Høringsbrev

Vedlagt følger utkast til ny forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer.

Forslaget sendes på høring med frist for merknader innen 10. september 2008.

1. Innledning

Forslaget til ny forskrift er ment å erstatte gjeldende forskrift av 20. juni 2003 nr. 907 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer.
 
Siste større endring av forskriften ble gjennomført i 2003 i forbindelse med iverksetting av artikkel 19 avtalen med EU. Avtalen, som trådte i kraft 1. juli 2003, innebar etablering av en rekke importkvoter fra EU til Norge.

Landbruks- og matdepartementet ønsker å gjøre endringer knyttet til forvaltningen av enkelte importkvoter på bakgrunn av erfaringer fra forvaltningen de senere årene. Aktuelle endringer er som følger:                  

• kvoten for issalat/isbergsalat fra EU der auksjon foreslås som fordelingsform 
• ostekvoten fra EU der kravet til bankgaranti foreslås opphevet for nykommerkvoten
• kvotene for import av viltkjøtt der det foreslås forenklinger i fordelingen mellom kjøttslag
• WTO-kvoten for storfekjøtt der tollsatsen innenfor kvoten foreslås redusert for enkelte sorteringer

Departementet foreslår videre endringer i forskriftens kapittel III – fordeling av tollkvoter ved auksjon, bl.a. presisering av forvaltningens ansvar ved gjennomføring av selve auksjonen.       

Det foreslås også endringer av mer redaksjonell og strukturell karakter. Disse er så vidt omfattende at departementet har funnet det hensiktsmessig å legge fram et forslag til ny forskrift. 

2. Hovedpunkter i forskriftsutkastet

2.1 Endringer i kapittel III – fordeling av tollkvoter ved auksjon

2.1.1 Innledning
Gjeldende kapittel III regulerer fordeling av tollkvoter ved auksjon. I forslaget til ny forskrift foreslås endringer av både redaksjonell- og innholdsmessig karakter. Av redaksjonell karakter foreslås språklige forenklinger, presiseringer og omstrukturering i flere av bestemmelsene i kapittelet. Videre foreslås endringer i bestemmelsens rekkefølge begrunnet i et ønske om et mer leservennlig og logisk oppbygd regelverk.

Av innholdsmessig karakter er det først og fremst i §§ 17, 18, 19 og 20 det foreslås endringer. § 17 er innholdsmessig endret til å omhandle krav til bud. §§ 18 og 19 er noe endret slik at bestemmelsene er bedre tilpasset praksis slik denne har utviklet seg. § 20 innebærer en tydeliggjøring av Statens landbruksforvaltnings ansvarsforhold, slik det opprinnelig var ment.

2.1.2 Krav til bud (§ 17)
Forslag til ny § 17 viderefører gjeldende § 15. Gjeldende § 15 fastsetter at auksjonen skal gjennomføres på internett ved hjelp av et elektronisk auksjonssystem. I forslag til ny § 17 foreslås tatt inn en bestemmelse som presiserer når bud skal anses avgitt. Gjeldende forskrift har ingen slik bestemmelse. I forhold til gjeldende § 15, er forslag til ny § 17 for øvrig noe omskrevet. 

Gjeldende § 15 andre ledd omhandler fastsettelsen av tidspunkt for auksjoner. Regelen foreslås flyttet til de øvrige bestemmelsene om auksjonstidspunkter, som allerede finnes i § 13, og er derfor tatt ut av ny § 17.

Dersom en budgiver får problemer knyttet til den elektroniske budgivningen, har Statens landbruksforvaltning en beredskapstelefon som aktiviseres når auksjonene åpner for budgivning. Beredskapstelefonen kan benyttes for blant annet å gi tilbakemelding dersom det oppstår problemer for budgiver. På Statens landbruksforvaltnings nettsider vil man finne nærmere informasjon om beredskapstelefonen og auksjonssystemet. 

2.1.3 Budfrister (§ 18)
Ny § 18 tilsvarer i all hovedsak gjeldende § 19 som omhandler budfrister. Med begrepet ”åpningstidspunktet” i gjeldende § 19 menes det tidspunktet hvor en budgiver tidligst kan legge inn et bud. Videre i bestemmelsen fremgår at det skal være minimum 24 timer mellom åpningstidspunktet og fristen for å legge inn første bud. Etter gjeldende § 19 starter auksjonen med en gang fristen for å legge inn første bud har gått ut. Budgivere som ikke har lagt inn første bud etter denne fristens utløp, utelukkes fra auksjonen.

I ny § 18 foreslås å endre forståelsen av begrepet ”åpningstidspunktet” fra det tidspunktet hvor en budgiver tidligst kan legge inn et bud, til det tidspunktet auksjonen faktisk starter.

Prinsippet om at budgiver skal ha anledning til å legge inn bud, herunder endre sitt opprinnelige bud, i en periode på minimum 24 timer før fristen for å legge inn første bud utløper, videreføres. Tilsvarende gjelder bestemmelsen om at budgivere som legger inn bud etter at fristen for dette har gått ut, utelukkes fra auksjonen. I tillegg er bestemmelsen noe forenklet ved omskrivninger og innstramninger av teksten uten at dette har noen betydning for bestemmelsens innhold.

