Høringssvar fra Spillavhengighet Norge

Dato: 10.01.2022

Barne- og familiedepartementet
Postboks 8036 DEP
0030 Oslo

Deres ref: 21/3717

Dato: 10.01.22

Spillavhengighet Norges svar på hørining om endringer i gjeldsordningsloven og livsoppholdsforskriften.

Om Spillavhengighet Norge og egenerfaring

Spillavhengighet Norge er en frivillig interesseorganisasjon for spilleavhengige og pårørende.

Vi representerer i denne høringen en gruppe brukere som ofte må søke gjeldsordning for å komme tilbake til en levelig økonomisk situasjon, forårsaket av spilleavhengighet enten hos seg selv eller andre.

Spillavhengighet Norge har i prosessen med denne høringen avholdt arbeidsmøter, der vi sammen med spilleavhengige og pårørende gikk gjennom høringen punkt for punkt. Brukerne ble også bedt om å komme med sine ærlige og faktiske opplevelser i sine respektive prosesser i forhold til søknad om førstegangs eller andregangs gjeldsordning.

I tillegg har organisasjonen gjennom sitt medlemskap i Samarbeidsforum mot fattigdom, drøftet høringen sammen med sekretariatet og organisasjonene Aleneforeldreforeningen, WayBack og Velferdsalliansen.

Til slutt har styret i Spillavhengighet Norge behandlet dette høringsinnspillet.

Spillavhengighet Norge støtter høringsforslaget og vil komme med følgende kommentarer:

På generelt grunnlag ønsker Spillavhengighet Norge en forenkling og effektivisering av hele gjeldsordningsprosessen. Det er for mange som opplever gjeldsordningsprosessen som unødvendig belastende i en hverdag, der hovedønsket er å rydde opp i egen gjeldssituasjon og få livet sitt tilbake. Vi vil likevel presisere at en del av tiltakene for å håndtere spilleavhengighet og hindre tilbakefall, er å ta ansvar for egen situasjon og eie egen økonomisk tilfriskning. Det er samtidig viktig at gjeldsordning ikke skal bli en lettvindt løsning. Å få kontroll på spilleavhengighet gjøres over tid og derfor må det være noen grad av behandlingstid og en del kriterier som må være oppfylt før en gjeldsordning kan gis til søker. Dette er ikke for å forlenge gjeldssituasjonen ytterligere, men for å sikre at det gjøres det som skal til, for å unngå tilbakefall og behov for en ny gjeldsordning.

Det er liten tvil om at ventetid og kompetanse alltid vil ha et forbedringspotensiale. Spillavhengighet Norge vil støtte tiltak som effektiviserer prosessen gjennom å få ned ventetiden. Det vil som en effekt, gi fagpersoner i NAV og hos Namsmann en mulighet til å styrke egen kompetanse gjennom frigjort kapasitet. Helheten av disse to effektene vil redusere belastningen hos skyldner og komme samfunnet til gode.

Høringssvaret er bygget opp slik at først skisserer vi noen av brukererfaringene vi har samlet inn for å vise behovet for endringer og gi departementet et bilde av utfordringer som den nye lovutformingen bør ha som mål å løse. Deretter kommer forslag og kommentarer utover det departementet har bedt om innspill til. Til slutt kommer departementets vurderinger og forslag, med Spillavhengighet Norges spesifikke innspill.

Vi bemerker at flere av erfaringene, generelle innspill og spesifikke innspill kan ha sammenheng med hverandre og derfor ha noe lik formulering.

Generelle erfaringer fra spilleavhengige og pårørende:

Spillavhengighet Norge opplever at mange som kontakter oss har stort behov for veiledning og står fortvilet midt i en prosess der søknad om gjeldsordning framstår som en uoverkommelig oppgave. Vi ser en tidvis ekstrem forskjellsbehandling mellom forskjellige namsmenn og NAV-kontor, til tross for at brukerens utgangspunkt og saksgrunnlag kan være meget likt. Vi ser på det som en styrke for oss og en svakhet for systemet, at mange henvender seg til oss og lignende organisasjoner for å få nødvendig veiledning.

