Forsiden

Høringssvar fra Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus

Dato: 27.05.2020

Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus takker for muligheten til å avgi høringssvar på de foreslåtte endringene i smittevernloven.

Siden forekomsten av covid-19 svært lav og fallende i Norge siden, og Folkehelseinstituttets framskrivinger tilsier at forekomsten vil være svært lav i nærmeste fremtid, synes vi det ville være rimelig med en noe utvidet høringsfrist vedrørende dette lovendringsforslaget. En høringsfrist på under 48 timer gir ikke mulighet for en grundig faglig, etisk og juridisk vurdering av forslaget.

Vi foreslår derfor at høringen sendes ut på ny med ordinær frist for innspill.

Dersom ny frist ikke er mulig, har vi likevel innspill til høringsnotatet om forslag til midlertidig endringer i smittevernloven, punkt 2.2.2.4 og 2.3.2. Punktene gjengis i kursiv nedenfor.

«2.2.2.4 Isolering og begrensinger i bevegelsesfrihet som befolkningsrettet tiltak

I forarbeidene til smittevernloven legges det til grunn at isolering som tiltak ikke bare er aktuelt for personer som er eller er mistenkt smittet, men også for personer som har vært i nærkontakt med en smittet person nettopp fordi disse også kan antas å være smittet. Disse personene kan derfor pålegges restriksjoner i bevegelsesfriheten fordi de er mistenkt smittet.»

«2.3.2 Vurdering av annet lovgrunnlag enn smittevernloven § 7-12

Smittevernloven § 4-1 første ledd bokstav d

En nærkontakt vil etter legaldefinisjonen være å anse som en smittet person, jf. § 1-3 nr. 2 «en person som har eller etter en faglig vurdering antas å ha en smittsom sykdom». Departementet mener at isolering og smittekarantene etter sin art kan gis med hjemmel i smittevernloven § 4-1 første ledd bokstav d.»

Helse Bergen mener det vil være en drastisk endring å definere nærkontakt som sannsynlig smittet person. Innledningsvis i høringsnotatet defineres forskjellen på «smittekarantene» og «isolering», men dersom forslag til endring blir stående vil loven gi adgang til isolering (evt. med tvang) av nærkontakter.

Etter vår mening betyr formuleringen i Smittevernloven «… smittet person: en person som har eller etter en faglig vurdering antas å ha en smittsom sykdom …» at det er mer enn 50% sannsynlig at vedkommende er smittet. Dette er ikke drøftet/omtalt i høringsnotatet. For nærkontakter er vel det reelle tallet nærmere 5%, dette er i alle fall vår erfaring fra smittevernarbeidet i spesialisthelsetjenesten.

Dersom lovendringen vedtas vil det gi hjemmel til sterkt frihetsbegrensende tiltak overfor en stor gruppe mennesker med svært lav risiko for å smitte andre så lenge de er uten symptomer. Karantene er allerede et strengt og inngripende tiltak slik det står i dagens covid-19-forskrift. Siden nærkontakter ikke har symptomer, ansees de å utgjøre en lav risiko for videre smitte.

Etter dagens anbefalinger blir de som bor sammen med en person i karantene ikke selv definert som nærkontakt. Husstandsmedlemmer til klinisk friske nærkontakter skal derfor ikke være i karantene. Dersom de midlertidige endringene i smittevernloven trer i kraft vil en nærkontakter bli definert som sannsynlig smittet. Skal det da utføres smittesporing blant nærkontakter til nærkontakter? Det anbefales i dag at et sannsynlig tilfelle håndteres tilsvarende et bekreftet tilfelle. Hvordan skal denne ringen sluttes med tanke på smittesporing, karantene og isolasjon dersom de midlertidige endringene i smittevernloven vedtas?

Erfaringene fra koronavirus-epidemien i Norge så langt, sannsynliggjør at dersom loven gir adgang til inngripende tiltak, vil det være flere kommuneleger som benytter seg av adgangen, uten at det nødvendigvis har vært gjort en god vurdering av de grunnleggende kravene for bruken i §1-5:

  • Basert på en klar medisinsk-faglig begrunnelse
  • Være nødvendig av hensyn til smittevernet
  • Fremstå som tjenlig etter en helhetsvurdering

Med hilsen

Marta Ebbing, fagdirektør

Nina Næsheim, rådgiver