Høringssvar fra Vestfold fylkeskommune

Høringsuttalelse fra Vestfold fylkeskommune - Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Dato: 28.06.2018

Svartype: Med merknad

Det vises til høringsbrev med referanse 18/1250. Vestfold fylkeskommune støtter forslag til ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, og vil fremheve at vi synes utredningen er svært grundig og nyttig. Den inneholder mange høyaktuelle perspektiver. Samtidig ser vi at det muligens er noen perspektiver sett fra fylkeskommunen sitt ståsted, og i denne sammenheng ut fra oppgaver etter Folkehelseloven og tilhørende forskrift om oversikt over folkehelsen, som kanskje ikke er like grundig vurdert. Dette også med tanke på ny regionstruktur med sammenslåtte fylkeskommuner. Regionreformen forventer å gi større fagmiljøer på statistikk og analyse, samtidig som det kan komme nye forvaltningsoppgaver med behov for statistikk.

Det bør også fremheves at Vestfold fylkeskommune velger å engasjere seg i denne høringen på bakgrunn av nylig erfaring med gjennomføring av pilot for fylkeshelseundersøkelse i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) og Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. Her har vi sittet tett på prosessen med å sammenstille data fra undersøkelsen med demografiske og sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler hos Statistisk Sentralbyrå (SSB), for deretter å utlevere indirekte identifiserbare data til FHI og anonymiserte data til de tre fylkeskommunene. Anonymisering i dette tilfellet var krevende, men etter dialog med fagpersoner hos SSB kom vi frem til en tilfredsstillende løsning.

Et annet poeng som bør fremheves er at det nå har åpnet seg nye muligheter for fylkeskommunene på grunn av endringer i forskrift om oversikt over folkehelsen. Den 11. mai 2018 fastsatte Helse- og omsorgsdepartementet en ny bestemmelse om fylkeshelseundersøkelser. Ordlyden der er nå at «Folkehelseinstituttet eller en fylkeskommune skal være dataansvarlig for behandlingen av helseopplysninger og andre personopplysninger i undersøkelser som gjennomføres med hjemmel i denne bestemmelsen». Bestemmelsen er knyttet til ny forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser fastsatt 27. april 2018. Forskriftsendringen i forskrift om oversikt over folkehelsen skal tre i kraft samtidig med ny forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser, som igjen skal tre i kraft samtidig med at EUs personvernforordning gjennomføres i norsk rett i den nye personopplysningsloven.

Fylkeskommunene er en del av den offentlige forvaltningen som produserer, bruker og formidler mye statistikk. Fylkeskommunene samler inn personsensitive data fra tannhelse- og utdanningssektorene, og dette bidrar til offisiell statistikk fra f.eks. Utdanningsdirektoratet og SSB. Det bemerkes at fylkeskommunene f.eks. gjennom KS, ikke er representert i Statistikkrådet.

For å sikre at ny lov om offisiell statistikk skal være mest mulig fremtidsaktuell, mener vi det er viktig at det også blir foretatt en gjennomgang av ny lovtekst med bakgrunn i våre innspill. Perspektivene kommer her primært fra folkehelseseksjonen, og i forhold til fylkeskommunen sine lovpålagte oppgaver knyttet til folkehelse. Nedenfor er det gitt kommentarer til noen av paragrafene i nytt lovforslag.

 

Lovparagraf i forslag til ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Kommentarer fra Vestfold fylkeskommune

§1-3 Definisjoner

 

og

 

§ 2-1 Nasjonalt statistikkprogram

Det er aktuelt å stille spørsmålet om fylkeskommunene produserer eller kan komme til å produsere offisiell statistikk. Når det gjelder fylkeshelseundersøkelser (også kalt folkehelseundersøkelser i fylkene) er dette kanskje ikke helt opplagt. Folkehelseinstituttet (FHI) vil ønske å sammenstille data fra fylkeshelseundersøkelsene for å presentere et samlet nasjonalt bilde og inkludering i deres statistikkbanker. Dette er det også lagt opp til i forskrift om oversikt over folkehelsen ved at FHI skal gjøre tilgjengelig maler, inkludert en grunnmodul med spørsmål som skal inkluderes i spørreskjema. Samtidig er det ikke gitt at det er FHI som vil være dataansvarlig for fylkeshelseundersøkelser, fylkeskommunene får også denne muligheten.

 

Vestfold fylkeskommune har erfart at det var svært nyttig, og en kvalitetssikring, å få sammenstilt data fra vår fylkeshelseundersøkelse med demografiske og sosioøkonomiske variable hos SSB. Spesielt med tanke på det tydelige formålet i Folkehelseloven, og tilhørende forskrift, om å utjevne sosiale helseforskjeller og å være oppmerksomme på sosiale helseforskjeller regionalt og lokalt. For å oppnå gode tidsserier vil et samarbeid med SSB for sammenstilling med demografiske og sosioøkonomiske variable være et høyt ønske også i våre fremtidige fylkeshelseundersøkelser.