Vi ønsker å presisere at det å få ordnet opp i den økonomisk situasjonen, for en spilleavhengig eller en pårørende, kan være minst like viktig som behandling eller andre store tiltak i tilfriskningsprosessen. Økonomi blir et så aktuelt og belastende tema at en lang, vanskelig eller nedverdigende gjeldsordningsprosess kan bli kritisk for mange. Brukere forteller at de i møtet med prosessen for søknad for gjeldsordning har helt mistet troen på at situasjonen lar seg løse og flere sier at da at veien til selvmordstanker var kort.

Spillavhengighet Norge viser til SIFOs rapport «Veien til gjeldsordning» og påpeker at mange av problemstillingene i rapporten er gjenkjennelig for vår brukergruppe, til tross for at ingen av intervjupersonene var berørte av spilleavhengighet.

Våre erfaringene er det som har kommet frem etter de interne møtene vi har hatt med spilleavhengige og pårørende som er brukere eller engasjerte i organisasjonens arbeid, i tillegg til henvendelser vi får til vår svartjeneste i løpet av året. Det er naturlig at når møtene handlet om å finne utfordringer og forbedringspotensiale i hele prosessen med dagens gjeldsordningsprosess, så vil tilbakemeldingene og erfaringene ha fokus på de negative opplevelsene.

Det betyr ikke at vi ikke ser ting som fungerer og det er flere brukere som også hadde gode opplevelser der Namsmann og og andre enkeltpersoner bidro til at det ble gitt den hjelpen som var nødvendig. Men det er viktig å presisere at denne listen med erfaringer har fokus på det som ikke virker å fungere i praksis.

Spillavhengighet Norges erfaringer:

  • Brukere opplevde mangel på kompetanse fra NAV og Namsmann når de skulle søke om gjeldsordning. Til tross for en allerede skakkjørt økonomisk situasjon, måtte det leies inn advokat for å strukturere søknad om gjeldsordning.
  • Hele søknadsprosessen tar alt for lang tid og søkeren går lenge i uvisshet, noe som er psykisk belastende.
  • Søker fikk behov for økonomisk verge i søknadsprosessen, for å ha en dedikert person til å være pådriver på vegne av søkeren. Opplevde at dette burde vært unngått og vr i dette tilfellet ressursmissbruk i systemet. Søker hadde kunnskap fra før, men verge måtte til for å tilføre kapasitet til å være pådriver inn i systemet.
  • Opplever mangel på kunnskap og kompetanse hos Namsmann og NAV. Dette gjelder skremmende ofte i forhold til gjeldsordningsprosessen og søkerens faktiske rettigheter og muligheter.
  • Opplever stor mangel på kunnskap og forståelse for problematikken spilleavhengighet og hvordan sykdommen påvirker både prosessen og søkeren. Opplever at sykdommen i noen tilfeller fører til at søker blir sett ned på i møte med systemet og mangel på forståelse vanskeliggjør samarbeid ytterligere.
  • Det oppleves at Namsmann ikke benytter seg av de muligheter som foreligger i dagens regelverk. Særlig «2-års regelen» for alder på opparbeidet gjeld benyttes som en automatisk grunn for avslag. Dermed stopper prosessen ofte opp før den egentlig kom i gang og søker opplever avslag uten at det er gjort en helhetlig vurdering av en sak, der det kan være mye som er verdt å vurdere.
  • Brukere som ønsket å rydde opp mest mulig før gjeldsordning, opplevde at systemet var lukket for dem. Det endte med ytterligere ventetid, slik at situasjonen ble forværret når den kunne blitt forbedret. Svært demotiverende når brukerne hadde ønske og mulighet til å rydde opp mer før gjeldsordningen trådte i kraft.
  • Opplever mangel på forståelig informasjon om gjeldsordningen og om den ressursbruken en gjeldsordningsprosess vil kreve av søker.
  • Ekstra ventetid når samarbeidet med førstelinjen svikter. En bruker melder om to år ekstra ventetid etter å ha stått fast hos NAV, der et dårlig forhold mellom søker og saksbehandler hindret fremgang i prosessen.
  • Brukere med tilnærmet lik situasjon opplever meget forskjellig fokus og ønske om å berge brukernes boliger inn mot gjeldsordningen.
  • En bruker med andre store tiltak i tillegg til gjeldsordning, har i rettspapirene at brukeren ikke kan spille pengespill under gjeldsordningen. Brukeren selv ser på dette som positivt.
  • Møter hos Namsmann har vært opplevd som ydmykende og fiendtlige. Noen har blitt møtt med autoritet og blitt påført skam og beskrev hele opplevelsen som nedverdigende. Da er det ikke vanskelig å forstå at samarbeid mellom søker og Namsmann ikke blir bra fra starten av.
  • Ventetiden på å få hjelp hos både NAV og Namsmann oppleves som ekstremt belastende. Søker blir gående og vente på at ting skal skje, samtidig som den økonomiske situasjonen forverrer seg.
  • Flere har opplevd at søknad fra Namsmann om gjeldsordning har inneholdt mangler og feilinformasjon som har ført til ytterligere utsettelser. De gangene dette tydelig var Namsmanns feil, så hadde det ikke formildende konsekvenser for søker.
  • Slik ordningen er i dag, kan pårørende alt for lett bli skadelidende og bli påtvinget skyldners gjeldsbyrde, fordi pårørende har for få rettigheter og er for lite beskyttet. Vår erfaring med spilleavhengighet er at pårørende ikke har visst om gjeldsbyrden før det var foor sent og når de vil bidra til å hjelpe, «straffes» de av systemet og får egen økonomisk framtid ødelagt i gjeldsordningsperioden.

