Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 123130

Dato: 03.01.2022

Jeg viser til det som står på nettside for innsending av høringssvar, at privatpersoner kan sende inn anonyme høringssvar. Jeg vil benytte meg av den retten til å svare anonymt. Men hvis dere trenger eller ønsker en referanse til mitt svar, kan dere for eksempel referere til en person som har fått avslag på andre gangs gjeldsordning.

Jeg har hatt gjeldsordning før. Gjeldsordningen ble opphevet på grunn av at det sviktet med betalingene. Jeg har søkt og fått avslag på søknad om gjeldsordning for andre gang. Situasjonen min er slik at hvis jeg ikke får noen ny gjeldsordning, vil gjelden øke for hver måned.

Ut fra min situasjon har jeg noe å si til kapittel 7 i høringsutkastet. Der fokuseres det en del på hvorfor man har kommet i en situasjon som gjør det nødvendig med en ny gjeldsordning. Ut fra det vil forslag 1 være en god måte å fange opp situasjoner som den jeg er i. Når det har gått en viss tid, vil det forhåpentligvis bli mindre støtende å få gjeldsordning en gang til. Dermed vil det være en sikkerhetsventil for å unngå at noen blir værende i en uløselig gjeldssituasjon resten av livet. Det å ikke ha fått til gjeldsordning én gang, bør ikke gjøre at man aldri mer får den løsningen som gjeldsordning kan være eneste mulighet for å få til.

I kapittel 7 i høringsnotatet snakkes det også en del om årsaken til at man har fått gjeldsproblemer som gjør det nødvendig med en ny gjeldsordning. Årsaker er viktige. Likevel mener jeg at det også bør ses på hvilke endringer en person har gjort i sitt liv, som kan gjøre det sannsynlig at gjeldsordningen vil gå bedre neste gang.

I mitt tilfelle dominerte rusmisbruket mitt liv så mye at jeg ikke hadde kapasitet igjen til å konsentrere meg om gjeldsordningen. Rusmisbruket beslagla også alle midlene som skulle vært betalt i gjeldsordningen. I dag er situasjonen en helt annen. Jeg har vært rusfri i 3 ½ år, og ville i dag klart å betale det jeg skulle i gjeldsordningen. Dette er mine ord, men virkeligheten for meg og mange andre. Dette får betydning både for hva som skal til for å få gjeldsordning første gang, og mulighetene for å gjeldsordning en gang til.

Når det gjelder muligheten for å få gjeldsordning en gang til, bør det nettopp legges vekt på slike positive forandringer som jeg beskriver her. Det bør finnes frem til måter å sannsynliggjøre at slike forandringer virkelig har skjedd, slik at det ikke blir opp til hva hver enkelt selv sier, eventuelt med støtte fra personer rundt.

Departementet er også opptatt av gjeldsordning for første gang for personer som har en vanskelig livssituasjon. Det spørres om namsfogden skal gis hjemmel til å sette som vilkår at man søker økonomisk rådgivning hos nav. For å være ærlig ville ikke det ha hjulpet noe særlig i min situasjon om jeg hadde gått til NAV og fått bekreftelse på at jeg hadde søkt eller mottatt økonomisk rådgivning. I stedet burde det vært anledning til å kreve endringer i folks liv. For eksempel overfor en aktiv rusmisbruker, må man nesten regne med at vedkommende vil svikte når det gjelder å betale og eller gjennomføre en gjeldsordning. Da bør man kanskje gå mer i retning av å se på hvordan stabiliteten er rundt personen. Det igjen kan si noe om muligheten til å klare å stå i en gjeldsordning. Men bare å sette som vilkår at personen skal ha søkt økonomisk rådgivning hos NAV, blir for knapt.

Det spørres også om namsfogden skal få mulighet til å ha trekk i inntekt gjennom hele gjeldsordning. Med stor sikkerhet ville dette ha reddet min gjeldsordning. Frivillighet er et viktig prinsipp. Men igjen med utgangspunkt i min erfaring med et rusmisbruk som dominerer alt, så troe jeg at man må se på muligheten får at man gir fra seg litt frihet når man først søker en gjeldsordning. Det å søke gjeldsordning vil jo i seg selv uansett vært frivillig fortsatt.

