Høringssvar fra Jussformidlingen

Dato: 10.01.2022

Barne- og familiedepartementet Vår ref.: RPU/HB/SN/IFO

Postboks 8036 Dep. Vår dato: 07.01.22

0030 Oslo Deres ref.: 21/3717

postmottak@bfd.dep.no

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i gjeldsordningsloven og livsoppholdsforskriften

Vi viser til høringsnotat datert 11.10.21, hvor det bes om høringsinstansenes synspunkter og innspill til forslag til endringer i gjeldsordningsloven, der hovedformålet er å effektivisere saksbehandlingen knyttet til gjeldsordningsinstituttet.

1.Innledning

Jussformidlingen er et gratis rettshjelptiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider innenfor ulike rettsområder, og bistår klienter med utfordrende økonomiske situasjoner, ofte preget av omfattende gjeld. På bakgrunn av våre erfaringer vil vi knytte noen bemerkninger til departementets forslag.

2. Vedrørende punkt 4 og vurderingen rundt nylig stiftet gjeld - gol. § 1-4 annet ledd bokstav a

Jussformidlingen støtter at de ulike omstendighetene rundt gjeldsstiftelsen bør veies friere opp mot andre momenter i den konkrete saken, eksempelvis skyldnerens situasjon. Vi er av den oppfatning at størrelsen på den nylig stiftede gjelden har blitt tillagt en for høy og rigid vekt i praksisen hos namsmennene. Av erfaring ser vi at flere av personene som gjeldsordningslovens etter § 1 er ment å fange opp, faller utenfor ordningen på grunn av for høy vektlegging av den nylig stiftede gjelden. Dette rammer eksempelvis de som er utsatt for svindel. På bakgrunn av dette vil det være ønskelig å gjøre vurderingen av om gjeldsordning vil være “støtende” mer åpen. Dette vil i større grad bidra til en reell prøving av den enkeltes behov for gjeldsordning, basert på de konkrete forholdene. På bakgrunn av dette mener vi forslag 2 bør forkastes, da dette i stor grad viderefører den rigide vektleggingen av nylig stiftet gjeld.

Vi stiller oss videre positive til forslaget om å nedfelle i forarbeidene slike føringer som er presentert i forslag 1, der det blir presisert at den nylig stiftede gjelden inngår i en bredere vurdering sammen med skyldnerens øvrige situasjon, men blir tildelt en noe mindre vekt enn i dag. Slik vi ser det bør bestemmelsen om nylig stiftet gjeld likevel ikke oppheves, all den tid momentet fremdeles skal være en del av den generelle “støtende”-vurderingen. En videreføring av lovbestemmelsen er også sentralt med tanke på individualpreventive hensyn, ved å hindre at skyldnere tar opp ny gjeld før søknad om gjeldsordning. Dagens bestemmelse, som peker mot andelen nylig stiftet gjeld, gir derimot uheldige føringer. Vi mener derfor at bestemmelsen om nylig stiftet gjeld i gol. § 1-4 annet ledd bokstav a blir omformet slik at mengden nylig stiftet gjeld blir førende, i tråd med høringsnotatets forslag 3. Videre mener vi det er formålstjenlig med en nedfelling i forarbeidene av de presiseringer som fremgår av forslag 1.

3. Vedrørende punkt 5 og vurderinger knyttet til å oppheve kravet om at Nav-kontoret skal bistå ved egenforsøk.

Jussformidlingen stiller seg positive til at departementet foreslår en mer fleksibel regel vedrørende egenforsøk. Dette kan bidra til økt effektivisering, noe som er fordelaktig for mennesker i økonomisk krise. Jussformidlingen bemerker imidlertid at det kan være vanskelig å avgjøre hva som er “enkle og oversiktlige saker”, ettersom formuleringen åpner for skjønn. Vi er derfor av den oppfatning at det må utformes klare retningslinjer for hva som utgjør “enkle og oversiktlige saker”.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på om kravet til egenforsøk bør oppheves fullstendig. Jussformidlingen stiller seg kritiske til at regelen om egenforsøk oppheves fullstendig. Det er ikke ønskelig at flere enn nødvendig får gjeldsordning, både av hensyn til skyldneren, kreditor og namsmyndighetene. Ved en gjeldsordning vil skyldneren måtte leve ekstremt sparsommelig over mange år, og en kreditor vil i mange tilfeller ikke få dekket hele sitt krav. Videre er det ressurskrevende for namsmyndigheten å opprette en gjeldsordning.. I tilfeller der skyldneren har gode utsikter til å få til en ordning på egenhånd, kan det også bidra til mestringsfølelse å løse saken uten gjeldsordning, samt gi skyldneren nyttig kunnskap om økonomi.

