Høringssvar fra Kommunene Ålesund, Sula, Giske, Sykkylven-Stranda, Ørsta- Volda og Hareid, som har et interkommunalt tjenestetilbud for kommunene Hareid, Herøy, Sande, Ulstein og Vanylven.

Dato: 07.01.2022

Vi viser til høringsnotat publisert 11.10.2021 av Barne- og familiedepartementet.

Vedlagt innspill er sammenfattet av gjeldsrådgiverne i kommunene Ålesund, Sula, Giske, Sykkylven-Stranda, Ørsta- Volda og Hareid, som har et interkommunalt tjenestetilbud for kommunene Hareid, Herøy, Sande, Ulstein og Vanylven.

1. Innspill til høringsnotat

Økonomisk rådgivning i kommunene er i dag et satsingsområde i arbeidet med å forebygge og avhjelpe økonomiske- og sosiale problemer, og skal bidra til at skyldner på sikt blir selvhjulpen. Dette er en kommunal tjeneste som er obligatorisk og som skal være en del av en minimumsløsning i et NAV-kontor. Det foreligger per i dag store regionale forskjeller i tilbudet. Utfallet av rådgivningen kan ha enorme konsekvenser for skyldner, og dennes familie, og NAV kontor med få saker og lite mengdetrening vil da potensielt ha et dårligere utgangspunkt for å yte en tilfredsstillende tjeneste.

Det er ikke fastsatt noen konkrete rammer for hva den økonomiske rådgivningen i NAV skal inneholde, annet enn at det skal være et «tilfredsstillende» og «forsvarlig» tilbud. Kommunen er dermed prisgitt gjeldsrådgiverens engasjement, kapasitet og fagkunnskaper.

På lik linje med at flere namsembeter har samlokalisert saksbehandlingen av gjeldsordninger, har NAV anledning til å inngå interkommunale samarbeid om økonomisk råd og veiledning. Interkommunale samarbeid kan bidra til et større fagmiljø og redusere sårbarheten i utøvelsen av tjenesten for den enkelte kommune. Det vil også sikre bedre opplæring både av eksisterende rådgivere og nyansatte. Man vil også se stordriftsfordeler rundt forebyggende arbeid da undervisningsopplegg ikke trenger å utarbeides av flere kontor, og erfaring fra kommunenes øvrige hjelpeapparat vil komme flere til gode. Stordriftsfordelene vil også gjøre seg gjeldende for mindre kontor da man har et større fagmiljø og mer kompetanse å lene seg på, noe som vil kunne medføre kortere saksbehandlingstid og større effektiviteten i den enkelte sak. Erfaringsvis har det imidlertid vist seg å være liten vilje i kommunene til å få i stand dette, mye på bakgrunn av prioriteringene i kommunalbudsjettene i den enkelte kommune.

Vedlagt følger våre innspill til høringsnotatet.

1.1 Nylig stiftet gjeld

Vi viser til høringsnotatets kapittel 4.

Der gjeldsordningsloven kun viser til at hoveddelen av gjelden ikke må være nylig stiftet, så har forarbeidene nevnt at bestemmelsen «klart bør komme til anvendelse dersom størstedelen av gjelden er opptatt de seneste to år». Denne presiseringen har dog blitt praktisert som en fast regel, uten at relevante mothensyn er vurdert i tilstrekkelig grad.

I Ålesund har Namsfogden også i lang tid operert med 3 år, på bakgrunn av en kjennelse i tingretten, helt uten at saken er vurdert utover andelen nystiftet gjeld. Etter samarbeidsmøter har imidlertid det lokale namsapparatet myknet noe opp, samtidig som man opplever 2årsregelen som er terskel for hvorvidt gjeldsordning skal vurderes.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på følgende forslag:

1. Bestemmelsen om nylig stiftet gjeld oppheves, og det nedfelles i forarbeidene at forholdet skal inngå i den generelle støtendevurderingen hvor også skyldnerens situasjon ellers, herunder behovet for gjeldsordning, skal trekkes inn. Gjeldens alder skal tillegges noe mindre vekt enn i dag.