Kommentarer og generelle forslag:

  • Departementet bør vudere bruken av ordene «bør», «skal» og «støtende» i forhold til førstegangs og andregangs gjeldsordning. Departementet oppfordres til å se på hvordan ordet «støtende» benyttes i praksis og om dette harmonerer med intensjonen i lovteksten. Det bør uansett oppfordres til at søker får forklart saksbehandlernes oppfatning av hva som er støtende og ikke, i mye større grad.
  • Spillavhengighet Norge ønsker at Namsmann skal ha mulighet til og oppfordres til å benytte mer skjønn i saksbehandlingen enn det som gjøres i dag. Vi opplever at namsmenn som benytter skjønn og innehar noe kompetanse om spilleavhengighet, oppnår et større samarbeid og en smidigere prosess sammen med søker.
    I samme forslag vil vi fremme et forslag om at det utarbeides et rundskriv som forklarer hvordan bruk av skjønn er forankret i loven og hvordan det oppfordres til at skjønn praktiseres.
    Videre vil vi fremme en rett for skyldner til å kreve en tredjeparts mening (Sivilombud, advokat, etc) for å sikre at det ikke er noen form for personlig agenda i saksbehandlingen.
  • Tilbakemeldinger vi får, er at Spillavhengighet Norge og lignende organisasjoner innehar en egenerfaring som ofte er mer nyttig enn saksbehandlers kompetanse. Dette kan være gjennom ansatte, frivillige eller som tema i våre selvhjelpsgrupper. Vi opplever at personer som står midt i en gjeldsordning eller har gjennomført en gjeldsordning, har en stor motivasjon til å hjelpe andre og sitter på uvurderlig kompetanse.
    Det er ønskelig for oss som organisasjoner å kunne strukturere dette arbeidet i størst mulig grad for å kunne være et supplement til det offentlige hjelpesystemet. Vi ber derfor at departementet ser på muligheten for å gjøre driftsmidler tilgjengelig til organisasjoner som bidrar til en forbedret gjeldsordningsprosess for søkere og som bidrar til at søker ikke må belaste det offentlige systemet unødvendig.
  • Økt kunnskap om lovteksten og hva søker kan og ikke kan gjøre. I dag opplever vi at det tas strengeste vurdering, som gjør at søknadsprosessen stopper opp. Det benyttes mindre skjønn enn lovteksten tillater og det ender med en unødvendig belastning for søker. Det vil kun være spekulasjoner om hvorfor dette virker være en praksis, men det vil være til søkers beste om departementet ser på bakrunnen for handlingsmønsteret hos NAV og Namsmann, og ser om det er behov for endringer.
  • Ha mulighet til å benytte en frivillig vergeordning i mye større grad tidlig i søknadsprosessen. Særlig pårørende stiller i dag svakere, ettersom det ikke sees på som den pårørendes problem, selv om den sitter med konsekvensene. Vergen skal ikke skjerme søkeren fra å delta og ta ansvar i egen søknadsprosess, men være til støtte, pådriver og kunne representere søker der det er nødvendig.
