Høringssvar fra Aleneforeldreforeningen

Dato: 10.01.2022

Aleneforeldreforeningens høringssvar til Forslag til endringer i gjeldsordningsloven og livsoppholdsforskriften.

Aleneforeldreforeningen (AFFO) er en landsomfattende interesse- og medlemsorganisasjon for foreldre som ikke bor sammen og barn av disse. AFFOs hovedmålsetting er å bedre barns oppvekst og levekår, via foreldrestøttende arbeid, både økonomisk og sosialt. Vi viser til høringsnotat datert 11. oktober 2021 fra Barne- og familiedepartementet om forslag til endringer i gjeldsordningsloven og livsoppholdsforskriften.

Bakgrunn

Barne- og familiedepartementet har bedt om synspunkter og innspill til forslag til endringer i gjeldsordningsloven. Vi har sendt forespørsel til våre medlemmer og fått innspill fra disse, for å være trygge på at vårt høringssvar samsvarer med våre medlemmers synspunkter på endringer i loven. Dessverre ser vi at vår målgruppe stadig oftere havner i økonomisk uføre og har behov for hjelp til å rydde opp i dette.

Generelle tilbakemeldinger om høringsnotatets hovedinnhold

At departementet ønsker å legge til rette for en mer effektiv saksbehandling støttes på det sterkeste. Ved å enklere og raskere kunne tilby en gjeldsordning vil mye psykisk belastning kunne unngås og dette mener vi vil ha en stor samfunnsøkonomisk betydning. Mange som sliter økonomisk sliter tilsvarende med store psykiske helseproblemer som en følge av dette.

Vi støtter også at egenforsøk kun skal kunne kreves i unntakstilfeller da vi ser at for de fleste fører ikke egenforsøk frem, og at det kan være vanskelig å utføre dette grunnet skam og psykiske belastninger ved å ha kommet i et økonomisk uføre.

At Namsmennene i større grad skal forplikte seg til å veilede ser vi på som positivt og vi mener at NAV må pålegges av Namsmennene å bistå oppfølging der dette ansees som nødvendig. I dag opplever mange at de får liten oppfølging underveis i gjeldsordninger og at det eksisterer for liten kunnskap hos økonomiske rådgivere på Nav i forhold til problematikken og følgene av denne. Oppfølging er, og bør være, en viktig del av en gjeldsordning slik at man i større grad kan avverge tilsvarende problematikk etter endt forløp.

At regelen om at gjeldsordning kun kan oppnås en gang i livet skal kunne fravikes i noe større utstrekning og at det skal legges mindre vekt på gjeldens alder i forbindelse med gjeldsordning støttes også. Hovedfokuset bør ligge på å hjelpe til der man ser at det er lite trolig at det løser seg ved eget initiativ fra skyldneren. Uheldige situasjoner som å miste lønnet arbeid, havne i samlivsbrudd etc. kan føre til økonomisk uføre uavhengig av om en har fått innvilget gjeldsordning tidligere. Bruk av skjønn ved saksbehandling vil være sentralt på dette punktet, dette gjelder også bestemmelsen om at mer enn halvparten av gjelden ikke må være opparbeidet de siste to årene. Unødig ventetid for skyldneren kan lage mer problemer for både denne og samfunnet.

Vi støtter at den såkalte etterperioden oppheves. Vi mener at det er straff nok i seg selv å ha overholdt/gjennomført en gjeldsordning med kyndig veiledning fra enten Namsmennene eller NAV.

Vi stiller oss absolutt positive til at departementet ønsker å se på muligheten for å opprette ytterligere en aldersklasse med tanke på barnetillegget. Det er hevet over enhver tvil at det er mer kostbart med en 17-åring enn en 11-åring i husholdningen. Erfaringsmessig ser vi at det er de eldste barna som lider mest under familiens dårlige økonomi. Vi mener i tillegg at det bør være helt klart at ungdommens egeninntekt/oppsparte midler og barnetrygden skal holdes utenfor inntekstberegningen.

Det bør åpnes opp for at skyldnere skal kunne sette til side et lite månedlig beløp til sparing, eks.vis kr 500,- pr. mnd. Dette er hensiktsmessig i forhold til å oppmuntre til langsiktig økonomisk tenkning for skyldneren, både i forhold til å føle mer økonomisk mestring samt kunne opparbeide en bufferkonto til uventede utgifter som at en vaskemaskin må erstattes eller lignende. I tillegg mener vi at dette kan bidra til færre endringer i saker grunnet uforutsette utgifter, noe som vil frigjøre ressurser hos Namsmennene.

Aleneforeldreforeningen støtter at postene helse, strøm, oppvarming og transport skal holdes utenfor standardsatsen og fastsettes individuelt, og at dette bør gjelde både for gjeldsordninger og utleggssaker. Vi støtter SF sitt utspill om at tannhelse bør inkluderes i posten helse.

Departementet foreslår at livsoppholdssatsen inndeles i utgiftskomponenter i henhold til et særskilt utarbeidet budsjett som reguleres årlig sammen med livsoppholdssatsene. Hva som skal ligge i utgiftskomponentene er for oss noe uklart og må defineres ytterligere fra departementets side.

Aleneforeldreforeningen erfarer at mange av våre medlemmer jobber i lavtlønnede yrker og med redusert arbeidstid/deltid. Hvor vidt en person er i arbeid og/eller avhengig av stønader bør også vurderes i regnestykket ved gjeldsordninger. Vi mener at det alltid bør lønne seg å jobbe , og ved økt innsats i arbeidslivet bør man ikke straffes ved at mer av beløpet trekkes dersom man får en fot innenfor arbeidslivet etter å ha stått utenfor.

I henhold til utgiftsfordelingen mellom ektefeller/samboere ved gjeldsordning og utleggstrekk mener vi at den part som ikke er involvert skal unngå unødig økonomisk straff. Vi støtter Spillavhengighet Norge sitt innspill om at ved samlivsbrudd kan tidligere ektefelle/samboer oppleve å måtte gjennomføre gjeldsordning selv om skyldner ikke lenger er en del av familien, noe som straffer en uskyldig part.

Aleneforeldreforeningen mener at ekstrautbetalinger og skattefritt beløp bør beholdes av skyldner og ikke være en del av gjeldsordningen. Det er viktig for den psykiske helsen å kunne ha mulighet til å reise på ferie og å feire jul, delta i bursdager etc. som andre i samfunnet, til tross for gjeldsordning.

Aleneforeldreforeningen

v/politisk leder

Cathrine Austrheim