Vi finner det positivt at det åpnes for en mer helhetlig vurdering av skyldners situasjon, hvor behov for gjeldsordning/rehabiliteringshensyn kas tas med som en del av støtendevurderingen.

Vi er dog uenige i å oppheve kravet om nylig stiftet gjeld helt. På mange måter synes vi at dagens regel om at gjelden ikke skal være stiftet de to siste årene fungerer greit, og man kan i større grad se om skyldner har rukket å endre sitt forbruksmønster.
Dersom denne referansen fjernes helt vil det potensielt føre til mindre forutsigbarhet for skyldnere som skal søke, og da igjen et større press på namsmannen.

2. Regelen om nylig stiftet gjeld beholdes med den endring at halvparten av gjelden ikke må være stiftet det siste året før søknad om gjeldsforhandling fremsettes.

Vi kan ikke se at det vil være hensiktsmessig å redusere perioden fra to til ett år.

En slik endring vil potensielt føre til at det blir enklere for skyldnere med liten gjeldsbyrde, mens de med stor gjeldsbyrde vil oppfylle kravet, samtidig som søknaden blir stanset ved støtendevurderingen.

3. Det skal legges større vekt på mengden, og mindre vekt på andelen nystiftet gjeld.

Ved en slik endring beholder man referansen til nystiftet gjeld, samtidig som at den tillegges mindre vekt. Det kan slå ut veldig forskjellig og vil på mange måter virke mindre forutsigbart for skyldnere som vurderer om de skal sende inn en søknad om gjeldsforhandling.


Konklusjon:

Vi mener ingen av de tre alternativene er ønskelige, slik de er formulert over.

Vi er positive til at regelen slik den praktiseres i dag mykes opp, slik at det kan foretas en helhetlig vurdering av skyldners situasjon, sett opp mot støtendekriteriet. Det bør også inngå i vurderingen typen gjeld som er nylig stiftet, slik at man kan skille ut de som har kontroll på den daglige økonomien, eventuelt de som har havnet i økonomisk uføre på grunn av store trekk som ikke er blitt påklaget, fra de som fremdeles sliter med daglig økonomi og løpende disponering av inntekter.

På den måten åpnes det for mer individuelle vurderinger og det kan i større grad tas hensyn til at skyldners gjeld ikke reelt sett er ny (gjentagende opplån for å dekke eldre gjeld), eller om skyldner kan klandres for gjeldssituasjonen (ID-tyveri, svindel eller andre forhold utenfor skyldners kontroll). Vi mener det er viktig at praksis endres, slik at det ikke nødvendigvis blir slavisk beregning av hvor stor andel av gjelden som er innenfor og utenfor 2 år.


Alle innspillene vil uansett være avhengig av den fremtidige rettspraksisen.


Sidekommentar til notatet: Vi finner det uheldig at ikke alle profesjonelle aktører klarer å rapportere inn korrekt stiftelsesdato ved oversendelse av kravsoversikter.
Det bør legges press på disse til å få lagt inn korrekt dato, dersom dette i større grad skal tas med inn i vurderingen. Det vil da ikke være nok å vise til at det er mer enn to år siden saken ble sendt til inkasso og at kravet i realiteten er eldre.

1.2 Egenforsøket i NAV bortfaller

Vi viser til høringsnotatets kapittel 5.

Departementet ber om høringsinstansenes forslag om å oppheve kravet om at NAV skal bistå ved egenforsøk.

Av høringsnotatet fremgår det flere innspill om at egenforsøket i NAV bør bortfalle da det belaster den økonomiske rådgivningstjenesten uforholdsmessig mye sett i forhold til resultatene som oppnås, og at dette byr på unødige forsinkelser og dobbeltarbeid. Dette kan vi isolert sett være enig i, men i et mer begrenset omfang enn det departementet legger til grunn. Vi kan ikke se at en opphevelse av regelen om egenforsøket i NAV vil føre til at betydelige ressurser vil bli frigjort til andre oppgaver. En kompetent gjeldsrådgiver i NAV vil raskt kunne avdekke om utenrettslige forhandlinger vil føre frem. Om så ikke er tilfelle kan saken raskt sendes videre til namsmannen for søknad om offentlig gjeldsforhandling, om vilkårene for dette er oppfylt. NAV kan da bistå skyldner med å fremsette en godt opplyst søknad, slik at namsmannen raskt kan komme i gang med den videre saksgangen.