I et rehabiliteringsløp, for eksempel med en situasjon med rusmisbruk ser vi av og til at gjeldsordning pushes på den som skal rehabiliteres. Ikke minst er det personer i hjelpeapparatet i rusomsorgen som til tider kan være ganske ivrige for å få i gang en gjeldsordning. Når gjeldsordning kommer i stand på denne måten har det ikke sammenheng med hvor moden personen er for gjeldsordning. Å gå inn i en gjeldsordning for tidlig på denne måten gir en stor risiko for at det går galt med gjeldsordningen. Derfor må det være større fokus på gjeldsordning som et langsiktig tiltak, noe personen kan ha tenke på at kan bli aktuelt senere.

I utgangspunktet burde namsmannen hatt mulighet til å nekte gjeldsordning som en person ikke er moden for. Det som blir utfordrende er å vite eksakt når en person er i en slik situasjon, og når en person faktisk burde fått gjeldsordning.

Det burde vært mulighet for namsmannen til å gi avslag på gjeldsordning, ikke denne gang ut fra støtendevurdering, men på grunnlag av at det kan være godt synlig at en person har en adferd som med stor sannsynlighet vil føre til at en gjeldsordning blir misligholdt. For eksempel kan en person søke gjeldsordning med mange ubetalte regninger til lege og andre ting. Hadde det da gått an om namsmannen kunne hatt anledning til å gi avslag på gjeldsordning nå, men bestemme at personen kan komme tilbake etter en viss tid hvor det ikke kommer nye ubetalte regninger?

Det er ikke mulig å finne en metode som med sikkerhet vil luke ut de som ikke er modne for gjeldsordning, og ikke bør ha det nå. Likevel ser vi i dag at mange personer ledes inn i gjeldsordning på tross av sikre tegn på at det vil gå galt med gjeldsordning. Da bør det være uendelig mye bedre med en ikke 100% sikker metode for å sikre at gjeldsordningen vil gå greit, enn som i dag å gi gjeldsordning til personer man med sikkerhet vet vil misligholde gjeldsordningen.

I forhold til det å la NAV få ansvaret for å hjelpe i slike situasjoner, er det viktig at ansvaret for endringen ligger hos personen. Likevel må NAV sitt tilbud om økonomisk rådgivning være en viktig del av dette. Men fremfor at saken sendes over til NAV, bør heller namsmannen kunne si til personen hvilke endringer denne må gjøre. Så kan namsmannen samtidig si til personen at hjelp til dette kan man få hos NAV. Med en slik metode er det grunn til å håpe at rådgivningen hos NAV vil bli mye mer effektiv. For da er det personen selv som ber om hjelp til konkrete ting. Først da kan NAV i samarbeid med den det gjelder bli enige om tiltak utenom selve rådgivningen som forvaltning, vergemål osv.

Når det gjelder gjeldsordning flere ganger er det klart at det er nødvendig at de som låner ut penger, ikke skal risikere å miste kravene sine i en gjeldsordning. Men for eksempel i min sak, er kreditorenes tap allerede et faktum. Mine innbetalinger dekker ikke en gang rentene. Dermed kan en gjeldsordning for andre gang eller mer være en måte å rydde opp i tapssituasjoner som allerede er et faktum.

Det har jo også kommet lover og regler som skal sikre at folk ikke får mer lån enn det de klarer og betale, og som sier at kravene kan bli redusert hvis det gis lån til en person som ikke klarer å betale det lånet som er gitt. Å få gjeldsordning, også flere ganger, må ses i sammenheng med dette. Det viktige er at kreditorene blir mer forsiktige med det å låne ut for mye til personer. Dermed er det ikke sikkert at det er bare gjeldsordningsloven, eventuelt med mulighet for gjeldsordning flere ganger, som vil være en slik demper i kredittmarkedet. Dermed må altså gjeldsordningsloven ses i sammenheng med andre lover og regler som skal sikre at folk kommer i uhåndterlige gjeldssituasjoner. Det bør gjøre det mulig å se mindre streng på det å gi gjeldsordning flere ganger, selv om gjeldsordning flere ganger sikkert også vil vise seg som et ris bak speilet for kreditorer som kanskje ellers ville lånt ut for høye beløp. Men kanskje et slikt ris bak speilet vil være et gode?