Høringssvar fra paul hofseth

Tilslutning og supplement

Dato: 30.06.2018

Svartype: Med merknad

ph 30.6.18

NY STATISTIKKLOV

 

 

 

Tre grunnleggende spørsmål for å legge en god strategi er: hvor er vi? hvor vil vi? hva gjør vi?. Statistisk sentralbyrås virksomhet berører alle tre punktene. SSB har ansvaret for å produsere og oppbevare korrekt, relevant og dekkende nasjonalt faktagrunnlag, bidrar til å formulerer forskningsspørsmål og legger frem utviklingsbaner som gir grunnlag for beslutninger.Datafangsten for det "nasjonale selvportrettet" krever analyser og delvis normative valg av hva som skal måles, tilgang til aktuelle kilder og samarbeid med ulike fagmiljøer.

 

Utvalgets funskjon har vært å gi grunnlag for revisjon av regelverket som skal styre SSB, ikke å gi detaljerte forslag til hvordan virksomheten skal drives. Mine kommentarer angår derfor primært SSBs normgivende rolle..

 

 

Datainnsamling

 

Utvalget foreslår at det i utarbeides en fleråring plan for offentlig statistikk.

 

Det kan innvendes at lang bindingstid for hva som skal samles inn kan sperre for innovasjon.En plan for hva som må varetas hindrer imidlertid ikke at det settes av rom for å samle andre typer informasjon.. Utvalget peker til eksempel (boks7.2 og avsnitt 7.3.1) på at nye datakilder kan åpne for billigere metoder for datafangst. Et eksempel på dette er hvis posisjonsdata for mobiltelefoner brukes til å måle bruken av friområder.

 

Plikten til å levere informasjon og behovet for å samkjøre ulike registre understrekes. Alle data samlet med offentlig støtte bør i utgangspunktet være tilgjengelige og lagres i format som letter datautveksling. Lange norske tidsserier for helse, økonomi og utdanning kan for eksempel samkjøres med geografiske informasjonssystemer med presise opplysninger om bosted over tid lønnskilder og ytre miljøvariable. Dette forutsetter kontinuitet og at de anonymiserte personopplysningene lett kan utveksles mellom de ulike etatene. Forslaget om meldeplikt til SSB for eventuell nedleggelse av datainnsamling bør derfor støttes.

 

Nyttiggjøring av data krever også at alle endringer sikrer at gamle og nye dataserier kan sammenholdes. Et eksempel på verdien av bruk av historiske persondata er SSBs nylige analyse av ulikhet og stabilitet i sosial status gjennom flere generasjoner. Dette datasett ga mulighet til mer finkornet analyse enn Sheidels brede sveip gjennom historien. Studien ville ikke vært mulig uten å bruke sensitive personopplysninger.

 

Det normative valget av hvilke spørsmål som skal studeres bør gjøres i samråd med relevante fagmiljøer og med bred offentlig høring. Definisjonene som velges for å avgrense datagrunnlaget kan ha avgjørende betydning for nytten av datagrunnlaget. Til eksempel vil definisjoner i tidsbruk- og forbrukerundersøkelser som klart skiller ut mosjonsaspektet være viktig for analyse av helseeffekter. ( Et eksempel på et litt villedende målegrunnlag -ikke oppfunnet av SSB-, er en vanlig brukt internasjonal indeks for sammenligning av vannforbruk som måler liter pr. person eller liter pr. produsert enhet uten å ta hensyn til variasjon i stedlig nedbørsmengde pr.person som kan variere med flere størrelsesordner .)

 

 

 

Anvendelse og fremskrivninger

 

 

Både privat og offentlig sektor har behov for aktuelle data og skisser av sannsynlige utviklingsbaner. Eksempler er felt som nasjonal økonomi, demografi og transport. Utvalget drøfter derfor organisering av analyse og fremskrivninger innenfor SSB eller som egen institusjon. Man omtaler eventuell ulik konkurransesituasjon (10.5.4) men medmindre egen institusjon i hovedsak blir oppdragsfinansiert er det vanskelig å se noen forskjell.

 

Utvalget nevner også farene ved at analysesiden stivner faglig og omtaler kvalifikasjonskrav. Opptelling av publikasjoner i velrennomerte internasjonale tidsskrifter gir et mål på kvalitet i saker som interesserer et internasjonalt forskningsmiljø. Det kan tenkes at periodisk evaluering av en nasjonal komite slik det gjøres når universitetene vurderer førstestillingskompetanse er vel så egnet. En enkel måte å sikre bredere faglig perspektiv for institusjonen vil være å avsette en viss andel stillinger til gjesteforskere med kontrakt på 3-4 år.

 

SSB har også en rolle som dataformidler. SSBs nettsider der nye undersøkelser presenteres og med mulighet til å sammenstille egne tabeller er et godt eksempel på et medium som kan nå mange. Handelsdisputten mellom USA og Tyskland er et godt eksempel på farene ved manglende forklaring av data. USAs president bruker forskjellen i verdi for eksport og import av varer til å begrunne tiltak mot Tyskland, mens ulikheten blir en helt annen dersom man tar med tjenester. I tilleg får man flere ulike resultat for handelsbalansen for tjenester fordi det går store summer til tredjeland med gunstige skatteordninger.