At NAV ikke oppnår en utenrettslig løsning i flere saker skyldes for øvrig forhold hos enkelte kreditorer og inkassoselskap, i tillegg til ulikt tjenestetilbud i de enkelte kommunene. Vi har tiltro til at en endring i inkassoloven vil kunne medføre økt velvilje til utenrettslige løsninger i et større antall saker.

Gjeldsordningsskyldnere har ofte sammensatte utfordringer som i stor grad avdekkes under det utenrettslige forarbeidet hos NAV. Disse utfordringene bør tas tak i før man eventuelt begir seg inn i en offentlig gjeldsordning. Ved at egenforsøket i NAV bortfaller kan det bli vanskelig å avdekke disse utfordringene og kreve mer forarbeid av namsmannen. Vi mener at dette igjen kan medføre økt belastning på namsapparatet, og potensielt en større andel av misligholdte gjeldsordninger.

Videre anses det som nyttig at en skyldner som potensielt skal ha økonomisk -og sosialfaglig oppfølging gjennom en gjeldsordning allerede har vært innom NAV-kontoret. Vi vil også anta at NAV har bedre forutsetning for å koble på andre instanser der hvor dette er hensiktsmessig for skyldner.

På bakgrunn av ovenstående er vi uenig i at egenforsøket i NAV bør oppheves fullstendig. Vi mener lovteksten bør oppfordre til, men ikke pålegge, kontakt med den kommunale rådgivningstjenesten i forkant av søknaden. Det bør også settes inn tiltak i alle kommunene for å få et godt samarbeid mellom NAV og namsapparatet.

1.3 Preklusjon

Vi viser til høringsnotatets kapittel 6.

Vi støtter forslaget om å gjøre kravsanmeldelsen preklusiv for profesjonelle kreditorer.

Dette vil redusere antall endringssaker og gi en lavere belastning på namsmannen i form av endringssaker på bakgrunn av uteglemte krav. Det skal forventes av profesjonelle kreditorer og oppkrevere har et egnet system som følger opp inkassosaker rettidig.

Skatteetaten, NAV Innkreving, Statens Innkrevingssentral, Lånekassen og Husbanken bør være ansett som profesjonelle aktører, og dermed omfatte forslaget.

1.4 Annengangs gjeldsordning

Vi viser til høringsnotatets kapittel 7.

Vi støtter departementets alternativ til forslag 1 hvor det fremdeles er tydelig at man kun kan oppnå gjeldsordning en gang, men at man søker å myke opp praksis rundt vurderingen «særegne forhold» noe.

Det bør også vurderes å skrive noe i forarbeidene om en konkret tidsperiode som bør ha gått siden forrige gjeldsordning, eksempelvis 10 år.

1.5 Digitalisering

Vi viser til høringsnotatets kapittel 8.

Det vil være en stor fordel med muligheten for digital søknad om offentlig gjeldsforhandling, og at gjeldsordningsloven legger opp til muligheten for elektronisk søknad. En datadrevet tilnærming og bruk av stordata i denne prosessen vil effektivisere både søknadsprosessen og behandlingen av søknaden. I dag lagres mye data i ulike databaser. Disse er ikke nødvendigvis koblet sammen. Ved å koble denne dataen sammen, og gjenbruke informasjon, kan all nødvendig dokumentasjon innhentes svært sømløst.

En datadrevet tilnærming kan også benyttes i arbeidet med endringssaker. Ved endring i eksempelvis inntekt, mottatt arv, antall mindreårige barn og sivilstand kan det automatisk gå ut varsel til personer med gjeldsordning med påminnelse om at kreditorene skal informeres om endring i økonomisk situasjon.

Man kan videre også benytte prediktive analyser av stordata til å forutse hvor mange gjeldsordningssøknader det vil bli fremover, og vite hvem som kan ha behov for forebyggende bistand fra eksempelvis NAV. Digitaliseringen kan dermed bidra til store samfunnsøkonomiske fordeler både for brukere og til å sikre riktig arbeidsstyrke på riktig sted, til riktig tid.

