Høringssvar fra Foreningen Lykkelige barn

 

 

Kunnskapsdepartementet

Postboks 8119 Dep.

0032 OSLO

 

Høringssvar fra Foreningen Lykkelige barn-

NOU 2016:14

Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial

 

Om foreningen Lykkelige barn

Foreningen Lykkelige barn, er et foreldrenettverk for foreldre til evnerike barn. Målgruppen er foreldre til barn, som har kapasitet å score blant de øvre 5-10% på en intelligenstest. Foreningen ble startet i 2008, og har i dag ca. 350 medlemsfamilier. Foreningen har medlemmer i alle fylker i Norge.

De aller fleste foreldre søker medlemskap i foreningen, etter å ha opplevd at barna har fått problemer i møte med barnehage eller skole.

Problemene bunner ofte i, at førskolelærere og lærere ikke vet hvordan de skal møte barna, på kognitiv og emosjonell nivå. Andra vanlige problemer er at barna mange ganger, av forskjellige grunner, møter utfordringer i omgangen med skolekamerater.

 

På foreningens lukkede fora, og foreningens sammenkomster finner voksne en arena for å diskutere ting som ellers oppleves tabu. Barn finner i foreningen en arena hvor de opplever at de får lov til å være seg selv, sammen med andre likesinnede barn de kan speile seg i.

 

Foreningen har hatt store forventninger til NOU 2016:14. Responsen på NOU-en fra medlemmene har vært meget positiv.

Foreldre og barn i foreningen har kommet med innspill til vårt høringssvar. Disse innspillene, sammen med erfaringer, delt av foreningens foreldre og barn, i forskjellige sammenheng, ligger til grunn for dette høringssvaret.

 

Begrepet ”elever med stort læringspotensial”

Foreningen er glad over at Jøsendalutvalget frafalt mandatets betegnelse ”høyt presterende elever, og erstattet uttrykket med ”Elever med stort læringspotensial”.

Foreningen stiller seg bak utvalgets motiveringen i kap 2.6.1.

I tillegg til at begrepet ”stort læringspotensial”, inkluderer elever med lærevansker og handikap, omfatter også begrepet også elever som av forskjellige grunner underpresterer i norsk skole.

Foreningen har forhåpninger til, at denne utredningen kommer å medføre plikt for skoleeiere å motivere og å gi disse elevene mulighet til å vise sitt potensial.

 

Identifisering

For at utvalgets visjon, om å gi alle elever mulighet til å realisere læringspotensialet sitt, skal bli virkelighet, er det viktig at barna blir identifisert tidlig.

 

Foreningen Lykkelige barn mener at kartlegging av disse barna kan, og bør skje allerede i barnehage, og under det første året i skolen. Testene bør ikke bare bli gjort for å avdekke et minimumsnivå av ferdigheter, eller et barns svakheter, uten også for å finne styrker og hvor langt hvert enkelt barn presterer innenfor forskjellige områder.

Når barnet en gang har etablert seg som underyter, kan det være vanskelig å finne det igjen ved tester, som går på prestasjon.

 

Det er allerede lærere, som bruker muligheten til å teste hvor langt ferdighetene til hvert enkelt barn strekker seg, med de kartleggingsverktøy som er tilgjengelige til skolen i dag.

Vi har gode eksempler på lærere, som finner ut at en førsteklassing ligger på 4. trinns nivå i algebra, 7. trinn i statistikk og som klarer å tilpasse undervisningen på de forskjellige nivåene for denne eleven.

Rammebetingelser

Flere foreldre i Lykkelige barn melder, at lærere ser formuleringen i §1-3 i Opplæringsloven, som en hindring, for at elever som allerede når målene for de lavere trinnene, skal få tilpasset opplæring.

”På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning” (§1-3 i Opplæringsloven)

Foreningen mener derfor, at §1-3 i Opplæringsloven bør endres, slik at det blir tydelig at alle elever skal få utfordringer og støtte til å komme seg videre, uansett .

