Høringsbrev – forslag til endringer i reglene for uføretrygd mv.

Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på høring forslag om tre endringer i kapittel 12 uføretrygd og en endring i kapittel 11 arbeidsavklaringspenger i lov 28. februar 1997 nr.19 om folketrygd.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 22.04.2019

Vår ref.: 19/84

Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på høring forslag om tre endringer i folketrygdloven kapittel 12 uføretrygd og en endring i kapittel 11 arbeidsavklaringspenger.

Departementet følger effektene av uførereformen løpende og vurderer behov for endringer, herunder om det oppstår utilsiktede virkninger for de ovennevnte målene. Hensikten med forslagene i høringsnotatet er å ivareta uføreordningen som en inntektssikring for personer med helseutfordringer som faller ut av eller ikke kommer inn i arbeidslivet, og at innrettingen av ordningen skal bygge opp under arbeidsdeltakelsen til de som kan jobbe.

Etter innføringen av ny uføretrygd fastsettes det ikke en ny uføregrad når den pensjonsgivende inntekten øker sammenlignet med den inntekten det ble forutsatt vedkommende kunne skaffe seg ved å utnytte sin restinntektsevne da ytelsen ble innvilget. Retten til å beholde uføretrygden er ikke betinget av at den uføre på forhånd har meldt ifra om inntekten til Arbeids- og velferdsetaten. I enkelte saker skjer det imidlertid endringer etter innvilgelsen av uføretrygd som har betydning for den uføres inntektsevne, uten at dette gjenspeiles i den pensjonsgivende inntekten. Departementet følger nå opp Prop.130 L (2010–2011) ved å foreslå å regulere nærmere i folketrygdloven kapittel 12 om uføretrygd hva som skal legges til grunn når en mottaker av uføretrygd har en endring i inntektsevnen som har betydning for retten til uføretrygd (revurdering).

Enkelte tidligere mottakere av arbeidsavklaringspenger kan få et høyere beregningsgrunnlag for uføretrygden enn inntekten de hadde før de startet med arbeidsavklaringspenger. Dette skyldes at de to ordningenes ulike innrettinger. For rett til uføretrygd er det som hovedregel et krav at inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten (uføretidspunktet). For rett til arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten.

Selv om disse to tidspunktene ofte er sammenfallende, er dette ikke alltid tilfelle. Problemstillingen gjelder i hovedsak for selvstendig næringsdrivende. Departementet foreslår i høringsnotatet en særregel for vurdering av inntektsevnen for denne gruppen.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd med lav eller ingen opptjening har rett på en minsteytelse. Mottakere som har blitt uføre før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte, som er klart dokumentert, har rett på en høyere minsteytelse, dvs. en ytelse som «ung ufør». Vurderingen av de strengere vilkårene for rett til ung ufør minsteytelsen er krevende for Arbeids- og velferdsetaten å håndtere, blant annet fordi det har utviklet seg en ulik praksis ved førstegangsbehandling av sakene og i ankesaksbehandlingen. Departementet ser på denne bakgrunn behov for å presisere bestemmelsen for å sikre en praksis som er i tråd med Stortingets intensjoner. Det understrekes at dette ikke innebærer en faktisk endring av lovens vilkår.

Frist for å sende inn høringssvar er 22. april 2019.

Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelsene blir publisert på departementets nettsider. Vi ber om at høringsuttalelser avgis digitalt, under «Send inn høringssvar» nedenfor.

Med hilsen

Ulf Pedersen (e.f.)
ekspedisjonssjef 

Sara Bruvoll
avdelingsdirektør

  • Advokatforeningen
  • Akademikerne
  • Arbeid & inkludering
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet
  • Arbeidsforskningsinstituttet
  • Arbeidsgiverforeningen for Vekst og attføringsbedrifter (ASVL)
  • Arbeidsgiverforeningen Spekter
  • Arbeidsretten
  • Datatilsynet
  • Departementene og Statsministerens kontor
  • Den norske dommerforening
  • Den norske legeforening
  • Delta
  • Direktoratet for arbeidstilsynet
  • Fagforbundet
  • Finans Norge
  • Finanstilsynet
  • Fellesorganisasjonen (FO)
  • Forskningsinstituttet Fafo
  • Frischsenteret
  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
  • Fylkesmannsembetene
  • Hovedorganisasjonen Virke
  • Institutt for samfunnsforskning
  • Jussbuss
  • Jussformidlingen i Bergen
  • Jusshjelpa i Midt-Norge
  • Jusshjelpa i Nord-Norge
  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
  • KS
  • Kommunal Landspensjonskasse
  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)
  • LO-Kommune
  • LO-stat
  • NITO
  • Norsk Tjenestemannslag (NTL)
  • Norges Juristforbund
  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
  • Oslo Pensjonsforsikring AS
  • Politidirektoratet
  • Rettspolitisk forening (RPF)
  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
  • Sámediggi – Sametinget
  • Sivilombudsmannen
  • Skattedirektoratet
  • Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI
  • Statens pensjonskasse
  • Statistisk sentralbyrå (SSB)
  • Sysselmannen på Svalbard
  • Trygderetten
  • Uføres Landsorganisasjon ULO
  • Unge funksjonshemmede
  • Unio
  • Velferdsalliansen
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)