Viktig at det også tilrettelegges på en god måte for de som, av ulike årsaker, ikke er digitale.

1.6 Økonomisk råd og veiledning fra NAV for å gjennomføre gjeldsordning

Vi viser til høringsnotatets kapittel 9.

Departementet foreslår at NAV får et større ansvar for å tilby personer med offentlig gjeldsordning sosialfaglig oppfølging og økonomisk rådgivning gjennom gjeldsordningsperioden.

Det er liten tvil om at flere som går inn i en offentlig gjeldsordning vil ha god nytte av sosialfaglig oppfølging gjennom gjeldsordningsperioden. Vi opplever imidlertid allerede sprengt kapasitet og lite vilje i den enkelte kommune til å øke ressursene til tjenesten.

Det forutsettes at resursene til oppfølging av gjeldsordningsskyldnere allerede eksisterer i det jevne NAV-kontor. Dette er ikke alltid tilfellet. Avhengig av hvor stor oppfølgning som er tiltenkt bør det vurderes å sikre øremerkede ressurser til dette, ellers vil oppfølging fort kunne bli bortprioritert mot andre oppgaver og resultatet blir da for enkelte kommuner, en enda svakere tjeneste.

I den grad man skal følge opp skyldnere under gjeldsordning bør dette være et tilbud til dem som av ulike årsaker ikke har forutsetning for å overholde et budsjett, men som er samtykkekompetente (rusmisbrukere, eldre, andre med kognitive vansker).

Her bør frivillig forvaltning også vurderes, i de kommunene som tilbyr dette, samt vergemålsordningen. Frivillig forvaltning er heller ikke et godt alternativ dersom det reelt sett er behov for så tett oppfølging at økonomisk verge ville vært et bedre alternativ. For å få tilbud om økonomisk verge må det foreligge en diagnose. Det bør søkes mulig å endre dette kriteriet og argumentere for at det er behov for økonomisk verge gjennom en gjeldsordning. De svakeste brukerne kan ellers risikere å falle mellom flere stoler og resultere i diskriminering av en del sårbare grupper fra å få reell tilgang til «godet gjeldsordning».

Målet må være at flest mulig gjeldsordninger blir gjennomført etter avtalen og samtidig sikre at den enkelte skyldner tilegnet seg relevant kunnskap for å bli i stand til å håndtere sin privatøkonomi i etterkant av gjeldsordningen uten tilbakefall av gjeldsproblemer.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på følgende forslag:

1. Namsmannen vurderer hvorvidt bruker kan ha behov for oppfølgning.

2. Namsmannen varsler NAV-kontoret om alle som har fått gjeldsordning.

Alternativ 1:

Vi mener namsmannen har kompetanse til å ta en vurdering av skyldners behov for eventuell sosialfaglig oppfølgning. Vi merker dette allerede i praksis, da vi stadig får tips om brukere som vil kunne ha behov for bistand med sin gjeldsordning.

Vi er uenig i at namsmannen skal kunne sette som vilkår at skyldner må søke økonomisk rådgivning i NAV før åpning av offentlig gjeldsforhandling. Tjenesten NAV yter er frivillig, og det virker mot sin hensikt å pålegge tjenesten. Ved at det oppleves som tvang er sannsynligheten for at skyldner følger opp mindre.

Det spekuleres at et slikt vilkår kan få en uheldig praksis og hvor kreditorer setter som krav for sin aksept at skyldner skal få oppfølgning, uten at det finnes noen konkret plan over hva som skal inngå i en slik oppfølgning.

Vi har dog vurdert at det kan være hensiktsmessig at gjeldsrådgiver kan få være med på innledende samtaler hos namsmannen, dersom skyldner ønsker det (for eksempel krysser av for at de ønsker at NAV skal være tilstede/yte bistand under ordning på søknadsskjemaet). På den måten kan det sammen vurderes behov/tiltak, samtidig som man får opprettet kontakt med skyldner, dersom disse ikke har vært innom NAV tidligere.

