Høringssvar fra Namsfogden i Bergen

Dato: 17.12.2021

Innspill – Forslag til endringer i gjeldsordningsloven og livsoppholdsforskriften

Vest politidistrikt

Det vises til departementets Høringsnotat 11.10.21, og påfølgende frist for felles høringssvar for politietaten fra Politidirektoratet 25.10.21.

Innledning

Forslaget til endringer i gjeldsordningsloven og livsoppholdsforskriften tar sikte på en tilpasning av regelverket til dagens situasjon og teknologiske utvikling, og legger til rette for teknologinøytralitet med sikte på ytterligere digitalisering i tiden fremover.

Departementet peker i sin invitasjon særlig på forenkling av prosessregler i forbindelse med fastsettelse av en gjeldsordning, behandlingen av endringssaker, klargjøring av i dag uregulerte problemstillinger for en mer enhetlig praksis, kreditorers dekningsgrad, sosialfaglige råd og veiledning ovenfor skyldnere, samt et enklere og mer forståelig regelverk og offentlig ressursbruk.

Det er et behov for tilpasninger i regelverket som kan gjøre det enklere å gjennomføre gjeldsordninger og det er i tillegg en målsetning å styrke veilednings- og oppfølgingstilbudet for skyldnere med gjeldsordning.

Formålet

Vest politidistrikt forstår formålet som en forenklet og mer enhetlig behandling av søknader som gjelder gjeldsforhandlinger. Dette vil kunne bidra til større forståelse og bedre rettssikkerhet for de som ender opp med en gjeldsordning, noe som igjen vil kunne føre til bedre gjennomføringsevne og et høyere antall gjennomførte gjeldsordninger.

Videre forstår vi formålet med en tilpasning av livsoppholdet som en tilpasning av behov som gjør seg gjeldende ved gjennomføringen av de gjeldsordningsavtaler som fremforhandles.

Tilrettelegging for teknologinøytralitet oppfattes som et nødvendig skritt både i forhold til den generelle samfunnsutviklingen, behovet fra publikum, og som et skritt for å kunne øre rettssikkerhet og effektivitet i den sivile rettspleie.

Behovet

Behovet for en revisjon vises i første rekke ved den til dels lave kjennskapen til mulighetene ved offentlig gjeldsordning i samfunnet generelt, og også den til dels ulike forståelsen og oppfølgingen innkomne søknader hos de ulike namsdistriktene. Vest PD er også av oppfatning av at mye av ressursbruken ved behandling av gjeldsordningssaker blir brukt på relativt få og spesifikke områder som bolig- og endringssaker, noe som i stor grad vil kunne forenkles ved en slik revisjon som Departementet her tar sikte på. Dette vil føre til at namsmannen får bedret kapasitet ved søknadstidspunktet og i forhandlingsperioden, som må anses å være namsmannens primæroppgave. I tillegg vil slike tiltak kunne øke andelen av gjeldsordninger som blir gjennomført.

Det oppleves i forhold til teknologinøytralitet og økt effektivisering som relevant å nevne at dagens saksbehandlingssystem (SIAN) oppfattes som utdatert og ineffektivt, selv om dette ikke faller innenfor revisjonen av lovteksten. Et nytt og forbedret saksbehandlingssystem og en digitalisering med større samhandling mellom både oppgaver og etater oppleves imidlertid å være høyst nødvendig om man skal få til en ønsket effektivisering. Dette kan med fordel tilpasses lovrevisjonen i både tid og prosess.

Vedrørende punkt 4 om endring av vilkår for gjeldsordning

Departementet ber om høringsinstansenes syn på endring av betydningen av gjeldens alder ved støtendevurderingen etter gol. § 1-4 annet ledd bokstav a.

Ved vurdering av om det er støtende å åpne for gjeldsforhandlinger er det etter loven et moment hvorvidt gjelden er nylig stiftet. I følge forarbeidene og praksis er gjelden nylig stiftet dersom den er stiftet innen to år før søknad om gjeldsordning. Til tross for at loven helt tydelig legger opp til at nylig stiftet gjeld skal inngå i en helhetsvurdering av hvorvidt det er støtende å åpne for gjeldsforhandlinger, er vår erfaring at to-års regelen nærmest praktiseres som et vilkår.