 

SSB kan antakelig bruke §3-1 om opplysningsplikt til å få utlevert data fra fylkeshelseundersøkelser, hvor fylkeskommuner er dataansvarlige, forutsatt at undersøkelsene blir inkludert i definisjon av offisiell statistikk. Dette kan muligens skape utfordringer mellom FHI og SSB i forhold til eierforhold for data som er mest komplett når det gjelder geografisk dekning. Selv om regional og lokal statistikk vil være av hovedinteresse for fylkeskommuner og kommuner, er det selvfølgelig også av tilleggs interesse for fylkeskommuner og kommuner, at data fra regionale undersøkelser blir presentert med god faglig kvalitet i et nasjonalt perspektiv og forsket videre på.

 

SSB er ansvarlig for Levekårsundersøkelsen EU-SILC og Levekårsundersøkelsen om helse, EHIS (European Health Interview Survey). En stor andel av spørsmålene i eksisterende grunnmodul av spørreskjema for fylkeshelseundersøkelser er utformet for å være sammenliknbar med spørsmål i EHIS. Det er naturlig å tenke at når SSB gjennomfører disse undersøkelsene så er de definert som offisiell statistikk og vil inngå i Nasjonalt statistikkprogram. Dette er kanskje ikke like selvfølgelig for fylkeshelseundersøkelser. Allikevel er det naturlig å tenke at det vil være fordeler for både SSB, FHI og fylkeskommunene hvis det blir en bedre integrering mellom disse undersøkelsene.

§3-4 Tilgang til opplysninger for bruk i offisiell statistikk

Denne paragrafen åpner for potensielt enklere tilgang til demografiske og sosioøkonomiske data for sammenstilling med data innsamlet i en fylkeshelseundersøkelse. Det ser vi på som positivt, men noterer samtidig at dette ikke nødvendigvis er realiteten. Det vil avhenge av om fylkeshelseundersøkelser inngår i et nasjonalt statistikkprogram. Her kan det også bli uklarheter i forhold til ulik tilgang for FHI og fylkeskommuner som begge kan være dataansvarlig for fylkeshelseundersøkelser. Se ellers kommentarer over.

§3-6 Tilgang til opplysninger for statistiske resultater og analyser

Hvis fylkeskommunene, med sine fylkeshelseundersøkelser, ikke blir inkludert som produsenter av offisiell statistikk, og inkludert i nasjonalt statistikkprogram, vil dette være paragrafen som kan muliggjøre tilgang til å få sammenstilt data fra fylkeshelseundersøkelsene med demografiske og sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler fra SSB.

 

Imidlertid vil det her bli utfordringer når det gjelder ulike bestemmelser om oppbevaringstid. Her er det skrevet at tilgangen skal være tidsbegrenset. Det er ikke videre spesifisert antall år, men maksimum 5 år i første omgang er vanlig praksis i dag. På den annen side står det i forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser, § 4-7 Bevaring av helseopplysninger:

«Helseopplysninger innsamlet i befolkningsbaserte helseundersøkelser kan oppbevares så lenge det er nødvendig for å oppnå formålet med undersøkelsen, med mindre annet følger av samtykket».

 

For å ha muligheter til å lage gode tidsserier og forske på data fra fylkeshelseundersøkelsene, vil det være ønskelig å oppbevare innsamlet data i et langt tidsperspektiv. Med begrensingen i paragraf §3-6 vil det da antakelig ikke gjelde data som er sammenstilt med demografiske og sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler. For å få til dette f.eks. for å vise utvikling av sosiale helseforskjeller regionalt for egenvurdert helse etter utdanningsnivå, de siste 40 årene, vil ny kontakt med SSB og sammenstilling for 10 undersøkelser (fireårig intervall mellom undersøkelser), være nødvendig. Dette kan anses som unødvendig bruk av ressurser for å produsere statistikk av offentlig interesse. Vi er oppmerksomme på alternativet med kun å bruke spørsmål om demografi og sosioøkonomi inkludert i spørreskjema, men datakvalitet vil da regnes som mer usikker. Dette er ikke gunstig i debatten og arbeidet om utjevning av sosiale helseforskjeller.

 

Det vil antakelig finnes andre løsninger når det gjelder samarbeid mellom SSB og fylkeskommunene, og SSB og FHI, i forhold til oppbevaring av data fra fylkeshelseundersøkelser sammenstilt med demografiske og sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler. Samtidig kan det være hensiktsmessig med en presisering i loven av hva som gjelder av tidsbegrensning for sammenstilte data, når SSB sine data kun blir brukt som bakgrunnsvariabler.

§3-7 Databehandling på vegne av andre

Denne paragrafen, slik vi ser det, åpner for at fylkeskommuner kan inngå samarbeid med SSB om gjennomføring av fylkeshelseundersøkelser. Dette er positivt for fylkeskommunene, og SSB kan muligens med fordel samkjøre et slikt oppdrag med EHIS undersøkelsen. Imidlertid kan dette også bidra til spenninger og uklarhet mellom FHI og SSB for deres roller i fylkeshelseundersøkelser.