Alternativ 2:

Vi mener det er lite hensiktsmessig å henvise alle som får innvilget gjeldsordning til NAV for samtale/vurdering. Dette kan føre til flere «unødvendige» samtaler dersom skyldner har kontroll, og det vil kanskje føre til vanskeligere samarbeid under gjeldsordningen ved behov.

Vi mener at vurdering om behov for bistand bør tas før en gjeldsordning kommer på plass.

Vi stiller oss dog positive til et scenario hvor namsmannen sender ut oversikt over de som har fått gjeldsordning slik at det eksempelvis kan sendes ut informasjon om rådgivningstjenesten i NAV, og at skyldner kan kontakte NAV ved behov for bistand.

1.7 Innspill til avsetninger gjennom gjeldsordningen

Vi viser til høringsnotatets kapittel 10.

1. Livsoppholdssatser og barnetillegg er på riktig nivå, og om det bør opprettes en fjerde aldersklasse for barn ("ungdomssats").

Vi er positive til at det opprettes en fjerde aldersklasse for barn («ungdomssats»). I høringsnotatet vises det til en ekstra klasse fra 15 år og opp; det stiller spørsmål om klassene kanskje bør justeres og om 15 år blir noe sent (basert på at overgang fra barneskole til ungdomsskole ofte oppleves som en kritisk overgang).

Hvorvidt livsoppholdssatser og barnetillegg er på riktig nivå vil i stor grad måtte sees opp mot eventuelle andre endringer i gjeldsordningsloven. Vi har derfor ikke tatt noen konkret stilling til satsene.

2. Det bør åpnes for avsetning til sparing av et mindre beløp f.eks. kr. 500 per måned for å møte uforutsette utgifter under gjeldsordningen, og ev. hvordan denne avsetningen skal skje i praksis.

Vi har kommet til at vi ikke ønsker at det åpnes for en lovregulert avsetning til sparing.

Der vi anser at dette kan være fornuftig og at det kan være god læring i å sette av til sparing, så tror vi at det heller vil føre til merarbeid og endringer under en gjeldsordning avhengig om avsetningen skal kunne benyttes fritt av skyldner. Dersom det må avklares med NAV/Namsmann i forkant av bruk, om det skal trekkes og settes på låst konto, om eventuelt overskudd tilfaller kreditorene ved endt ordning eller om det tilfaller skyldner.

3. Postene helse, strøm, oppvarming og transport bør holdes utenfor standardsatsen og fastsettes individuelt. Dette bør gjelde både for gjeldsordninger og utleggssaker.

Vi finner det hensiktsmessig å skille strøm ut av livsoppholdet, da dette er en utgiftspost som er veldig variabel.

Helse og transport anses det som hensiktsmessig at ligger inne, med mulighet til å oversende dokumentasjon dersom det er behov for ekstra avsetninger.

4. Livsoppholdssatsen for voksne bør inndeles i utgiftskomponenter i henhold til et særskilt utarbeidet budsjett som reguleres årlig sammen med livsoppholdssatsene.

Vi ønsker i utgangspunktet ikke at livsoppholdssatsen inndeles i utgiftskomponenter. Der vi ser mange fordeler ved å ha en klar oversikt som kan brukes på hver enkelt post som referanse (som for eksempel SIFO sitt referansebudsjett), så fryktes det at en slik oversikt vil bli brukt som en fasit fremfor som referanse.

5. Om utgiftsfordelingen mellom ektefeller/samboere ved gjeldsordning og utleggstrekk bør reguleres nærmere.

Vi mener at utgiftsfordeling mellom ektefeller/samboere ikke bør reguleres.
Det finnes tilfeller hvor det kan være riktig å skjevdele utgifter, men dette bør heller være et forhandlingsmoment mellom kreditorer og skyldnere.

En slik forutsetning kan føre til unødig press på forhold som potensielt allerede er ustabile på grunn av ene partens gjeldssituasjon.

6. Om behandlingen av ekstra utbetalinger i juni og desember fungerer tilfredsstillende eller om dette bør reguleres, og i så fall på hvilken måte.