  • Åpne for at Namsmann eller verge har ansvar for de beløpstrekkene der det er hensiktsmessig og ønskelig fra søker.
  • Formulere lovtekst slik at Namsmann i mye større grad kan spille på lag med søker og benytte verktøyene for en effektiv og konstruktiv gjeldsordningsprosess.
  • Sikre bolig må være prioritet. Påkjenningen av å miste eller risikere å miste bolig kan ikke underdrives. En trygg bolig-situasjon er selve grunnmuren for dem som søker hjelp. Hele resten av prosessen kan miste fokus om boligen står i fare, og da tas ikke faren for et tilbakefall i spilleavhengigheten med i betraktningen. Det er viktig at huslån og andre betalinger knyttet til bolig prioriteres, for at det skal bli lavere sjanse for å miste boligen.
  • Brukere opplevde at tinglyst pant i bolig ikke tas med i gjeldsordning, men ligger og venter til etter gjeldsordningen. Dette foreslås endret til at også tinglyst pant tas med i gjeldsordningen.
  • Det bør sees på søkers historikk med utleggstrekk som en del av søknadsprosessen til gjeldsordning. Mange utleggstrekk er av slik grad at søker i praksis har levd under like restriksjoner som under en gjeldsordning i flere år før gjeldsordningen kommer på plass. Ingen av våre brukere kunne si at dette ble en formildende faktor i prosessen og helheten oppleves da som en ytterligere «straff» som var påbegynt før gjeldsordningen. I ett eksempel hadde brukeren hatt strenge utleggstrekk i 4 år forut for gjeldsordningen. Vi erfarer at funksjonene for utleggstrekk gjør at kun en og en kreditor prioriteres. I situasjoner der det er klart at en gjeldsordning må på plass, oppleves utleggstrekk slik det er utformet i dag, som et trekk uten reell virkning og som kan forværre situasjonen. Utleggstrekk over tid vil også vanskeliggjøre muligheten for egenforsøk før søknad om gjeldsordning, da man ikke har forhandlingskort på bordet.
  • Ventetid i søknadsprosessen bør vurderes å tas med i den totale lengden på gjeldsordningen. Søkere som har møtt systemets forventninger i forhold til egenforsøk og annet forarbeid, skal ikke straffes for at systemet ikke leverer ønsket effektivitet.
  • Hvis gjeldsrådgivning vurderes til at det bør tas ut fra NAV, så må fortsatt kompetanseøkningen skreddersys og prioriteres.
  • I forhold til situasjoner der en bakenforliggende sykdom som spilleavhengighet er grunnen til behovet for gjeldsordning; hva skal dokumenteres og når i forhold til at søker gjør tiltak for den bakenforeliggende sykdommen?
    Hvis hele gjeldsordningsprosessen blir forenklet, så ser vi det som nødvendig at tettere oppfølging blir gjort tilgjengelig for søker. Der kan det måtte være fokus på mer enn kun den økonomiske situasjonen. I alle fall frem til vi kan se den totale effekten av forenklingen på sikt.
  • Det foreslås at namsmannen gis kompetanse til å håndtere enkelte endringssaker av mindre økonomisk betydning.

