Høringssvar fra Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Overordnet om skolens mandat:

• Utredningen kunne hatt noen overordnede formuleringer om skolens mandat og samfunnsrolle og en forståelsesramme som belyser behovet for å rette fokus på «elever med stort læringspotensial». Vi etterlyser generelt en refleksjon om de flinkeste sin funksjon i skolen og samfunnet.
• Det er spenning mellom to forståelser av gruppen i utredningen, de med høy måloppnåelse versus de ekstraordinære. Gjennomgående synes det som det er den første betydning som gjelder, og vi støtter en slik forståelse. Det er imidlertid steder i rapporten der gruppen forstås som de ekstraordinære, f.eks. i spørsmålet om forsering i opplæringen. Vi foreslår at det skilles eksplisitt mellom disse to nivåene. De ekstraordinære fortjener et eget kapittel

Begrepsavklaring i utredningen:

• Utredningen bør ha bedre begrepsavklaring og presisere tydeligere følgende:
• Elever med stort læringspotensial. Vi stiller oss positive til begrepet, da det favner om flere enn kategoriseringen «høyt presterende», men har ikke alle i utgangspunktet stort læringspotensial? Det kan virke litt uklart.
• Fremragende læringsmiljø. Hvordan skiller dette begrepet seg fra tilpasset undervisning? Begrepet «fremragende» blir ikke nærmere definert, og det er vanskelig å se en tydelig forskjell mellom det vi i dag forstår som tilpasset opplæring og det som i utredningen kalles fremragende læringsmiljø.
• Vi er også skeptiske til begrepet «personlig læring». Hvordan er det forskjellig fra tilpasset opplæring?

• Begrepene kan slik de er forklart i utredningen virke noe uklare og fjerne fra skolevirkeligheten som er kompleks og sammensatt.

• Det er interessant at utredningen poengterer at elever med stort læringspotensial ofte har en tidlig og rask språkutvikling med et mer nyansert språk enn sine jevnaldrende. Det betyr at lese- og skriveopplæringen bør få en sentral plass i utredningen.

Operasjonalisering:

• Vi savner noen prinsipper som peker ut en retning for hvordan skolen kan bli en bedre plass for de flinkeste elevene. Et “fremragende læringsmiljø” er en uheldig karakteristikk av ulike grunner. For det første sier det ingenting om hvordan læringsmiljøet skal utformes. I den grad den sier noe, ser vi det som uheldig å insistere på «det beste», det er løst og upresist og problematisk i forhold til skolevirkeligheten, fordi det signaliserer urealistisk høye forventninger til skolevirkeligheten. Vi etterspør et mer realistisk perspektiv på det som er «godt» og hva som kjennetegner «gode læringsmiljø». I tråd med sterke signaler i tiden kan en slik beskrivelse være «læringsmiljø som legger til rette for dybdelæring». Her er det naturlig å knytte dette sammen med den fagfornyelse som er signalisert i St.m. 28, hvor stikkord er kjerneelementer, å se fag i sammenheng og tverrfaglige tema.

• Vi savner belysning av sentrale veier til godt læringsmiljø. Digital teknologi er berørt og omtalt i utredningen, men ikke på en måte som binder dette sammen med nye veier til læring, samarbeid og dybdelæring. Eksempelvis vil bruk av ny medieteknologi kunne gi mange muligheter for å tilpasse undervisningen til alle typer elevgrupper. Programmene i seg selv inneholder ofte ulike mestringsnivåer og en dramaturgi som kan bidra til å skape nye samarbeidsformer. De gir også muligheter for metakognisjon og å konstruere egen kunnskap. For å kunne gi elevene flere varierte læringsressurser må det ligge en forutsetning om at skolene gis reelle muligheter til å investere i ny medieteknologi og at skolens fysiske miljø er ivaretatt på en god måte. For å skape utforskertrang, engasjement og skaperglede må skolene ha tilgjengelige ressurser for å fremme dette.

• Vi savner sterkt at muntlighet ikke er nevnt med ett ord i utredningen. Det er dypt i strid med markante tendenser i norsk og internasjonal utdanningsforskning. Denne tendensen handler om betydningen av elevenes bearbeiding av lærestoff i samspill med fagspråket, og var hovedtema på NFRs utdanningskonferanse 8.november 2016. De faglig sterke elevene er gjerne også de som vet å bruke sitt eget språk til å teste ut og få respons på egen forståelse.

Stavanger 09.12.2016

Atle Skaftun, Morten Njå, Trude Alfsvåg, Paolo Scarbocci og Margunn Mossige