Vi er positive til at ekstra utbetalinger i juni og desember bør kunne beholdes av skyldner. Vi tenker en slik løsning vil være bedre rustet til å dekke inn manglende dividende/uventede utgifter, samt at det tar høyde for at dette er perioder hvor det generelt blir brukt noe mer enn resten av året.

Vi mener dette vil være et bedre tiltak enn å endre livsoppholdssatsene, eller åpne for sparing av et mindre beløp.

1.8 Dynamiske betalingsplaner

Vi viser til høringsnotatets kapittel 12.

Vi mener primært at bruken av dynamiske modeller bør begrenses til saker hvor statiske betalingsplaner er uegnet. Fordelingen av dividende bør forenkles, både av hensyn til skyldner, men også for NAV og kreditorenes oppfølgingsmulighet.

Sekundært er vi åpne for at denne type løsning kan benyttes dersom skyldner finner det mer hensiktsmessig – at dette er et valg skyldner får.

Bør dividenden tvangsinnfordres ved at det legges inn trekk i skyldners inntekt?

Vi ser både fordeler og ulemper ved en slik løsning; ved inndriving kan man forhindre en del mislighold og skyldner vil kunne disponere fritt det som står igjen på konto.

Ulempen er at det gir veldig lite læring og lite fleksibilitet dersom det finnes behov for å sette av til (godkjente) uventede utgifter.

Etter en helhetlig vurdering finner vi at det vil være mest hensiktsmessig og effektivt at det legges ned sikringstrekk gjennom hele gjeldsordningsperioden. Vi mener videre at bruken av dynamiske betalingsplaner skal begrenses til de saker hvor det er mest hensiktsmessig. Det bør da fremkomme bakgrunnen for denne vurderingen i forslag til offentlig gjeldsordning slik at kreditorene eventuelt kan påklage denne beslutningen.

Uavhengig bør det føres digitalt eller fysisk budsjett for skyldnere med gjeldsordning, da det vil føre til kontroll og eierskap av egen sak.

1.9 Gjeldsordningsperiodens lengde

Vi viser til høringsnotatets kapittel 14.

En offentlig gjeldsordning er et gode hvor skyldner, nesten alltid, får slettet gjeld etter gjeldsordningsperiodens utløp. Kreditten som slettes var gjerne ment nedbetalt over mange år. At denne blir slettet langt tidligere enn den opprinnelige betalingsplanen la opp til, kan bidra til å svekke den alminnelige betalingsmoral.

Samtidig ser vi at i enkelte saker er det en urimelig oppofrelse å stå i en gjeldsordning over flere år. Enkelte inkassoselskap er også raske med å be om forlengelse av perioden utover 5 år for å imøtekomme ulike oppfatninger av støtende forhold, samtidig som de sjelden er tilbøyelige til å akseptere en kortere periode.

Vi opplever at den største belastningen for en skyldner er tiden fra «korthuset kollapser» til det er på plass en varig løsning som gir en ordnet avvikling av gjelden. Denne perioden oppleves unødig lang for mange, både perioden de må vente før gjelden er gammel nok og deretter saksbehandlingstiden hos namsmannen.

Etter en helhetlig vurdering mener vi at en gjeldsordningsperiode normalt bør være over fem år men at det bør være enklere å få gjennomslag for en kortere periode i flere saker, eksempelvis dersom skyldner har fordelt sitt overskudd etter dekningsloven §2-7, 4. ledd over en lengre periode.

1.10 Akkord i gjeldsordning

Vi viser til høringsnotatets kapittel 15.

Vi mener at det bør settes inn tiltak som i større grad muliggjør utenrettslige avtaler om akkordoppgjør, fremfor å belaste namsapparatet unødig med denne typen løsningsforslag.

1.11 Etterperiode etter gjeldsordning

Vi viser til høringsnotatets kapittel 17.

Etterperioden er vanskelig å følge opp fra kreditorsiden, bidrar til usikkerhet hos skyldner og kan være vanskelig for ressurssvake å forholde seg til, og således igjen bidrar til økt sosial ulikhet.

Vi mener at regelen om etterperiode bør tas helt ut av loven.