    Spillavhengighet Norge ber departementet vurdere følgende:
    • Kan søker ta saken sin videre om denne er uenig i namsmannens vurdering?
    • I tilfeller der spilleavhengighet er årsak, hvordan kan vi sikre at namsmannen tar spilleavhengigheten med i vurderingen.
  • Spillavhengighet Norge ser at for mange som kontakter oss ikke er klar over sine rettigheter både under gjeldsordningen og i søknadsprosessen. Dette tyder på at denne informasjonen ikke er tilgjengelig nok for søker og at det ikke sjekkes godt nok om søker har forstått sine rettigheter.
    Vi vet at personer som står midt i en krise kan ha vanskelig for å ta inn all den informasjonen som gis.
    Det foreslås at departementet ser på hvordan informasjon om rettigheter gis til søker og hvordan det kvalitetssikres at informasjonen er mottatt og forstått.
  • Spillavhengighet Norge foreslår at en kompetanse-pakke om spilleavhengighet, både i forhold til spilleavhengige og pårørende, gjøres lett tilgjengelig for namsmenn. Dette for å sikre at vurderinger gjøres med en forståelse av hvordan spilleavhengighet påvirker situasjonen. I tillegg kan det være med på å bryte ned fordommer som søkere opplever.
  • Spillavhengighet Norge foreslår at namsmannen kan kreve raskere reaksjon fra kreditorer gjennom Norsk Lysningsblad.
  • Vi ber departementet se på om f.eks foreldre som studerer kan beholde stipendet i studieperioden og hvordan akkumulert studiegjeld i gjeldsordningsperioden skal påvirke gjeldsordningen. Eventuelt om studiegjeld kan eller bør tas ut av gjeldsordningen helt.
  • Det bør sees på muligheter for flere endringer som kan motvirke barnefattigdom. Herunder at barnetrygd ikke påvirkes negativt av en gjeldsordning.
  • Det kommer i dag ikke tydelig frem (i alle fall ikke i praksis) hva slags rettigheter søker har ved f.eks flytting under gjeldsordning. Det samme oppleves ved muligheter for å jobbe overtid eller når det er tatt pant i bil før gjeldsordning iverksettes. Ved f.eks overtid er praksis slik i dag at søker ikke motiveres til å imøtekomme arbeidsplassens behov, ettersom så mye av overtidsbetalingen tilfaller kreditorer. Det fremstår som unødvendig å yte mer på arbeidsplassen, ta på seg større stillingsprosent eller se etter en bedre betalt jobb i gjeldsordningsperioden.
    En kan argumentere for at kreditorer selvsagt skal ha tilbakebetalt gjeld, men minner samtidig på at dette i dag gjelder for personer som har mislykkede egenforsøk på å forbedre situasjonen bak seg der kreditorer ikke ønsker å imøtekomme søker, som igjen kan ha ført til strengere vilkår under gjeldsordningen.
  • Våre erfaringer tilsier at en trekk-modell lik den svenske, vil forbedre prosessen. Dette vil også påvirke vår kommentar om ekstra utbetalinger i juni og desember.
  • Ved innføring av eventuelle endringer i loven som følge av innkomne høringsinnspill, så er det viktig at loven har en tilbakevirkende kraft, slik at endringen påvirker dem som er i en gjeldsordningsprosess eller en søknadsprosess.
  • Spillavhengighet Norge støtter forslaget om at kravet til egenforsøk bortfaller. Basert på egne erfaringer og statistikk som fremkommer fra SIFO, så er det tydelig at kun en minimal andel av forsøkene fører til noe positivt, altså fremstår hele kravet i dag stort sett kun som belastende for personer som allerede er i en økonomisk krise.
  • Departementet bør se på bruken av begrepet «støtende». Begrepet blir ganske utydelig når mye faller på om en Namsmann har sympati eller ikke med søker.
  • Det bør komme en egen tekst om hvordan gjeldsordningen skal forholde seg behovet for tannlege. Tannlege dekkes ikke inn under ordinær helsedekning og er både kostnadskrevende og nødvendig. Vi opplever fra før av at spilleavhengige og pårørende med dårlig økonomi nedprioriterer tannlege. Som resultat kan tannhelsen synke drastisk, som igjen blir en daglig påminnelse om at personer har så dårlig råd at det vises for alle de møter.
  • Det er ønskelig at personer i gjeldsordning for beholde større utbetalinger i juni og desember, eksempelvis feriepenger og halv skatt.
  • Søker burde få et tilbud om å kunne benytte verge gjennom prosessen som har hovedansvar for å forvalte gjeldsordningen.
  • En bedre tilrettelagt og informativ veileder til dem som søker og får gjeldsordning, samt tettere oppfølging underveis i gjeldsordningen der veilederen tas opp som tema. Herunder bør veilederen inneholde informasjon om rettigheter og muligheter.
  • Det vil være nyttig med en strukturert ordning med mer rådgivning og oppfølging under hele gjeldsordningsprosessen. Vi ser at flere av forslagene kan forenkle prosessen og ønsker at det kompenseres med hyppigere oppfølging for å forebygge behov for reforhandlinger eller gjeldsordning nummer to. Dette kan kombineres med en form for «Min side» på et nettsted der søker kan holde oversikt over egen gjeldsordningsprosess.
  • Kjøresatsen for familier som har en bosituasjon som krever kjøring til jobb og barnehage eller aktiviteter for barna, er for lav og departementet bør se på dette. Mange har ikke tilgang på et kollektivtilbud som gjør opp for dette.
  • Viser til Kapittel 9, Side 57. Behandlere og andre har dokumentasjon med i gjeldsordningen. Dermed sitter Namsmann med disse dokumentene. Innspill fra behandlingssteder og personer som står søker nær, er relevante opplysninger som gjør at Namsmann kan kreve økonomisk bistand til personer med problemer til å gjennomføre gjeldsordning. Dette bør meldes inn tidlig i gjeldsforhandlingene for å få tid til å komme i kontakt med de det gjelder.

