatser. Gatejuristen understreker samtidig at det er viktig at det tas høyde for endringer i de (ofte) varierende utgiftspostene det her snakk om. Vi nøyer oss med å vise til den ekstreme variasjonen vi har sett i strømpriser i løpet av 2021.

  • Livsoppholdssatsen for voksne bør inndeles i utgiftskomponenter i henhold til et særskilt utarbeidet budsjett som reguleres årlig sammen med livsoppholdssatsene.

Gatejuristen mener at dersom budsjettet brukes veiledende, slik departementet forutsetter, vil utgiftskomponenter kunne være til hjelp for skyldner. Dersom budsjettet i realiteten vil benyttes som et fastsatt «tak» på hver enkelt utgiftspost, mener Gatejuristen at det vil være uforholdsmessig inngripende for skyldner. Utgiftskomponentene vil i så tilfelle i svært stor grad detaljregulere skyldners økonomiske handlingsrom, og med det skyldners reelle frihet.

  • Om utgiftsfordelingen mellom ektefeller/samboere ved gjeldsordning og utleggstrekk bør reguleres nærmere.

Gatejuristen mener at det klare utgangspunktet skal være at ektefeller ikke holdes ansvarlig for hverandres gjeld. Departementet uttaler selv at skyldners kreditorer ikke kan ha noen berettiget forventing om at gjeld skal betjenes av skyldners ektefelle eller samboer. Denne hovedregelen bør legge klare føringer på hvor mye skyldners partner indirekte kan avkreves til dekning av dennes gjeldsforpliktelser gjennom økt bidrag til husholdets utgifter.

Departementet skisserer to alternative løsninger. Slik vi forstår forslagene vil de slå ulikt ut for skyldnere med ulik inntjening, slik at det første alternativet vil være gunstigere for skyldnere med høy inntekt, mens det andre alternative vil kunne være bedre for skyldnere med lav inntekt. Gatejuristen mener derfor at det i hver enkelt sak må velges den modellen som i størst grad minimerer partnerens indirekte økonomiske bidrag.

Gatejuristen vil bemerke at departementets uttalelser om at dersom skyldners partner har «forbruksgjeld, vil det lettere kunne hevdes at denne må vike for forsørgelse av skyldner» er svært uheldige. Det er uholdbart å moralisere over personer som av ulike årsaker har sett seg nødt til å stifte usikret kreditt. Det kan være en rekke årsaker til dette, for eksempel for å finansiere uforutsette utgifter. At man i større grad skal kunne fravike prinsippet i ekteskapsloven §§ 38 og 40, samt dekningsloven § 2-2, fordi skyldners ektefelles gjeld er av en bestemt art, er åpenbart ikke holdbart.

  • Om behandlingen av ekstra utbetalinger i juni og desember fungerer tilfredsstillende eller om dette bør reguleres, og i så fall på hvilken måte.

Gatejuristen mener at skyldner bør kunne beholde ekstra utbetalinger i forbindelse med feriepenger og halv skatt i desember, for å kompensere for økte utgifter på disse tidspunktene. Dette gjelder særlig dersom skyldner har barn. Lovgiver har valgt å legge feriepenger til sommeren og halv skatt i desember slik at man får utbetalt mer på disse tidspunktene. Disse reglene skal ifølge forarbeidene sikre hensiktsmessig budsjettering for borgere og at ansatte faktisk tar ferie, se for eksempel NOU 1982:12 s. 42. Hensynene bak disse reglene gjelder ikke mindre for de som er underlagt gjeldsordning. Dersom departementet ikke finner å kunne holde hele overskuddet i disse månedene utenfor gjeldsordningen, bes det om at en andel av overskuddet legges inn i livsoppholdssatsene for juli og desember.

Til høringsnotatets punkt 12 om innbetaling av dividende, betalingsplaner mv.

Gatejuristen støtter departementets forslag til en digital løsning som skissert av Skatteetaten. Vi understreker imidlertid at det er en sentral forutsetning at skyldnere som ikke behersker digitale løsninger blir tilstrekkelig ivaretatt.

Gatejuristen mener at det er fordelaktig at betalingsplanene utformes slik at det er så enkelt som mulig for skyldner å følge dem, og støtter derfor departementets forslag om å stramme inn på bruken av dynamiske betalingsplaner. Gatejuristen mener at økonomisk rådgivning i NAV og/eller namsmyndighetene må gi utvidet veiledning til skyldnere som har varierende inntekt, og dynamiske betalingsplaner. Vi viser her til høringsforslagets punkt 9, og de betraktninger som der gjøres om viktigheten av styrket veiledning og oppfølging av skyldnere i gjeldsordning.

Til høringsnotatets punkt 14 om gjeldsordningsperiodens varighet

Gatejuristen støtter innspillet til Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum. Når det gjelder departementets forslag, mener vi det bør lovfestes at gjeldsordningsperioden ikke kan være lengre enn fem år, og at det skal bli lettere å fastsette en kortere gjeldsordningsperiode av sosiale hensyn.