Det er behov for en oppmyking av praktiseringen av regelen, da den i dag fremstår for rigid. Dette har blant annet rammet skyldnere i namsdistrikt med lang saksbehandlingstid særlig hardt, da disse har kunnet risikere å få avslag på søknader som har stått i kø i 12-18 måneder fordi gjelden var å anse som nylig stiftet på søknadstidspunktet.

Vest PD mener at forslagets alternativ nr. 1 vil være den beste løsningen. Med en slik endring fjernes et konkret skjæringspunkt for hva som skal anses som støtende og gjeldens alder, mengde og andel kan trekkes inn i en helhetsvurdering slik bestemmelsen ellers legger opp til. Samtidig videreføres formålet med regelen, som blant annet er å forhindre at det oppnås gjeldsordning med påfølgende sletting av gjeld kort tid etter for eksempel betydelige låneopptak, ved at det inntas i helhetsvurderingen.

Forslagets alternativ nr. 2 vil potensielt skape samme problematikk som den eksisterende regelen, da den statuerer et konkret skjæringspunkt for hva som skal regnes som nylig stiftet gjeld. Dersom ønske er et større fokus på en helhetsvurdering, er dette knapt et alternativ. Alternativ nr. 3 gir anvisning på en vurdering som kan legges inn i helhetsvurderingen under alternativ 1, men vil ikke løse dagens problematikk alene.

Vedrørende punkt 5 om oppheving av krav om egenforsøk gjennom NAV

Begrunnelsen for egenforsøket var et ønske om å unngå gjeldsordningssaker i tilfeller hvor skyldneren har mulighet til å komme frem til en løsning med kreditorene på egen hånd, og på denne måten begrense søknader til namsmannen.

Oppheving av egenforsøk gjennom NAV vil kunne resultere i økt saksmengde hos namsmennene, ettersom NAVs funksjon har vært utsiling av saker før det når namsmannens bord. Når tall fra NAV viser at egenforsøket i liten grad fører til utenrettslige ordninger og sakene i hovedsak havner hos namsmennene til slutt, har ikke kravet til egenforsøk gjennom NAV stor praktisk betydning og er heller ikke nødvendig for å ivareta formålet med gjeldsordningsloven.

Dersom kravet om egenforsøk gjennom NAV oppheves, vil det imidlertid ikke innebære en lemping av skyldners ansvar for medvirkning til sakens opplysning. Søker vil måtte innhente dokumenter og fremlegge de opplysninger som namsmannen krever for å behandle søknaden. I den grad søker har behov for bistand til dette, vil det være en klar forutsetning at denne oppgaven tilfaller NAV som tilbyder av økonomisk og sosialfaglig bistand. Dette vil bidra til en utsiling av saker før de oversendes namsmannen og at sakene som overføres til namsmannen vil være bedre dokumentert og oversiktlige, men søker vil slippe en trenering av prosessen gjennom et påkrevd egenforsøk som i de fleste tilfeller ikke fører frem.

Ved å beholde et krav om egenforsøk i gol. § 1-3 for de enkleste og mest oversiktlige sakene, vil skyldnere som har økonomiske og sosiale forutsetninger for å forhandle med kreditorene sine, ha en klar oppfordring til å forsøke utenrettslige ordninger fremfor å søke offentlig gjeldsordning. Vår erfaring er imidlertid at kreditorene stiller seg negativt til forslag til utenrettslige ordninger som fremmes av skyldner selv.

I lys av overnevnte stiller Vest PD seg positiv til opphevelse av egenforsøk.

Vedrørende punkt 6 om preklusjon ved kunngjøring og anmeldelse av krav

Vest PD tiltrer departementets forslag om preklusivitet ved kunngjøring og anmeldelse av krav og viser til innspill ved revisjon av gjeldsordningsloven 15.01.20.