Departementets problemstillinger og Spillavhengighet Norges svar:

Spillavhengighet Norge lister kun opp de mest relevante problemstillingene fra departementet og de vi har kompetanse og erfaring til å kunne gi innspill til.

Kapittel 4 – Vilkår for gjeldsordning

Spillavhengighet Norge støtter forslagene fra departementet i kapittel 4. Forslagene harmonerer med de erafringer, kommentarer og innspill vi har kommet med tidligere i dokumentet.

Kapittel 5 – Oppheve kravet om at NAV-kontor skal bistå ved egenforsøk

Spillavhengighet Norge mener hele kravet om egenforsøk må bortfalle, med bakgrunn i de arfaringer og kommentarer ellers i innspillet vårt. Særlig SIFOs data om andelen vellykkede forsøk bør vektlegges i så måte.

Kapittel 6 – Kunngjøring og anmeldelse av krav, preklusivitet.

Offentlige og profesjonelle foretak bør likestilles, da de har samme ansvar for å følge med i Norsk Lysningsblad. Det vil øke effektiviteten i prosessen at de som har rett på krav, må følge med i Norsk Lysningsblad for å kunne levere krav til gjeldsordningen.

Kapittel 7 – Gjeldsordning mer enn en gang

Spillavhengighet Norge støtter forslag 1, men ønsker at departementet skal se på muligheten for å implementere «særlige forhold»-betingelsen inn i forslaget. Vi ber også departementet være oppmerksom på hvordan bruken av ordet «støtende» er tenkt brukt og hvordan det kan bli brukt i praksis.

Kapittel 8 – Digitalisering

Spillavhengighet Norge støtter en digitalisering av prosessen, men ber departementet ta med som innspill i digitaliseringen at digitaliseringen ikke må stå til hinder for at søker og saksbehandler kan bygge en menneskelig relasjon. Med bakgrunn i kommentarer og erfaringer både hos oss og i SIFOs rapport, så er den menneskelige faktoren i prosessen med på muliggjøre gjennomføringen av en gjeldsordning for søker.
Se også tidligere forslag om en digital portal hvor skyldner kan følge egen gjeldsordningsprosess.

