Høringssvar fra Halvor Stormoen

Det må vektlegges forskjellen på indre og ytre grenseforordninger.

Kommentarer i det videre her går på forordninger for indre grense, og i særdeleshet mellom de nordiske land.

Ref Nordisk Ministerråd sine målsettinger om et integrert Norden. Både kulturelle og historiske slektskapsbånd i Norden tilsier at man fokuserer på at nasjonale grenser her er noe annet enn folkets grenser.

Dette gjelder både mht arbeidsmarked, lokale tilknytninger i grenseområdene, slektskap og fritid.

Vil nevne at 12500 nordmenn har sine fritidsboliger i Sverige. Dessuten har vel 2800 svensker som er folkeregistrert bosatt i Norge også fritidsbolig i Sverige. Altså ca 15300 bosteder til disposisjon.

Kartlegging tilsier at 90% av disse ligger som spredt bebyggelse.

I Norge har vi Krigsutflyttingsforskriften av 1980 som bygger på det anerkjente prinsipp at ved krise er det tryggere å flytte folk ut fra byer og tettbygde strøk.

Dette må også være gjennomskjærende ved kriser av forskjellige slag ut over rene krigstrusler med kuler og krutt.

Det kan dreie seg om risiko for brudd i infrastruktur så vel som pandemier.

Vi har nå fersk erfaring fra grenseforordninger ved en pandemi, som medførte tiltak langt ut over begrunnede målrettede behov, til stor skade for de som ble rammet over en periode på ca 2 år.

Det er viktig at nye modeller for løsninger bedre fanger opp positive elementer i de reelle løsninger som eksisterer på dette feltet.