Vest PD bemerker at likhetshensyn klart taler for at forslaget også omfatter offentlige kreditorer og innkrevere, ettersom disse er profesjonelle parter som det må kunne forventes at kan innføre interne prosesser og melde inn sine krav rettidig, på lik linje med øvrige profesjonelle parter som regelen er ment å omfatte.

Formålet med endringen er å effektivisere gjeldsordningsprosessen og redusere mengden endringssaker som utelatte krav utgjør og arbeidsbelastningen det medfører for namsmennene. For at regelen skal bli så effektiv som mulig, er det en forutsetning at den omfatter samtlige kreditorer som det kan forventes at følger med på utlysinger og melder inn krav. Vest PD ser ingen åpenbare grunner til at offentlige kreditorer og innkrevere ikke skal omfattes.

Vedrørende punkt 7 om adgang til gjeldsordning mer enn én gang

Vest PD er enig i at adgangen til å få gjeldsordning mer enn én gang bør praktiseres strengt. Formålet med og hensynene bak gjeldsordningsloven kan imidlertid gjøre seg gjeldende selv om en skyldner har hatt gjeldsordning tidligere. Det er derfor ikke gode grunner for at det skal være mye høyere terskel for å oppnå gjeldsordning flere ganger dersom vilkårene for å få gjeldsordning er oppfylt.

Vest PD mener at en regel som skissert i forslag 1 vil være den mest hensiktsmessige dersom målet er å myke opp den eksisterende praksisene.

Etter nåværende praksis er hovedregelen at skyldner ikke skal få gjeldsordning flere ganger, og det må vises til tungtveiende grunner for å kunne passere en streng unntaksregel. Ved å innføre tidligere oppnådd gjeldsordning som et moment i en helhetsvurdering av hvorvidt det er støtende å åpne for gjeldsforhandlinger, vil ikke skyldner starte i tung motbakke. Man snur på denne måten vurderingen som gjøres, slik at det er avslaget som må begrunnes og ikke åpning av gjeldsforhandlinger slik som dagens praksis tilsier. Det er Vest PDs oppfatning at en slik vurdering vil være bedre i tråd med gjeldsordningslovens formål.

Vedrørende punkt 8 om digitalisering

Digitalisering av søknadsprosessen i gjeldsordningssaker og digital kunngjøring av åpning av gjeldsforhandlinger vil etter høringsinstansens vurdering bidra til en mer tilgjengelig, lettvint og effektiv prosess.

Vest PD er klar over at høringsnotatet kun gjelder forslag til regelverksendringer, og det vesentlige i denne runden vil derfor være å sørge for et teknologinøytralt regelverk hvor flest mulig hindre for digitalisering søkes fjernet.

Vest PD ser det imidlertid også som særdeles viktig at grunnlaget som legges i et digitaliseringsvennlig regelverk videreføres med oppfølging av de tydelige innspillene i høringsrunden omkring digitale verktøy, bedre informasjonsflyt og elektronisk kommunikasjon mellom de involverte aktørene.

Det vil være positivt å videreføre målene for Digital agenda for Norge og eRegelprosjektet, slik at digital signatur i økende grad er mulig og tilstrekkelig.

I forhold til digitale tjenester og verktøy, digital kommunikasjon og digital søknad om gjeldsordning vil Vest PD ta til orde for å se hen til de vellykkete eksemplene på digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor som nevnt i høringsnotatet, og samtidig føye til Husbanken som en aktør å se til.

For publikum vil det viktigste tiltaket være en digital portal med informasjon, veiledning og digital kommunikasjon med nødvendige aktører. Portalen bør være sikret med for eksempel BankId e.l., og bør legge til rette for at sikker kommunikasjon, innhenting av relevant dokumentasjon og søknadsprosess med utgangspunkt i portalen kan foretas av publikum på egenhånd.

Publikumsportalen bør utformes på en slik måte at denne på en enkel og sikker måte digitalt kan kommunisere med offentlige aktører og andre relevante parter, slik at nødvendige og allerede tilgjengelige opplysninger kan hentes eller gis tilgang til av publikum selv. På denne måten kan man tenke seg at publikumsportalen kommuniserer med både offentlige aktører og inkassobransjen slik at opplysninger som allerede eksisterer digitalt kan bli tilgjengelige for behandlende myndighet uten å gå den tunge omveien om henvendelser med den enkelte aktør og eventuelt utskrift fra ett system og (manuell) innføring i et annet.

