Høringsbrev

Høringsbrev – bestemmelser om ærekrenkelser i straffeloven 2005

1. Innledning
Justisdepartementet sender med dette et forslag til nye regler om ærekrenkelser på høring. Bestemmelsene vil inngå i straffeloven 2005 i et kapittel om vern av frihet og fred. Departementets intensjon er å endre rettstilstanden på området slik at kun grove krenkelser av æresfølelse og omdømme skal kunne medføre straff. I tillegg ønsker departementet å utforme loven slik at den i større grad gir et dekkende uttrykk for rettstilstanden slik den er fastlagt i avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Lovforslaget som nå sendes på høring er utarbeidet for departementet av førsteamanuensis Bjørnar Borvik, og departementet ønsker å få belyst forslaget gjennom en høring før departementet tar stilling til det. Reglene om erstatningsansvar for slike ytringer skal etter forslaget i utgangspunktet videreføres med det innhold disse reglene har i dag. Det samme gjelder straff for krenkelse av privatlivets fred. Ingen av forslagene vil medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Høringsfristen er 20. august 2008. Høringsuttalelsene sendes til Justis- og politidepartementet, lovavdelingen, postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. En liste over høringsinstansene er vedlagt. Vi ber om at adressatene vurderer om det er behov for å legge utredningen frem for underordnede etater og organer som ikke står oppført på høringslisten. Eventuelt bes høringsinstansene om å konferere med underliggende etater og inkludere deres synspunkter i høringsuttalelsen.

Høringsbrevet og høringsnotatet er også tilgjengelig på Justisdepartementets område på nettstedet regjeringen.no.

2. Bakgrunn
Justisdepartementet er i ferd med å avslutte arbeidet med straffeloven 2005. Den alminnelige delen og enkelte kapitler i den spesielle delen er allerede vedtatt av Stortinget etter forslag i Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 8 (2007-2008), jf. lov 20. mai 2005 nr. 28 og lov 7. mars 2008 nr. 4. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon om de gjenstående straffebudene i desember 2008, hvor de bestemmelsene som nå sendes på høring vil inngå.

Forslag til ny lovgivning om ærekrenkelser er tidligere behandlet av Straffelovrådet i NOU 1995: 10 Reformer innen injurielovgivningen og Straffelovkommisjonen i NOU 2002: 4 Straffelovkommisjonens delutredning VII, se blant annet side 342 – 344. Disse utredningene har vært på høring på vanlig måte, og utgjør sammen med Ytringsfrihetskommisjonens utredning (NOU 1999: 27) sentrale premisser for departementets arbeid. Departementet har likevel valgt å gjennomføre ytterligere en høring før det fremmer et lovforslag. Dette skyldes dels at det dreier seg om et rettsområde i utvikling, særlig på grunn av den europeiske menneskerettighetskonvensjonens innvirkning på norsk rett, og dels at Straffelovkommisjonen utarbeidet lovskisser, og ikke utkast til konkrete bestemmelser. For å supplere de nevnte utredningene har departementet engasjert førsteamanuensis Bjørnar Borvik ved Universitetet i Bergen til å utrede rettstilstanden og utarbeide forslag til nye lovbestemmelser om ærekrenkelser. Borviks høringsnotat ligger ved høringsbrevet. Justisdepartementet ber om høringsinstansenes syn på dette.

3. Straff for ærekrenkelser
Departementet mener som Straffelovkommisjonen at også den nye straffeloven bør gi et vern mot ærekrenkelser, men at terskelen for straff bør settes høyere enn i dag. I Borviks forslag går dette særlig frem ved at det er de grove krenkelsene som skal kunne kvalifisere for straff, se utkastet §§ 1 og 2. For øvrig ber departementet særskilt om høringsinstansenes syn på følgende problemstillinger:

-	om det er hensiktsmessig å utforme bestemmelsene slik at de i større grad enn i det vedlagte lovforslaget skiller mellom subjektive skyldvilkår og rettsstridsreservasjonen, særlig slik at aktsomhet med hensyn til sannheten skilles ut fra rettsstridsbedømmelsen,
-	om straff bør kunne anvendes dersom ytreren beviser at beskyldningens vesentlige innhold er riktig, eller om slike ytringer bare bør rammes av andre straffebestemmelser, for eksempel til vern om privatlivets fred eller bestemmelser som rammer hatefulle ytringer rettet mot sårbare grupper (straffeloven 1902 § 135 a, straffeloven 2005 § 185)
-	om utkastet til § 4 bør utformes slik at det i første rekke er hensynet til ytringsfriheten som kan medføre at straff ikke får anvendelse, og
-	om den øvre strafferammen for omdømmekrenkelser bør være fengsel inntil ett år, i stedet for 2 år.

