Høringssvar fra Universitetet i Agder

Kunnskapsdepartementet har bedt høringsinstansene om å organisere sine høringsuttalelser i tråd med utvalgets samlede liste over anbefalinger på side 13. Utredningen er lest i sin helhet som grunnlag for høringssvaret.   

Prinsipielt er Universitetet i Agder svært fornøyd med at det settes fokus på elever med stort læringspotensial. Dette er en gruppe elever som etter vår mening til nå ikke har fått den oppmerksomheten og oppfølgingen som trengs. Pga. manglende forskning er det også mangel på kunnskap i skole- og høyskolesammenheng om hvordan denne gruppen elever kan støttes i sin utvikling på best mulig måte. I teksten som følger legger vi vekt på de tre områdene på side 13: «Rammebetingelser», «Kunnskap, forskning og erfaring» og «Kompetanse- og undervisningspraksis»

 Rammebetingelser:

• Vi støtter utvalgets anbefalinger om å justere Opplæringslovens 1-3 slik at den omfatter elever med stort læringspotensial. Imidlertid er det viktig å påpeke at det er begrensede ressurser i skolen og at vi har en forpliktelse til å hjelpe de som er i den «vanskeligste» situasjonen. Det er viktig at en satsing på elever med stort læringspotensial ikke trekker ressurser fra andre sårbare grupper.
• Vi ser også nødvendigheten av å tydeliggjøre handlingsrommet i dagens regelverk
• Vi støtter også at progresjonsbeskrivelsene i veiledningene til læreplanene også skal ta hensyn til elever med stort læringspotensial

 Kunnskap, forskning og erfaring

• Vi støtter at elever med stort læringspotensial må være gjenstand for god forskning slik at kunnskapen om disse elevene blir god. Forskningen må selvsagt også ta hensyn til konteksten og læringsarenaene som disse elevene befinner seg i, og det er viktig å se på systemet rundt elevene. Forskjellige institusjoner i sektoren trenger oppdatering og videreutdannelse for å omgås med denne type elever, siden de til nå stort sett har forholdt seg til «svake» elever. Det vil ta tid å bygge opp en slik kompetanse som både har som mål å bedre kunnskap men også forlanger holdningsendringer overfor denne type elever.
• Institusjoner som har ansvar for skoleleder- og lærerutdanning i spesialpedagogikk og utdanning til PPT, bør se til at tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial inkluderes som tema i studietilbudet. I særlig grad bør det spres kunnskap om at mange elever med høy kognitiv kapasitet har vansker som hindrer at de får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen fordi de ikke like lett tilegner seg de redskaper som er nødvendige for full utnyttelse av sitt læringspotensial. Som utvalget peker på under punkt 2.6.5, kan dette gjelde sosiale vansker eller spesifikke lærevansker (jf. dysleksi og dyskalkuli). En funksjonsnedsettelse må ikke nødvendigvis føre til en funksjonshemming; spesialpedagogiske tiltak innenfor klassens ramme tilpasset den aktuelle vansken, vil kunne legge til rette for at eleven får utnyttet sitt læringspotensial fullt ut.

 Kompetanse og undervisningspraksis

• Vi støtter forslaget om at skoleeier bør ta ansvaret for å bygge kapasitet på den enkelte skole, slik at enkeltelever følges opp på en best mulig måte. Skoleeier får i forslaget ansvaret for at skole og PPT skal ha kompetanse til å identifisere elever med stort læringspotensial og tilpasse opplæring for dem. Imidlertid ser vi at noe av dette ansvaret også bør gå over på læreren, siden det jo er læreren som har den daglige kontakten og personlige oppfølgingen av elevenes læring. Vi mener at læreren må være medansvarlig for at elevens læringsutfordringer blir identifisert og at tiltak blir koordinert. Vi ser også et behov for lærerens oppfølging av hjem-skole samarbeid.
• Utvalget anbefaler at skoleleder tar i bruk eksisterende forskning og tilrettelegger for
  fleksibel organisering for elever med stort læringspotensial. Vi mener at skoleleder og politikere må være klar over at en slik innsats vil kunne utvikle seg i strid med prinsippet i Opplæringslovens paragraf 8.2. Her står det at elevene skal “delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør,” og videre at, “til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå.” Det har i mange tiår vært et mål at barn i grunnskolen ikke skal segregeres på basis av evner eller læringsbehov. En bred tolkning av utvalgets forslag kan stride mot dette prinsippet.
• Nasjonale myndigheter får ansvaret for å sørge for at det utvikles digitale læringsressurstilbud til elevene. Vi tenker at disse tilbudene i tillegg bør kvalitetssikres og at (internasjonale) tilbud som allerede eksisterer, bør gå gjennomgå en kvalitetskontroll.

 På vegne av Universitetet i Agder

 Inger Marie Dalehefte                            Jørn Varhaug

Instituttleder Inst for pedagogikk          Dekan for lærerutdanningene