En slik portal som nevnt ovenfor vil i seg selv gi en stor effektiviseringsgevinst, men dette bør også følges opp av et nytt saksbehandlingssystem for sivil rettspleie som kan motta kommunikasjonen fra publikumsportalen via sikker digital kommunikasjon.

Vest PD tiltrer for øvrig departementets forslag til å en digital søknadsprosess, samt digital kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon slik det formuleres i endringsforslaget.

Vedrørende punkt 9 om veiledning og oppfølging av skyldner i gjeldsordningsperioden

Vest PD vil understreke at vi ser behovet for oppfølging av skyldner under gjeldsordningsperioden, og vil gjerne se at dette tilbudet styrkes for de skyldnere som ønsker å benytte seg av det.

Vi vil påpeke at gjeldsordningen er en frivillig ordning som det legges opp til at skyldner skal administrere på egenhånd, med det formål å få kontroll over sin egen økonomi. For mange vil det være utfordrende å stå i en gjeldsordning alene med de forpliktelsene som en gjeldsordning innebærer, og ikke alle får innvilget økonomisk verge selv om dette er ønskelig både fra skyldners og andre parters side. For slike tilfeller burde et tilbud om veiledning og oppfølging i større grad være en reell mulighet. Det er imidlertid avgjørende at det ikke legges opp til et regelverk hvor den enkelte skyldner blir pålagt oppfølging, da det ikke er alle som har behov for det og ressursene blir dårlig utnyttet om de må brukes på skyldnere som ikke har behov for eller ønsker oppfølging. Hvilke konsekvenser det medfører for skyldner dersom pålegg om oppfølging ikke blir oppfylt vil også være en problemstilling.

Vest PD anser tilbudet om oppfølging av skyldner i gjeldsordningsperioden som en problemstilling som gjelder ressurser og kapasitet, da den etaten som får ansvar for oppfølging vil ha behov for mer ressurser for å kunne styrke kapasiteten til gjennomføring av oppfølging. Vi mener at oppfølging av skyldnere i en gjeldsordning burde legges til NAV da oppgaven er bedre i tråd med de hjelpetilbud NAV tilbyr, mens namsmannens ressurser bør benyttes til å behandle og få i stand gjeldsordninger for flest mulig. Uavhengig av hvor ansvaret for oppfølging plasseres, må det følge med økte ressurser.

Vedrørende punkt 10 om livsopphold og utbetaling til kreditorene

Ungdomssats

En forutsetning for gjennomføring av en gjeldsordning er at skyldner får beholde midler til nødvendig underhold av seg selv og de skyldner har forsørgelsesplikt for. Vest PD stiller seg derfor positiv til en egen sats for aldersgruppen 15 år og oppover, da utgiftene til denne aldersgruppen er større.

Avsetning til sparing

Hva gjelder avsetning til sparing i gjeldsordningen, er dette noe som potensielt kan redusere antall endringssaker, men det er Vest PDs mening at dette ikke burde innlemmes i gjeldsordningen.

Utgangspunktet er at livsoppholdssatsen skal dekke skyldners nødvendige utgifter for å leve en nøktern tilværelse og er det et overskudd i skyldners økonomi skal dette tilfalle kreditorene. Om det innføres avsetning til sparing, kreves det at beløpet spesifiseres og skilles ut fra livsoppholdet, helst bør beløpet avsettes på en egen konto hver måned og øremerkes uforutsette utgifter. Dette forutsetter at skyldner har kontroll og oversikt og at alle uforutsette utgifter dokumenteres og utgiftsføres mot beløpet på kontoen.