 

Det holder imidlertid ikke å vise til at det finnes utrymme for å tilpasse undervisningen for elever med stort læringspotensial. Handlingsplikt må bli nedfelt i lov. Foreningen Lykkelige barn har sett på formuleringen i den svenske Skollagen og ønsker oss tilsvarende formulering i den norske Opplæringsloven:

 

“Elever som lätt når de kunskapskrav som minst ska uppnås ska ges ledning och stimulans för att kunna nå längre i sin kunskapsutveckling.” 3§ Skollagen (2010:800)

 

Det å gi støtte til lærere i undervisningen, gjennom å vise eksempler på kompetanse på høyt og avansert nivå i progresjonsbeskrivelsene i veiledningene til læreplanene er en god idé. Det er igjen en markering, og påminnelse til lærere og skoleeiere, om at denne gruppen barn har rettigheter i norsk skole

 

Emosjonelle utfordringer

Jøsendalutvalget refererer til en elevundersøkelse om mobbing og krenkende atferd i fordelt på karakterer, (Fig 3.6 NOU 2016:14)

Det er også foreningens erfaring, at barn opplever, at det å gjøre det godt på skolen, er stigmatiserende. Flere av våre medlemsbarn opplever mobbing og krenkende behandling i skolehverdagen, fra medelever, men også fra lærere.

 

Noen av barna i melder om at de har opplevd at lærere støtter opp om stigmatiseringen gjennom ytringer og væremåte i klasserommet. ”lille professoren” , ”oppslagsverket” eller ”datamaskinen”.

Barn melder også at de opplever at lærere har reagert negativt på tiltak for tilpasning av undervisning. ”Hadde det ikke vært enklere om du hadde de samme bøkene som resten av klassen”. For oss i foreningen er det er tydelig, at dette er en av årsakene til at barn med stort læringspotensial underyter.

Skolepersonell, inkludert helsepersonell og spesialpedagoger må få større kunnskap om utfordringene til barn med høyt læringspotensial. De må også få større kunnskap om sosiale og emosjonelle utfordringer hos den gruppen barn, som har kapasitet å score blant de øvre 5% i en intelligenstest.

 

Undervisning av skoleledere og lærere, sammen med et tydeligere regelverk, bidrar sannsynligvis til å øke forståelsen og aksept for at barn er forskjellige. Foreningen noterer seg det ansvar Jøsendalutvalget legger på skoleledelsen, i kap. 7.1.4. Foreningen er enig med utvalget. Her må ressurser til forskning og utdanningsmateriell for utdanning av skoleledere tilsettes.

 

Tilpasning i praksis

Utvalget lister i kapittel 4-6 i NOU 2016:14 en rekke av tilpasninger og tiltak, som allerede er tilgjengelige, innenfor de rammene som skolen har i dag. Mange lærere og skoleledere har kunnskap om, og interesse av, å bruke disse strategiene. Flere av medlemmene våre melder om at skolehverdagen og skolemotivasjon med små midler er blitt bedre etter at disse pedagogiske verktøyene er kommet på plass i klasserommet.

Dessverre er disse verktøyene ikke allemannseie blant personell på norske skoler.

 

Når foreningen møter lærere, er det ofte akkurat denne verktøykassen, for hverdagsbruk i klasserommet som blir etterlyst.

Kjennskap til, og bruk av, akselerasjon, fordypning og differensiering for tilpasset opplæring, må bli en integrert del, av både grunnutdanningen og videreutdanningen til lærere.

 

Hospitering

Våre medlemmer har variert erfaring av hospitering. Det blir ofte en lappeteppeløsning, og vanskelig å forholde seg til på sikt. Eleven går glipp av fag og sosialt samvær i klassen, samtidig som den risikerer å ta et fag et par trinn opp et år, for å så bli nødt til å ta faget med sitt eget trinn igjen året derpå.

For andre elever kan hospitering være en god løsning. Det ser ut til at suksessen er avhengig av skoleleder og lærer i det enkelte fallet.

 

Fremskutt skolestart

Hva gjelder fremskutt skolestart som middel for å møte elever med stort læringspotensial er erfaringene de samme. Det fungerer godt for noen og mindre bra for andre. Det som oftest gir utslag er, hvilken lærer barnet møter i klassen over, og sosial sammensetning i klassen.

En 6-åring som starter skolen kan ha kunnskaper og ferdigheter innenfor noen områder som tilsvarer nivået til en 7-åring.

For et barn som er tidlig modnet, kan det være nok å starte skolen et år tidligere eller å flytte opp et trinn.

For et barn som lærer raskere, kommer pensum for trinnet over, snart å være tilbakelagt. Det å flytte opp barnet et trinn igjen er ikke alltid en god løsning.

