Forsiden

Høringssvar fra Norsk Sykepleierforbund

Dato: 27.05.2020

Et høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund

Høring – forslag til midlertidige endringer i smittevernloven om karantene ved nærkontakt med bekreftet smittet person og isolering

Helsedirektoratet varslet i sitt prioriteringsnotat knyttet til sykehjem og hjemmetjenester om utvikling av veiledning for gjennomføring av nødvendig isolering i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Norsk Sykepleierforbund gav i denne sammenheng innspill om at:

· All bruk av tvang skal forankres i eksisterende lovverk.

· Det kan åpnes for bruk av nødrett knyttet til smittevernhensyn, da særlig med tanke på isolasjon. Det gjelder både innenfor spes.h.tj. og de kommunale tjenestene.

· Bruk av politiet, og evt andre instanser (forsvar, brannvesen, securitas, helsesikkerhetspersonell) må brukes med varsomhet, og kun der det er reell fare for liv og helse.

· All bruk av tvang må dokumenteres, kompetanse må sikres, og det må utvikles gode, lokale rutiner for gjennomføring av nødvendige tiltak.

· Helsepersonell må ha rett til å sikre et trygt behandlingsmiljø, både for å ivareta sikkerheten til andre pasienter, til seg selv og andre ansatte.

· Det vil være særlig viktig å holde pårørende orientert, da det er grunn til å anta en økt bekymringer generelt. Dette må gjelde både for pasienter som har erfaring med tvangsbruk, og hvor tvang blir benyttet hvor det er liten erfaring i familien.

· Rutiner for gjennomføring smittevernstiltak på tvang må være tydelige, og forankret rettslig, faglig og etisk, og de må inkludere menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner for barn og voksne.

Særlig blir det viktig å tydeliggjøre ulike former for tvangsmidler, slik som isolering, skjerming, tvangsmidler og bruk av medikamenter.

Departementet foreslår nye, midlertidige forskrifter for å tydeliggjøre og sikre et klart hjemmelsgrunnlag for aktuelle smittevernstiltak på tvang. I tillegg foreslås det hjemler / regler for å kunne gjennomføre tvungen isolering av personer uten samtykkekompetanse som er smittet av Covid-19 i tilpasset bolig, dvs egen bolig.

NSF ønsker å presisere behovet for at både bolig og andre rammevilkår må være egnet for å gjennomføre en faglig forsvarlig og omsorgsfull tvang. Dette gjelder særlig hvor pasient / bruker kan ha sterk uro og hvor det er risiko for utøvelse av vold. Mange pasienter og brukere vet ikke hvordan dagen vil arte seg. Det er derfor viktig å legge til rette for gode, og individuelt tilpassede skjerming og isoleringstiltak, som både ivaretar bruker og ansatte.

For å kunne gjennomføre smittevern i bolig trengs gode rutiner, god kompetanse, god bemanning, gode materielle vilkår, sikkerhet for personale i form av smittvernsutstyr og gode varslingsrutiner / alarm i forbindelse med uro og fare for utagering. Informasjon må oppdateres fortløpende og alle på vakt må kunne holde seg orientert. Det blir svært viktig med erfaring og individuell kjennskap til den det gjelder, for eksempel i forbindelse med uro.

Det er viktig med trygghet og sikkerhet, slik som gode varslingsrutiner / alarm. Hvilke tvangsmidler som skal brukes må vurderes individuelt. En kan ikke bare låse den det gjelder inn på et rom, medisinering må vurderes, sammen med andre aktuelle tiltak som nevnt.

NSF støtter departementet sine anbefalinger om at det foreslås en midlertidig lovbestemmelses hjemmel for isolering og smittekarantene av inntil to års varighet, evt kortere om behovet for smittevernstiltak knyttet til Covid -19 opphører. NSF støtter også departementets forslag om at den nye bestemmelsen gir hjemmel til forskrifter om plikt til isolering eller andre begrensninger i bevegelsesfriheten for personer som er bekreftet smittet eller mistenkt smittet, herunder personer som har hatt nærkontakt med bekreftet smittet person.

NSF er likevel av den oppfatning av at mange brukere ikke vil kunne isoleres uten personale til stede fysisk på samme rom. Dette vil kunne være direkte uforsvarlig for den det gjelder og øke risiko for uro, engstelse og utagering. Det er viktig at denne bestemmelsen følges opp av krav om rammevilkårene som nevnt tidligere.

NSF viser også til smittevernlovens tradisjonelle utgangspunkt som er at tiltakene skal baseres på frivillighet, og at tvangsbruk skal skje i så liten grad som mulig. Smittevernstiltakene skal ha en klar faglig begrunnelse. Videre må tiltaket være nødvendig av hensyn til smittevernet og basert på en helhetsvurdering. Kravene innebærer at tiltaket ikke skal medføre unødvendig ulempe eller skade for den eller de tiltakene retter seg mot.

NSF mener at det i denne sammenheng at det også vil innebære risiko for smitte av personale på jobb. For eksempel bør enn isolering kunne gjennomføres også i form av å tur i friluft der hvor det er trygt. Ut over at frisk luft må sikres, vil det kunne bidra til å forebygge uro, og uro øker risiko for smittesituasjoner. En må merke seg at mange brukere har behov for faste rutiner og trygge aktiviteter.

NSF mener at økt bruk av tvang kan medføre en økt helserisiko for den ansatte. Isolering kan medføre uro og utagerende adferd. Hvis noen blir skadet i en nødsituasjon, det er det nødvendig og svært viktig at alle er kjent med hva som skal gjøres. Dette både av hensyn til risiko for skade og av smittevernhensyn.

NSF mener at beslutning om smittevernstiltak i form av skjerming og isolering må forankres i en bred helsefaglig vurdering, i samarbeid med smittevernsnemda og med god forankring i ledelse som har et tydelig ansvar for å legge til rette for en god gjennomføring av tiltaket. Dette må gjelde både på sykehjem, egen bolig/ boenheter eller i andre enheter.

NSF støtter departementets sin vurdering i at tvungen isolering som skal skje i egen bolig bør være begrenset til å gjelde overfor personer uten samtykkekompetanse, og at isolering skal kunne gjennomføres i tilpasset bolig når vurderingen er at det vil være mindre belastende å gjennomføre tvangen i kjente omgivelser fremfor å flyttes til sykehus e.l.

NSF forventer at det utvikles en faglig veileder som både understøtter forskriftsendringens intensjon om tydeliggjøring, og samtidig sikrer den enkelte brukers særlige utfordringer og rettigheter.