Namsfogden anser løsningen som problematisk av to grunner:

Dersom beløpet ikke består ved endt gjeldsordning og det ikke kan dokumenters nødvendige utgifter, er spørsmålet om avtalen skal anses som misligholdt og gir grunnlag for oppheving. Hvis ja, har man i mange tilfeller lagt opp til økt mislighold, da ikke alle skyldnere har forutsetning for å ha en slik kontroll og oversikt som regelen krever. Det vil også være vanskelig for NAV eller namsmannen å følge opp etterlevelse av en slik regel. Hvis nei, har man i praksis gitt skyldner et økt livsopphold som kan brukes slik skyldner ønsker uten konsekvenser.

Dersom et oppspart beløp etter endt gjeldsordning skal beholdes av skyldner selv, vil dette stride med utgangspunktet om at alt overskudd skal gå til kreditorene og skyldner kun skal beholde det som er nødvendig for å gjennomføre gjeldsordningen. Sletting av all resterende gjeld burde være motivasjon nok for å gjennomføre en gjeldsordning og det hypotetiske sparebeløpet burde være et beløp som tilfaller kreditorene.

Strøm og inndeling av utgiftskomponenter

Vest PD er i utgangspunktet kritisk til en inndeling av utgiftskomponenter i livsoppholdssatsen, og mener at en fastsatt livsoppholdssats skal dekke nødvendige utgifter som skyldner disponerer på en slik måte de selv måtte ønske.

Det har derimot likevel gode grunner for seg å skille strøm fra livsoppholdssatsen. Strøm er en utgift som har store svingninger gjennom året, i motsetning til andre komponenter i livsoppholdssatsen som må anses som relativt stabile og forutsigbare. Ved å skille ut strøm, vil man slippe problematikken med at livsoppholdet ikke strekker til i de månedene hvor strømutgiften er særdeles høy. Vi ser imidlertid at det bør utarbeides et tak for hvor mye som kan avsettes til strøm i henhold til nødvendighet, slik at ikke avsetning til strøm blir ubegrenset.

Det vises også til at både NAV og SIFO opererer med livsoppholdssats uten strøm, og for en mer enhetlig praksis og bedre forståelse for publikum vil det derfor også være fornuftig at man gjør det samme i gjeldsordningsinstituttet.

Utgiftsfordeling mellom ektefeller/samboere

Utgiftsfordeling mellom ektefeller eller samboere beror på en skjønnsmessig vurdering hvor mange momenter er involvert, og det er vanskelig å regulere en slik vurdering. Rettspraksis gir en del veiledning, og det er Vest PDs oppfatning er at den praksisen som er etablert fungerer.

Ekstra utbetalinger i juni og desember

Igjen vil Vest PD fremheve fordelen med en dynamisk avtale i gjeldsordningen. Ved bruk av dynamiske avtaler, vil høyere inntekter i form av feriepengeutbetalinger i juni og halv skatt i desember bli fanget opp og det vil settes av et høyere beløp til kreditorene i disse månedene. Skyldner har dermed et fast beløp å forholde seg til uavhengig av den varierende utbetalingen, og vil lettere kunne forholde seg til avtalens gjeldende vilkår for livsopphold og utgiftsføring.

Vedrørende punkt 11 om solidargjeld og sameie i bolig

Vest PD tiltrer departementets forslag til endring av gol § 4-8 første ledd bokstav a og § 7-2 første ledd slik det formuleres i endringsforslaget.

Vedrørende punkt 12 om innbetaling av dividende og betalingsplaner

Vest PD mener dynamiske betalingsplaner er en klar fordel for gjeldsordningsskyldner og at dette derfor bør gjøres til ny hovedmal, og viser for øvrig til eget innspill ved revisjon av gjeldsordningsloven 15.01.20 som er gjengitt i departementets forslag.

Vedrørende punkt 13 om skyldnere med næringsgjeld

Departementet mener det har gode grunner for seg å se nærmere på om den strenge avgrensingen mot aktive næringsdrivende bør opprettholdes og om det eventuelt bør innføres egne regler som medfører at en virksomhet kan drives videre samtidig som det etableres en ordning for gjelden.

Gjeldsordningsloven hindrer i dag aktive næringsdrivende med en betydelig andel næringsgjeld fra å kunne oppnå gjeldsordning etter gol § 1-2. Bakgrunnen for dette er å forhindre at næringsvirksomhet som ikke er levedyktig skal kunne fortsette drift under en gjeldsordning. Muligheten for skyldner å få kontroll på sin økonomi veier tungt.