4. Erstatningsansvaret
Departementets utgangspunkt er at erstatningsansvaret for omdømme- og ærekrenkelser bør videreføres med utgangspunkt i skadeserstatningsloven § 3-6 og punkt 3 i vedlegget til høringsbrevet her. I dag oppstiller § 3-6 første ledd som vilkår for erstatning at skadevolderen har krenket en annens ære, og at det enten er utvist uaktsomhet eller at vilkårene for straff er tilstede. Bestemmelsen er forstått slik at en annens ære er krenket når gjerningsbeskrivelsen i straffeloven 1902 § 246 eller § 247 er oppfylt. I tillegg kreves det at ærekrenkelsen er rettsstridig. Dette vurderes blant annet i lys av EMK artikkel 10.

Departementet antar at det ikke er nødvendig å endre skadeserstatningsloven § 3-6 for å videreføre at omdømme- og ærekrenkelser kan gi grunnlag for erstatningskrav, selv om krenkelsen ikke er grov. Hva som skal anses som en ærekrenkelse som kan gi grunnlag for erstatning etter at straffeloven 2005 er trådt i kraft, vil som i dag forstås som en henvisning til bestemmelsene i straffeloven om krenkelse av ære eller omdømme, jf. §§ 1 og 2 i Borviks lovutkast. Erstatning vil imidlertid kunne idømmes selv om krenkelsen ikke er grov, og lovutkastet § 3 får ikke betydning i erstatningsvurderingen. Departementet antar at rettstridsvurderingen i lovutkastet § 4 vil være dekkende og gi veiledning også når det er tale om å pålegge erstatningsplikt.

5. Vern av privatlivets fred
Departementet tar sikte på, i tråd med Straffelovkommisjonens skisse i NOU 2002: 4 side 321, å videreføre straffeloven 1902 § 390 i en mer moderne språkdrakt, slik at bestemmelsen rammer den som uten aktverdig grunn krenker privatlivets fred ved å gjøre et privat forhold offentlig. Departementet antar for øvrig at det av hensyn til sammenhengen med vernet mot omdømmekrenkelser vil være naturlig å heve den øvre strafferammen noe, for eksempel til fengsel inntil ett år. Departementet ber om høringsinstansenes eventuelle synspunkter.

6. Redaktøransvaret
Borviks mandat omfattet ikke å vurdere bestemmelsene om blad- og tidsskriftredaktørens ansvar for publikasjonens innhold i straffeloven 1902 § 431, eller de øvrige bestemmelsene om redaktøransvar i lovens kapittel 43. Ettersom det er nære forbindelseslinjer mellom redaktøransvaret og straffansvaret for ærekrenkelser, ønsker departementet imidlertid høringsinstansenes synspunkter på redaktøransvarets rekkevidde og utforming i straffeloven 2005.

Redaktøransvaret er drøftet av Straffelovkommisjonen i NOU 2002:4 side 307 og side 426 – 427. Straffelovkommisjonen foreslår å videreføre det vesentlige innholdet i strl. § 431 første og tredje ledd, men med den endring at bestemmelsen gjøres medienøytral. Straffeloven §§ 428, 429, 430, 430 a, 432 og 434 foreslås opphevet.

Også Straffelovrådet har drøftet hvorvidt § 430 a bør oppheves, jf. NOU 1995: 10 side 57. Rådet går ikke inn for å oppheve bestemmelsen. Derimot foreslås det at redaktørens plikt til å trykke en dom eller forlik modifiseres, slik at redaktøren kun behøver å trykke et dekkende sammendrag. Videre mener Straffelovrådet at reglen om at gjengivelsen må skje ”i spissen” av bladet er for firkantet, og at det derfor bør være tilstrekkelig at omtalen av dommen eller forliket gis et tilsvarende oppslag som beskyldningen. Departementet ber om høringsinstansenes syn.

Med hilsen

Inge Lorange Backer e. f.
ekspedisjonssjef

Knut Erik Sæther
avdelingsdirektør