Det er viktig å huske at et barn kan lærer raskt på noen områder, samtidig som andre ferdigheter, fysiske eller sosiale, ikke alltid blir utviklet i samme tempo.

 

PPT etterlyser forskning på fremskutt skolestart, for å få et godt grunnlag for å bedre veilede barn og foreldre. (NOU 2016:14 Kap 6.4) Foreningen er enig i, at mer forskning må til, for at barn skal få en best mulig start på skoletiden.

 

Berikning/akselerasjon utenfor skoletid

Det har de siste årene dukket opp et antall tilbud etter skoletid også for barn med akademiske interesser utenom idrett og musikk, der tilbudet tradisjonelt har vært stort.

Noen av tiltakene er private, andre er i offentlig regi.

Foreningen har fått mange gode reaksjoner på flere av de private aktørene, som er kommet på markedet.

Man må imidlertid huske at flere av disse alternativene er kostbare og skjevt fordelt over Norge, og dermed ikke et reelt alternativ for å opprettholde motivasjonen for barn med høyt læringspotensial fra alle samfunnsklasser eller deler av Norge.

 

Jøsendalutvalget refererer til Osloskolens lørdagsskole og sommerskole, som eksempel på offentlige alternativ på berikning/akselerasjon utenfor skoletiden.

Mange av foreningens barn har stor glede av disse tilbudene. Særlig viktig virker det å være for de yngre barna, de barna som fortsatt har en indre driv til å komme seg videre å lære mer, og fortsatt en god del fritid til disposisjon etter skolen.

 

De eldre barna har lengre skoledager, og har ofte lyst å bruke fritiden på andre interesser, og venner. Det kan være vanskelig å motivere seg for frivillig skolearbeid, hvis de i tillegg må arbeide med ordinært pensum i skoletiden. Foreningen Lykkelige barn mener at hovedfokus må være at tilpasningen og utfordringene skal komme under skoletid og være en del av skoleopplegget. Muligheter til fordypning utenfor skoletid er selvfølgelig en viktig kilde til påfyll for ivrige og motiverte elever.

 

Veien videre

Foreningen Lykkelige barn er meget positiv til utvalgets innstilling. Vi ser frem til å følge fortsettelsen på dette arbeidet.

 

En god begynnelse er, å markere de rettigheter, som barn med stort læringspotensial, allerede har i norsk skole.

Verktøyene for tilpasning av undervisning, som akselerasjon, berikning og forsering må bli lett tilgjengelige for skoleledere, lærere og annen pedagogisk personell.

 

For å sikre at elever med høyt læringspotensial blir ivaretatt, må undervisningen om denne elevgruppen styrkes. Kompetanse om undervisning av barn med høyt læringspotensial må inn i skoleleder- og lærerutdanningen Det må også inn i utdanningen i spesialpedagogikk og i utdanningen til PPT-personell, såsom utvalget skriver.

Kompetansen om emosjonelle utfordringer hos denne gruppen av elever, må også forsterkes hos helsepersonell som møter dem (som f. eks. helsesøster og skolepsykolog).

 

Foreningen Lykkelige barn mener, at en lovendring av Opplæringsloven §1-3, sammen med en i lov nedfelt handlingsplikt, overfor barn med stort læringspotensial, må til for å markere at også barn som lett når målene i skolen har rettigheter i undervisningen.

 

Flere av tiltakene lar seg gjennomføre på kort sikt. Vi kan bruke den kunnskap vi har i dag, til å veilede av lærere og skolepersonell.

 

Mye av eksisterende forskning om elever med stort læringspotensial er imidlertid basert på utenlandske studier. (kap 3, 3.1 NOU 2016:14) Foreningen Lykkelige barn opplever, at norske lærere etterspør konkrete råd, beregnet på norske klasserom og forhold.

Norge trenger mer egen forskning om elever med høyt læringspotensial for å sikre veien videre. Til dette må ressurser til.

 

Foreningen Lykkelige barn er imponert av Jøsendalutvalgets arbeid, og har stor tro på at denne NOU-en er en viktig grunnstein i arbeidet videre, for å gi bedre læring for elever med stort læringspotensial.

 

 

For foreningen Lykkelige barn

 

Oslo, 8. desember 2016

 

Johanna Bjerner