I de tilfeller næringsvirksomheten er levedyktig og kan fortsette en sunn drift og skyldner kan betjene sine økonomiske forpliktelser, vil det være i samfunnets, skyldners og kreditorenes interesse at næringsvirksomheten ikke avvikles. Samtidig vil muligheten for et forenklet oppgjør med kreditorene i de tilfeller av forbigående betalingsproblemer (slik som under koronapandemien) styrke oppfordringen til å starte nye bedrifter, slik Sverige har lagt vekt på.

Vest PD mener at disse hensyn er søkt ivaretatt gjennom reglene om gjeldsforhandling i konkursloven. Det er imidlertid uheldig at personlige næringsdrivende i praksis havner utenfor.

Vest PD har visse betenkeligheter hva gjelder namsmannens kompetanse og ressurser ved eventuell behandling av saker som omfatter fortsatt drift av næringsvirksomhet. Etter reglene i konkursloven opprettes det en gjeldsnemnd som skal ivareta blant annet berørte arbeidstakere og en revisor som skal gjennomgå skyldners regnskap og forretningsførsel. Det bes om at namsmannens kompetanse og ressurser tas med i vurderingen dersom drift av næringsvirksomhet skal inntas i gjeldsordningsloven.

Vedrørende punkt 14 om gjeldsordningsperiodens lengde

Vest PD stiller seg positiv til at det skal bli lettere å fastsette en kortere gjeldsordningsperioder i visse tilfeller, slik departementet foreslår.

En gjeldsordningsperiode på 5 år er etter vår vurdering et rimelig resultat av en avveiing av hensyn og interesser. Vår erfaring er imidlertid at gjeldsordningene som vedtas oftere har lengre perioder enn 5 år enn det som er tilfelle for kortere gjeldsordningsperioder. En naturlig forståelse av ordlyden i gol § 5-2 tilsier at terskelen for å få kortere eller lengre gjeldsordningsperiode enn normalperioden på 5 år er den samme. I praksis er det derimot altså en klar vridning mot lengre perioder.

I saker hvor skyldner har overskudd og skal betjene sine kreditorer i gjeldsordningsperioden, er det rimelig at skyldner gjennomfører minimum normalperioden på 5 år, ettersom skyldner oppnår sletting av gjeld. Det stiller seg annerledes i de tilfeller det er klart at skyldner ikke er eller vil komme i overskudd i en gjeldsordningsperiode. I saker hvor skyldnere har faste inntekter som pensjon og varig uførhetstrygd hvor det ikke er utsikt til forbedret inntekt, vil ikke en kortere gjeldsordningsperioden stride med gjeldsordningsinstituttets formål og hensyn.

Vest PD stiller seg med dette positiv til de endringer som departementet fremlegger i sitt forslag.

Vedrørende punkt 15 om oppgjør ved innbetaling av engangsbeløp

En gjeldsordning slik den er ment å gjennomføres etter gjeldende regelverk, tar utgangspunkt i skyldners betalingsevne ved inngangen av gjeldsordningen, med mulighet for justeringer ved reduksjon eller bortfall av inntekt o.l. Et oppgjør ved engangsbetaling fjerner denne fleksibiliteten for tilpasning for fordringshaverne, men gir skyldner mulighet til å gjøre opp for seg på et tidligere og få kontroll over økonomien. Vest PD vi imidlertid påpeke at bestemmelsen forutsetter at man enten kvalifiserer til lån eller mottar forskudd på arv, gave fra tredjepart eller lignende. Ikke alle har denne muligheten, hvilket resulterer i et skille mellom de som kan gjennomføre oppgjør med engangsbeløp og de som må stå ut gjeldsordningsperioden. Men denne forutsetningen vil en slik regel forskjellsbehandle ulike grupper skyldnere.