Gatejuristen mener videre at man som hovedregel bør sette gjeldsordningsperioden til maksimum tre år der en betydelig del av gjelden er forbrukskreditt. Utlånsbankene har i mange tilfeller vel vitende satt seg selv i en svært usikker situasjon, og deres manglende kredittvurdering er ofte en bidragsyter til at skyldner ytes kreditt vedkommende er ute av stand til å tilbakebetale. En kortere varighet for gjeldsordning i slike tilfeller vil for det første være til gunst for skyldner, som raskere vil kunne komme seg ut av sitt økonomiske uføre. Foruten å være til stor gunst for skyldners fysiske og mentale helse, vil det videre være samfunnsøkonomisk fordelaktig at skyldner får vende tilbake til en normalisert økonomisk hverdag, og dermed settes i stand til å bidra med nettoinnskudd til velferdsstaten. For det annet vil en kortere maksimalvarighet, forhåpentligvis i kombinasjon med skjerpede aktsomhetsregler i ny finansavtalelov, ha preventiv virkning mot økonomisk rovdrift fra forbrukslånsbanker og andre som illojalt tilbyr usikret kreditt til sine kunder.

Departementet foreslår at det i vurderingen av gjeldsordningsperiodens lengde legges vekt på ventetid hos Namsmyndighetene, særlig hvis ventetiden har nådd ett år. Gatejuristen er enig i dette. Det burde også vurderes om namsmenn med bedre kapasitet kan få overført saker fra de namskontorene med svært store restanser.

Til høringsnotatets punkt 17 om tilsidesettelse av gjeldsordning ("etterperioden")

Gatejuristen mener det er riktig og nødvendig å oppheve regelen om «etterperiode». Gatejuristen er enig med departementet når det uttaler at «etterperioden … kan skape betydelig utrygghet og usikkerhet for skyldneren samtidig som den betyr lite for kreditorene. Regelen kan også sies å uthule det grunnleggende prinsipp i gjeldsordningsloven om at en gjeldsordning skal være et endelig oppgjør. Etterperioden kan dessuten virke sosialt skjevt ved at den er lett å omgå for ressurssterke personer som kjenner regelverket eller har tilgang til juridisk ekspertise».

På denne bakgrunn er det klart at regelen om «etterperioden» i gjeldsordningsloven § 6-2 fjerde ledd må oppheves.

Forslag til endringer som ikke er inntatt i høringsforslaget

Forholdet mellom ny finansavtalelov § 5-4 og gjeldsordningsloven § 4-8 i

Gatejuristen mener det er beklagelig at departementet ikke har fulgt opp innspillet fra Jussbuss om nødvendige endringer i gjeldsordningsloven § 4-8 bokstav i) som følge av vedtakelsen av ny finansavtalelov. I ny finansavtalelov § 5-4 vil en avslagsplikt avløse frarådingsplikten etter gjeldende lov. Kredittyter kan etter denne regelen ikke inngå kredittavtale med forbrukerkunder som på grunnlag av kredittvurderingen sannsynligvis ikke har tilstrekkelig kredittevne til å oppfylle forpliktelsen. Manglende overholdelse av avslagsplikten har privatrettslig virkning, ved at kundens forpliktelser etter avtalen kan lempes så langt det er rimelig, jf. § 5-5 annet ledd.

Det er naturlig at denne innskjerpingen knyttes opp mot regelen om lavere dekningsgrad i gjeldsordningsloven § 4-8. Dersom det ikke gjøres nødvendige endringer i § 4-8 vil kreditor, der kunden ikke gjør gjeldende lempingskrav ved brudd på av avslagsplikten, og kravet misligholdes, kunne oppnå urettmessig god dekning hvis ikke misligholdet var «åpenbart». Dette gir svært dårlig sammenheng mellom reglene, og er i utakt med den innskjerpingen av bankenes aktsomhetsplikt ved kredittytelse avslagsplikten er et uttrykk for, se blant annet Prop. 92 LS (2019-2020) punkt 34.5. Ved en slik rettstilstand risikerer man at krav som ville blitt lempet dersom skyldner angrep det, gis like god dekning i gjeldsordningen som øvrige, legitime krav. Det vil være uheldig hvis den skjerpede plikten til å vurdere skyldnerens betalingsevne ikke får virkning inn i en eventuell gjeldsordning, særlig med tanke på at det i mange tilfeller er nettopp utstrakt, uforsvarlig kredittytelse som har foranlediget skyldnerens økonomiske uføre.

Rettferdsvederlag og andre kommunale erstatningsordninger

Gatejuristen bistår en rekke personer som søker rettferdsvederlag og andre kommunale erstatningsordninger som tar sikte på å bøte for tapt barndom, kritikkverdige forhold i barnevernsinstitusjon eller fosterhjem, mangelfull skolegang mv. Formålet med rettferdsvederlag er å gi et plaster på såret for urett fra det offentlige. Det er ikke en ordinær erstatningsordning, og de som mottar rettferdsvederlag har ofte små utsikter til å motta erstatning ellers for de skadene de er påført.

Det er uavklart om skyldnere i dag får beholde rettferdsvederlag som utbetales under gjennomføring av gjeldsordning. Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum informerte Gatejuristen i 2019 om at de erfarer at kreditorer ofte lar skyldnere beholde rettferdsvederlaget på grunn av dets spesielle karakter. De viste også til to avgjørelser fra Oslo byfogdembete, begge med saksnummer 13-006277, hvor sterke rimelighetshensyn førte til at skyldner fikk beholde rettferdsvederlaget.

Gatejuristen mener at den forståelse som er lagt til grunn i Oslo byfogdembete må lovfestes, slik at det klargjøres at engangsutbetalinger i form av rettferdsvederlag og kommunale erstatningsordninger som tar sikte på å bøte for urett fra det offentlige, holdes utenfor gjeldsordning. Gatejuristen mener at det vil være svært uheldig om slike særegne erstatningsutbetalinger, som skal bøte for offentlig omsorgssvikt, «forsvinner» i en gjeldsordning.