Høringssvar fra Melinda Merunada

HØRINGSSVAR - Høring om EU-Kommisjonens forslag til endringer i grenseforordningen

Det vises til Høring om EU-Kommisjonens forslag til endringer i grenseforordningen.

Dette forslaget som nå er til høring er jeg sterkt imot og vi sier NEI til endringer i grenseforordningen med utvidet overvåking og maktkontroll.

Vi, Norge, er ikke medlem av EU - vi har stemt NEI til EU ved flere anledninger. Allikevel fortsetter Norges regjering og Storting å følge ytre påvirkning gjennom EØS-avtalen, som nå dikterer flere og flere lovendringer i favør til et organ (EU) som Norge gang på gang har sagt NEI til. Det er viktig å også løfte frem debatten om Norge skal være med i EØS ettersom det stadig vekk pålegges restriksjoner og andre plikter uten å gjennomgå en demokratisk prosess for å lytte til befolkningen.

I høringen ønsker man å oppdatere regelverket for å sikre en mer helhetlig innsats på ytre- og indre Schengen-grenser basert på erfaringene fra covid-19-pandemien. Men man kan se brister i hvordan teksten er formulert. Man skriver bla at man ønsker en felles prosedyre for å beslutte innreiserestriksjoner over Schengen-samarbeidets yttergrenser når det foreligger en trussel mot folkehelsen. Det foreligger ingen overordnet definisjon på hva som ansees som en "trussel mot folkehelsen" og dette kan fort få mye større følger enn tenkt. Definisjonen på en pandemi og hva som er en trussel mot folkehelsen ser ut å endre seg i takt med at EU og WHO ser det for godt for å tilpasse en "helsesituasjon" til å endre definisjonen på hva som er en "pandemi, smittefarlig sykdom, helsetrussel" slik at grenseovervåking vil være direkte knyttet opp mot den til enhver tids "tillagte definisjon" og deretter skal den "folkevalgte Regjering/Storting" opprette smittevernstaten for eget forgodtbefinnende. Dermed også sette Grunnloven og Naturloven til side, for å følge EU-direktiver tvers over landegrenser, og skape et diktatur basert på et lite antall personers påvirkning over en hel befolkning.

De økonomiske, sosiale, helsemessige, arbeidsmessige, etiske problemene man har skapt under pandemien er enorme og man kan ikke fortsette med dette ved å begrense mennesker mulighet til å reise over grenser og/eller leve fritt i det internasjonale samfunnet. Å skape en felles prosedyre for å beslutte innreiserestriksjoner vil videreføre avstand mellom familier, skape psykologiske påkjenninger, være med på å behandle mennesker som objekter som skal kun forholde seg til en forordning som umenneskeliggjør og fremmedgjør mennesker fra hverandre.

Å mistenkeliggjøre, å skape restriksjoner, å holde mennesker separert er å skape psykologiske påkjenninger, stress og risiko. De skadevirkningene av fryktfokus, adskillelse, separasjon, helseangst og skader på psykisk helse vil fortsette å skade hele befolkningen i lang tid etter at de ansvarlige har blitt straffet for sine planlagte og manipulerende og kontrollerende handlinger. Man har glemt det demokratiske og hvordan man bedre kan involvere befolkningen og lytte til hva befolkningen mener istedenfor en oven ifra-ned holdning.

Å innføre enda flere innreiserestriksjoner og framvisning av "helsepass" med sensitiv og personlig medisinsk informasjon handler ikke om helse, det handler om overvåking, makt, kontroll og diktatur. Dette er et direkte overgrep som bryter mot demokrati, folkevett, sunn fornuft og en rekke paragrafer i Norges lover.