Dersom en slik regel skal iverksettes, vil alternativ 1 være best i tråd med prinsippet om å betale etter evne, samt fordele risikoen for tap ved uforutsatte inntektsendringer. Skyldner betaler og kreditor mottar det som er forutsatt. Det tas ikke hensyn til reduksjon eller bortfall av inntekt og skyldner bærer risikoen for dette. Det tas heller ikke hensyn til inntektsøkning eller arv, gaver eller gevinst og kreditor bærer risikoen for dette.

For å unngå at en bestemmelse forskjellsbehandler skyldnere, vil vi ikke anbefale løsningen i alternativ 2 da den ikke tar hensyn til skyldners betjeningsevne. Det vil utelukkende være skyldnere med tilstrekkelig inntekt til å betjene 25% av gjelden som kan benytte seg av denne løsningen. For skyldnere med lav inntekt og stor gjeldsbyrde, vil det i mange tilfeller ikke være mulig å betjene 25% av gjelden uten kausjon eller arv eller gave. Denne gruppen vil dermed ekskluderes fra å benytte dette alternativet.

Alternativ 3 hensyntar kun kreditors risiko i tilfelle inntektsøkning. Skyldner tar imidlertid all risiko for inntektsbortfall.

Vedrørende punkt 16 om endringssaker

Endringssaker er i dag underlagt en omstendelig prosess som krever mye tid og ressurser hos namsmannen. Hvor det er tale om små endringer, burde det ikke være nødvendig å iverksette en formell endringsprosess. Av hensyn til en forenklet saksbehandlingen med sikte på å begrense mengden av endringssaker, stiller Vest PD seg positiv til forslag om endringer som departementet legger frem.

Vest PD har følgende bemerkninger:

Hva gjelder forbedringer i skyldners økonomi, vises det til tidligere innspill om å gjøre dynamiske avtaler til ny hovedmal. Dynamiske avtaler er den malen som passer best til skyldners praktiske situasjon som i løpet av en fem års avtaleperiode "alltid" endrer seg, men hvor avtalen likevel er fast for skyldner ved at livsopphold og aksepterte utgifter forblir de samme uavhengig av andre forhold. Ved bruk av dynamiske avtaler vil ikke forbedringer i skyldners økonomi som gir høyere dividende utløse et behov for en endringsprosess, herunder namsmannens handleplikt som foreslått i punkt 3.

Hva gjelder forverringer i skyldners økonomi, er Vest PD positiv til at saker som foreslått i punkt 4 kan behandles ved forenklet prosedyre. Det er vår oppfatning at en beløpsgrense er hensiktsmessig, hvor antall saker per år ikke er relevant, som foreslått i tilfelle a for betalingsfri perioder. Dersom en beløpsgrense for hva som går under «mindre endringer» settes, vil namsmannen ha en klar ramme for sin adgang til å foreta endringer gjennom forenklet prosedyre. Ved å fjerne en antallsbegrensing, hindrer at man bruker opp «kvoten» for saker som burde behandles gjennom forenklet prosedyre.

For betalingsutsettelser med forlenging av gjeldsordningsperioden, bør en begrensning i adgang til å utvide gjeldsordning bestå (i tråd med departementets forslag om å begrense adgangen til å utvide gjeldsordninger generelt).

Hva gjelder forslagets punkt 5 til 10, har Vest PD ingen bemerkninger eller betenkeligheter.

Vedrørende punkt 17 om oppheving av to-års etterperiode

Av departementets vurdering fremstår argumentene for oppheving av etterperioden å veie tyngre enn argumentene for å beholde den. Behovet for endelig oppgjør gjør seg gjeldende uavhengig av hvilken lengde gjeldsordningsperioden har. Vest PD stiller seg derfor positiv til fjerning av etterperioden hvor skyldner har fullført sin gjeldsordningsperiode slik det fremgår av departementets forslag.

Saken stiller seg annerledes dersom loven skal åpne opp for førtidig oppgjør eller gjeldsordning med engangsutbetaling og det vil da være rimelig å innføre en regel som i alternativ 1 til forslag 1. I slike tilfeller vil skyldner få gjeld slettet umiddelbart og ikke vært tynget av en gjeldsordningsperiode. Samtidig har det ikke vært en gjeldsordningsperiode hvor økonomiske forbedringer tilfaller kreditor.