Kapittel 9 – Styrket veiledning og oppfølgning av gjeldsordningsskyldnere

Forslag til tiltak som gir tettere oppfølging før, under og etter gjeldsordning, støttes. Spillavhengighet Norge deler erfaringene fra innkomne forslag, at det er for lite oppfølging i dag, som kunne ført til en smidigere prosess for både søker og sytemet.

Kapittel 10 – Livsopphold og utbetaling til kreditorene

Vi kommenterer punkter enkeltvis.

1. Livsoppholdssatser og barnetillegg er på riktig nivå, og om det bør opprettes en fjerde aldersklasse for barn ("ungdomssats").

Svar: Spillavhengighet Norge ber departementet gjøre en vurdering av satsene til barn i alle aldre utover det som fremkommer i høringsforslaget.

2. Det bør åpnes for avsetning til sparing av et mindre beløp f.eks. kr. 500 per måned for å møte uforutsette utgifter under gjeldsordningen, og ev. hvordan denne avsetningen skal skje i praksis.

Svar: Tiltak om sparing kan ha mange positive effekter. Først og fremst mer makt over egen økonomi og muligheten til å legge opp ekstra midler. I tillegg kan det redusere saker der gjeldsordningen må forhandles pga uforutsette utgifter.
Forslaget bør utvides til et forslag som inkluderer f.eks sparing i BSU for barn. Dette fordi barn i økende grad er avhengig av foreldres hjelp til en dag å kunne komme inn i boligmarkedet, noe en gjeldsordning og bakgrunnen for gjeldsordningen selvsakt vanskeliggjør. Hensikten med en slik sparing er uansett at pengene skal komme barna til gode og ikke kunne settes til side av personen som er på gjeldsordning.

3. Postene helse, strøm, oppvarming og transport bør holdes utenfor standardsatsen og fastsettes individuelt, og om dette bør gjelde både for gjeldsordninger og utleggssaker.

Svar:Støttes. Her bør departementet også sikre at tannlegehelse kommer inn under helse.

4. Livsoppholdssatsen for voksne bør inndeles i utgiftskomponenter i henhold til et særskilt utarbeidet budsjett som reguleres årlig sammen med livsoppholdssatsene.

Svar:Dette kan gi en bedre oversikt, men også merarbeid. Usikker på effekten.

5. Om utgiftsfordelingen mellom ektefeller/samboere ved gjeldsordning og utleggstrekk bør reguleres nærmere.

Svar:Se andre kommentarer i dokumentet med fokus på å sikre at ikke ektefelle/pårørende blir unødvendig skadelidende i en gjeldsordning.

6. Om behandlingen av ekstra utbetalinger i juni og desember fungerer tilfredsstillende eller om dette bør reguleres, og i så fall på hvilken måte.

Svar:Her foreslår Spillavhengighet Norge å se til den svenske modellen for trekk-modell.


Kapittel 12 – Innbetaling av dividende, betalingsplaner mv

Spillavhengighet Norge er enig i departementets vurdering og støtter forslaget.

Kapittel 14 – Gjeldsordningsperiodens lengde

Spillavhengighet Norge mener både forslag 1 og alternativ til forslag 1, er gode forslag. Ber departementet se til tidligere nevnte erfaringer og kommentarer om å se på behandlingstid og tidligere utleggstrekk som et vurderingskriterie når lengde på gjeldsordningen skal fastsettes.

Kapittel 16 – Enklere og mer effektiv behandling av endringssaker

Spillavhengighet Norge støtter forslagene. Det virker å være fordel både for skyldner og Namsmann at Namsmann gis kompetanse og myndighet til å behandle endringssaker av den grad det er foreslått.

Kapittel 17 – Tilsidesettelse av gjeldsordning

Spillavhengighet Norge støtter forslag 1 slik det foreligger.

På vegne av styret i Spillavhengighet Norge

Magnus Pedersen

Politisk rådgiver

Vedlegg