 

Fremtiden følger ikke med nødvendighet ut fra fortidens erfaringer, men fagmiljøet som samler og systematiserer datagrunnlag fra relevante kilder er også godt kvalifisert til å vurdere pålitelighetheten i samarbeid med andre fagmiljøer. I tillegg til grunnlagsdata er det nødvendig med et bredt spektrum av randbetingelser og hypoteser om fremtidige sammenhenger, sammen med åpenhet om disse forutsetningene. Noen brukere som f.x. TØI bruker SSBdata som underlag for mer omfattende videre beregninger, andre,som f.x. Oslo kommune tar demografiske data som utgangspunkt for arealdisponering.I begge tilfeller er man prisgitt de forutsetningene som velges.

 

Et eksempel på behovet for konsekvent valg av forutsetninger (som ikke kommer fra SSBs arbeid) er studier av CO2 utslipp fra transport. I studien av elektriske tog antok man at bruk av elkraft til togene ville minske norsk eleksport og erstattes av betydelige utslipp fra kullkraftverk på kontinentet. Dette gjøres ikke ved vurdering av el-biler. Et gammelt eksempel fra dengangen man brukte MODIS osv. er beregning av elektrisitetsforbruk. Ved klage på at prognoseutvalget ikke fikk seg forelagt tall for utviklingen ved storskala energisparing i bygg (ekstra isolasjon og ventilasjonstiltak) viste det seg at modellen hadde et fast forhold mellom investeringene og byggets energibruk, så modellen viste at energisparing ville øke bygget energibruk.En forskningsavdeling med bred kompetanse og klart formulerte forutsetninger vil unngå slik inkonsistens.

 

 

 

Styringsfunksjon

 

Utvalget foreslår å beholde SSB som faglig uavhengig organ underlagt Finansdepartementet, fjerne dagens styre og opprette et faglig sterkt råd samt en flerårig plan for hvilken statistikk som skal samles. SSBs diretør skal ha plikt til å konsultere rådet.

 

Solid datagrunnlag og analyse trengs som grunnlag for Regjeringens valg av mål og avveiing av virkemidler. Finansdepartementet har ansvar for statens påvirkning av norsk økonomi og for styring av statens inntekter og utgifter. Effektanalyser av skattlegging, aktuariske vurderinger i forbindelse med folketrygden og vurdering av samvirkning mellom departementenes ressursbruk er såpass sentrale at det et et sterkere grunnlag for at SSBs faste budsjett ligger til Finansdepartementet enn noe annet departement.

 

SSBs datainnsamling, bruken av data og ulike analyser bør derimot ikke være gjenstand for direktiver fra departementet, men følge en flerårig plan og anbefalinger fra det bredt sammensatte statistikkrådet. Dette rådet bør ha kompetanse som gjenspeiler bredden i SSBs arbeid.

 

Oppdragsforskning vil, som utvalget påpeker, gi en indikasjon på hvilke spørsmål samfunnet ønsker svar på. Det vil også avspeile hvem som har råd til å betale for studier, mens for eksempel naturvernorgansisasjoner bare en sjelden gang kan koste på seg slikt. Dette kan løses ved at man innfører en regel om ev\n viss andel "pro bono" oppdrag proporsjonalt med oppdrag utenom fast budsjett. Mer prinsipielt betenkelig er det at en ved omfattende oppdragsforskning risikerer at de mest pengesterke oppdragsgiverne får stor innflytelse på den faglige sammensetningen av SSBs fagpersonale. Jevnlig tilbakekommende oppdrag bør søkes formalisert i budsjettet mens ad-hoc oppdrag ikke bør øke vesentlig i forhold til dagens nivå.

Utvalgets omtale av statistikkrådets rolle (11.4) og bestemmelsen om at direktøren skal be om råd er sentrale. Selv om rådet er høyt kvalifisert bør det -blant annet av hensyn til dialog med andre enn ledelsen, suppleres med en representant for de ansatte (11.5.1).

 

 

Konklusjon

 

* SSB bør være faglig selvstendig, styret bør erstattes av et faglig sammensatt råd som også har en representant for de ansatte , men budsjettansvaret bør fortsatt ligge i Finansdepartementet.

 

* SSB bør ha som oppgave å samle inn, systematisere, analysere og veilede om bruken av datasettene. SSBs forskning skal i samarbeid med dataleverandører kunne vurdere datagrunnlag og metoder for innsamling og bruk samt utarbeide fremskrivninger,

 

* Kontinuitet og sammenlignbarhet av datasett bør sikres. Dersom eksternt produserte serier avsluttes, skal dette drøftes med SSB før endelig beslutning fattes.

 

* Prioritering av arbeidet skal skje i bred konsultasjon med interesserte parter og hovedlinjene skal fastlegges i en flerårig plan. Oppdrag utover planen skal ikke ha vesentlig større omfang enn idag og i forhold til oppdragsmengden skal det åpnes for faglig relevante "pro bono" oppdrag fra organisasjoner som ikke har vesentlig betalingsevne.

 

* Bedømmelse av faglig kvalitet skal ikke bare skje gjennom internasjonal vurdering men også gjennom nasjonal evaluering, for eksempel ved komiteer sammensatt av universiteter, og brukere av SSBs datasett. For å fremme institusjonell fornying skal noen stillinger settes av til åremålsengasjement av gjesteforskere fra relevante universiteter og institusjoner.