I høringen skriver man også at man ønsker å gjøre noen endringer i regelverket om gjeninnføring og videreføring av midlertidig personkontroll på indre grenser. Dette er veldig diffust og må utredes etisk, juridisk, menneskerettslig og medisinsk innen man gjør noen endringer i regelverket. Det virker som forordningen til enhver tid skal kunne endre regelverket etter hvordan WHO og EU velger å definere hva denne "midlertidige" personkontrollen skal benyttes til. Dette vitner om en diktatorisk fremgangsmåte der verdensborgere hele tiden vil være underlagt disse organers endrede forordninger, der de ilegges full kontroll og setter personvern helt til side, uten hensyn til Grunnloven og Naturrett. Dette er både kritisk og alarmerende.

WHO har flere ganger endret ordlyden og definisjoner i forbindelse med definisjonen av flokkimmunitet og pandemi, slik at man har kunnet opprettholde restriksjoner uten å tenke på skadevirkninger og risiko i større grad.

Det bemerkes også at WHO akter å innføre en «felles internasjonal pandemigrunnlov», som vil være juridisk bindene for alle 194 medlemsland inkludert Norge. WHO vil da fremstå som en «totalitær verdensregjering» hver gang det erklæres en pandemi. De akter da å innføre bl.a. koronasertifikat på samme grunnlag som regjeringen gjør i dette høringsforslaget.

Dette vil sette grunnloven og rettsstaten til side på lik måte, og må aldri på noe tidspunkt aksepteres av norske myndigheter.

At Storbritannia og andre land har fjernet bruken av koronasertifikat, men ikke endret lovverket, slik at de på et hvilket som helst tidspunkt kan innføre det på nytt, gir falske friheter for borgere. Det som er gjort synes tydelig å ha en sammenheng med WHOs planlagte pandemigrunnlov.

Det foreligger også store problemer med at bevegelse over grensene skal være knyttet til koronasertifikat. Koronasertifikatet bryter med det grunnleggende livssyn som vi i Norge henter våre verdier og vårt menneskesyn fra. Det byter med menneskerettighetene, grunnloven og Nürnbergkodeksen. Forslaget viser at innføring og eventuell forlengelse av et slikt koronasertifikat er udemokratisk, uvitenskapelig og rammer alle. Et koronasertifikat er et kontrolltiltak, det segregerer og må stadig fornyes hvilket skaper mange etiske, juridiske, sosiale, medisinske, smittevernfaglige, arbeidsmessige og helsemessige problem.

Folkehelseinstituttet anbefaler ikke koronasertifikat, og problematiserer at dette i den tenkte utforming ikke harmonerer med de vaksinasjonsanbefalingene som er gitt i Norge, slik at en stor gruppe mennesker vil kunne komme til å vaksinere seg av andre enn medisinske årsaker. Det er de politiske myndighetene som synes å be fagmyndighetene begrunne ønsket politikk, snarere enn at man lytter til faglige råd. Helsedirektoratets uttalelse om at koronasertifikatet kan ha smittevernfaglige effekter, fremstår som et ubegrunnet postulat. Folkehelseinstituttet anbefaler ikke koronasertifikat, og problematiserer at dette i den tenkte utforming ikke harmonerer med de vaksinasjonsanbefalingene som er gitt i Norge, slik at en stor gruppe mennesker vil kunne komme til å vaksinere seg av andre enn medisinske årsaker. Koronasertifikat er ikke ønskelig for Norge. Norge bør være et fritt land som praktiserer likhet og likeverd, og ikke segregering. Det øker også faren for overvåkning, segregering, misbruk av makt, frihetsbrudd, at sensitive helseopplysninger kommer på avveie, maktbruk av media, og mye mer.

Å fortsette med å begrense mennesker fri ferdsel, helse og liv, og mulighet til å reise over grenser, vil bidra til å skape enda større problemer for fremtiden med mer segregering, maktovertramp, forskjellsbehandling, og kontroll. Det vil i sin tur skape mer medisinsk press, trusler, tvang, overgrep, frykt, familiesplittelse, arbeidsløshet, sykefravær, selvmord, psykiske problemer, gjeld og belastning, mentale utfordringer, sosial splittelse, emosjonelle problemer og økt belastning for barn og unge og de mest sårbare.