Høringssvar fra Domstoladministrasjonen

Dato: 10.01.2022

Det vises til Barne- og familiedepartementets (heretter BFD) høringsnotat 11. oktober 2021, med frist for uttalelse til 10. januar 2022.

Domstoladministrasjonen (heretter DA) har merknader til høringsnotatets kapittel 8 om digitalisering, kapittel 16 om overføring av kompetanse fra tingrett til namsmann i enkelte saker og kapittel 18 om økonomiske og administrative konsekvenser for domstolene.

Kapittel 8 Digitalisering

Domstoladministrasjonen støtter alle grep som legger til rette for digitalisering. Vi ser ikke at det er behov for umiddelbare tilpasninger i eksisterende systemer som følge av det som foreslås.

Domstoladministrasjonen er enig med departementet i at det er ønskelig å utforme regelverket slik at det legger til rette for digitalisering av prosessen i gjeldsordningssaker. Vi er også enige i departementets vurdering av at den generelle hjemmelen for elektronisk kommunikasjon til og fra domstolene jf. domstolloven § 197 a, vil gjelde også på dette saksområdet. Vi slutter oss til vurderingen av at det i dag ikke foreligger noen rettslige hinder for at namsmannen, skyldnere eller fordringshavere kan kommunisere elektronisk med domstolene i gjeldsordningssaker, så lenge det tilbys en betryggende teknisk løsning.

En elektronisk kommunikasjonsløsning mellom domstolene og namsmannen vil forenkle arbeidsprosessene både hos namsmannen og hos domstolene, og vil gi ytterligere gevinster hvis informasjonen mellom virksomhetene utveksles i strukturert form. Utvikling av en slik kommunikasjonsløsning mellom domstolene og namsmannen vil imidlertid kreve betydelige ressurser, og vil forutsette at det gjennom økonomiske bevilgninger gis rom for en slik satsing. Det vil også kreve ressurser å åpne for digital kommunikasjon mellom skyldnere og fordringshavere i gjeldsordningssaker og domstolene.

Kapittel 16 En enklere og mer effektiv behandling av endringssaker

DA er positiv til alle endringer som er motivert i bedre ressurs- og tidsutnyttelse for domstolene og aktørene (skyldnerne og kreditorene). Forutsetningen er at det ikke går på bekostning av rettssikkerheten og realisering av lovens formål. Domstolene og DA er også opptatt av å rendyrke den dømmende virksomheten, herunder å være kontrollinstans overfor forvaltningen.

Vi antar at namsmennene er godt faglig kompetent til å behandle og avgjøre gjeldsordningssaker. Namsmannen har også bistands- og veiledningsansvaret overfor de som søker eller har gjeldsordning.

DA har ingen innvendinger til at namsmannens kompetanse utvides som beskrevet i høringsnotatet. Namsmannens avgjørelser kan bringes inn til rettslig prøving ved klage til tingretten.

Kapittel 18 Økonomiske og administrative konsekvenser – 18.3 Tingretten

Departementet antar at forslaget i kapittel 16 vil innebære en del ressursbesparelse for domstolene. Videre antas at bedre veiledning og oppfølgning av skyldnere vil gi en positiv effekt ved at det blir færre opphevelsessaker for tingrettene.

Hva som er «kurante» endringssaker som «har liten økonomisk betydning» eller som «ikke er til skade for kreditorene» er upresise avgrensninger. Det kan gi ulik tolkning og praksis og dermed risiko for at tingrettene kan få flere endrings/omgjøringssaker, ikke færre, slik departementet antar. Dette er de mest arbeidsomme gjeldsordningssakene tingrettene har til behandling, og er dermed også et ressursspørsmål.

Hvis vi legger departementets antakelse om at endringene vil gi færre oppgaver totalt sett for tingrettene til grunn, er det ikke nødvendigvis slik at det i seg selv vil gi gevinstuttak i den enkelte domstol i form av frigjøring av ressurser. Det har sammenheng med at antallet saker er spredt utover landet på mange tingretter. Bortsett fra enkelte tingretter som har flest saker, vil nok muligheten for den enkelte tingretten til å ta ut effektiviseringsgevinster være begrenset.

Robert Envik

seksjonssjef

Domstoladministrasjonen