4. Vedrørende punkt 7 - Gjeldsordning mer enn en gang

Jussformidlingen stiller seg positive til at departementet i større grad ønsker å åpne for at gjeldsordning kan gis mer enn en gang. Vi er enige i at terskelen for å gi gjeldsordning mer enn en gang skal være høy. En mindre streng regel vil likevel bidra til at en kan foreta en mer konkret helhetsvurdering av hvert tilfelle, noe som skaper et mer hensynsfullt og rettferdig gjeldsordningsinstitutt.

Vedrørende departementet sine forslag stiller Jussformidlingen seg positive til alternativet til forslag 1. Vi er av den oppfatning at dette forslaget i større grad gir uttrykk for hovedregelen om at gjeldsordningen bare kan gis en gang. Vi vil likevel bemerke at forslaget er noe vagt, og det er uklart hvordan en skal foreta vurderingen. Jussformidlingen er derfor av den oppfatning at retningslinjene for vurderingen må presiseres.

5. Vedrørende punkt 8 i høringsnotatet og bemerkninger knyttet til digitalisering.

Jussformidlingen stiller seg positive til at departementet ønsker digitalisering av de ulike sidene ved gjeldsordning. Vi er enige i at dette vil bidra til økt effektivisering hos saksbehandlerne i namsfogdene og hos Nav, samtidig som digitaliseringen vil være ressurs- og tidsbesparende.

Når det gjelder departementets forslag om endring av gol. § 2-1 første ledd annet punktum, er Jussformidlingen av den oppfatning at det bør komme tydeligere frem at digitale søknader er ønskelig. . Begrunnelsen er at presiseringen gir skyldneren et større insentiv til å sende inn søknaden elektronisk, som igjen vil være ressursbesparende og miljøvennlig. I tillegg utvikler samfunnet seg i større grad mot en helhetlig digital løsning som loven bør legge til rette for. Likevel anser Jussformidlingen det som positivt at lovteksten også åpner opp for at søknader kan sendes inn i papirform, ettersom dette hensyntar de skyldnerne som ikke har vilje eller evne til å sende inn søknaden elektronisk.

De øvrige endringsforslagene stiller Jussformidlingen seg positive til.

6. Vedrørende punkt 9 i høringsnotatet og vurderinger rundt styrket veiledning og oppfølgning av gjeldsordningsskyldnere

Departementet ber om høringsinstansenes syn på to forslag knyttet til veiledning og oppfølgning av sosialfaglige spørsmål for gjeldsordningsskyldnere. Vi forstår det første forslaget slik at Namsfogden har undersøkelsesplikten for økonomisk og sosialfaglig rådgivning, og gis adgang til å sette økonomisk rådgivning som vilkår for gjeldsordning etter foreslått gol. § 3-1 annet ledd. Det andre forslaget forstår vi dithen at Namsfogden varsler NAV om alle som har fått innvilget gjeldsordning. Jussformidlingen er av den oppfatning at ingen av alternativene bøter på problemet knyttet til økonomisk og sosialfaglig rådgivning fullt ut. Likevel mener vi sistnevnte forslag blir å foretrekke, dersom en klargjørende og presis lovtekst utformes.

Etter Jussformidlingens syn vil det første alternativet overlate for stor kompetanse til Namsfogden, på et område de ikke kjenner til. Som departementet selv gir uttrykk for, er økonomisk og sosialfaglig veiledning utenfor Namsfogdens embete slik rettstilstanden er i dag. I forlengelsen av dette mener vi at Namsfogden ikke har tilstrekkelig sosialfaglig kompetanse til å avdekke når skyldnerens økonomiske, sosiale eller personlige forhold er årsak til gjeldsordningen i den utstrekning at rådgivning hos NAV kan settes om vilkår for gjeldsordningen. Ordningen er særlig betenkelig når manglende etterlevelse av vilkåret, som Namsfogden ikke nødvendigvis har kompetanse til å gi, kan medføre rettstap for skyldneren. Dette kan slå uheldig ut for den enkelte, samtidig som skillet mellom Namsfogden og NAV viskes ut. Jussformidlingen stiller seg dermed kritisk til å tilføye nytt avsnitt i gol. § 2-3.

En innvending til det andre forslaget er etter Jussformidlingens syn at varslingssystemet ikke nødvendigvis vil bli etterlevd i praksis. Dersom et slikt varslingssystem ikke etterleves i praksis, kan det medføre brudd på veiledningsplikten til Namsfogden og Nav. Hvis det andre forslaget skulle bli innført, forutsetter det etter Jussformidlingens syn klare retningslinjer til Namsfogden for å sikre at varsler blir gitt i alle saker hvor gjeldsordning har blitt innvilget. Dette bør komme i lovs form og bør etterprøves av Statsforvalteren eller domstolene.

Ut over dette stiller Jussformidlingen seg positiv til departementets bemerkninger.

Med vennlig hilsen Jussformidlingen ved,

Ina Fredrikke Olsholt, Saksbehandler
Herman Sørensen Berg, Saksbehandler
Sveinung Nes, Saksbehandler
Michelle Danker, Daglig leder
Ola Marin Abrahamsen, Leder for Rettspolitisk Utvalg