Den sentrale endringen i ny § 18 er forslaget om innføring av en ”periode” på 30 minutter mellom fristen for å legge inn første bud og åpningstidspunktet for auksjonen. Bakgrunnen for innføringen av en slik periode er ønsket om å kunne ivareta behovet for en gjennomgang og kvalitetssikring av selve auksjonsprosessen. 

I tillegg til innføring av en ” periode” på 30 minutter mellom frist for å legge inn første bud og åpningstidspunktet, foreslås i ny § 18 at bud ikke skal offentliggjøres før åpningstidspunktet. Dette innebærer kun presisering av gjeldende praksis. Før denne praksisendringen var alle åpningsbud offentlige. Dette førte til at budgivere hadde muligheter for å koordinere budene sine og således påvirke auksjonsprisene gjennom samarbeid. Etter anmodning fra Konkurransetilsynet har systemet blitt endret slik at alle bud blir skjult frem til auksjonen starter. Dette antas å redusere mulighetene for samarbeid mellom aktørene og bidra til økt konkurranse om kvotene. 

2.1.4 Budgivning (§ 19)
Ny § 19 tilsvarer i all hovedsak gjeldende § 20 som omhandler budgivning. Etter gjeldende bestemmelse kan mengden det bys på endres uten at budprisen samtidig økes. Praksis har vist tendenser til at dagens ordning gir økt mulighet for samarbeid gjennom å koordinere etterspurt kvantum i løpet av auksjonen. Dette medfører at korrekt etterspørsel ikke avspeiles ved minimumsprisen i åpningsbudet, noe som er i strid med intensjonen i bestemmelsen. I ny § 19 foreslås derfor at mengden det bys på ikke kan økes uten at budprisen samtidig økes.

2.1.5 Stans, utsetting og annullasjon (§ 20)
Ny § 20 viderefører gjeldende § 16. Etter gjeldende § 16 første ledd skal auksjonen utsettes eller startes på nytt dersom det oppstår problemer knyttet til ”Statens landbruksforvaltnings auksjonssystem”. Etter andre ledd skal en avholdt auksjon annulleres dersom feil ved ”linjenettet” medfører at en budgiver blir forhindret fra å delta i hele eller deler av en auksjon og budgiver ”…godtgjør at linjeproblemene skyldes forhold utenfor dennes kontroll…”. Tredje ledd slår fast at ”…problemer knyttet til den enkelte budgivers datasystem…” ikke gir grunnlag for verken utsettelse, ny start eller annullasjon.

I forslag til ny § 20 tydeliggjøres gjeldende rett . Som i gjeldende § 16, regulerer utkastet til ny § 20 hvilke rettvirkninger tekniske problemer kan få for en planlagt eller gjennomført auksjon. Av presiseringshensyn foreslås derfor overskriften endret fra ”Tekniske problemer” til en angivelse av de ulike rettsvirkningene av slike problemer (”Utsetting, stans og annullering”). I § 16 tredje ledd er det i dag inntatt ett eksempel på situasjoner hvor rettsvirkninger ikke skal inntre. En slik eksemplifisering ansees for å være unødvendig i en forskriftstekst, og leddet foreslås derfor fjernet. I tillegg til fjerning av bestemmelsens tredje ledd, foreslås også gjeldende andre ledd opphevet. Rettsvirkninger som utsetting, stans og annullering bør av praktiske og forvaltningsmessige årsaker begrenses til forhold Statens landbruksforvaltning kan ha ansvaret for dvs. selve auksjonssystemet, jf. bestemmelsens første ledd. Dette utgjør den delen av systemet som Statens landbruksforvaltning har kontroll over, herunder egen hardware og nettverk frem til internettleverandøren.

Utover nevnte endringer foreslås enkelte språklige korrigeringer og presiseringer. I praksis har man antatt at første ledd gir grunnlag for annullasjon selv om dette ikke fremgår av ordlyden. Denne praksisen foreslås kodifisert ved at annullasjon tas inn som rettsvirkning i ny § 20 første ledd. Videre foreslås begrepet ”startes på nytt når feilen er rettet opp” endret til begrepet ”stansing”. Det vises for øvrig til spesialmerknadene til § 20, jf. pkt. 3 nedenfor.

2.2 Endringer i fordeling av enkelte tollkvoter

2.2.1 Issalat/isbergsalat
I artikkel 19-avtalen med EU, som ble iverksatt 1. juli 2003, ble det etablert en årlig kvote for tollfri import av issalat/isbergsalat til Norge på 600 tonn. I praksis er det bare isbergsalat som tas inn på kvoten. Kvoten fordeles etter søknad.

Importkvoten er i dag delt i to like deler; en kvote på 300 tonn til industriell produksjon av oppdelt vakuumpakket salat og en kvote på 300 tonn beregnet på konsummarkedet.

For industriproduksjon av salat er det i dag èn hovedaktør som avtar kvoten på 300 tonn. For salatkvoten til konsummarkedet er det derimot et stort antall søkere. For 2008 fikk 79 søkere hver tildelt en kvoteandel på knapt 4 tonn av kvoten på totalt 300 tonn. Erfaringen er at en rekke søkere er datterselskaper/underavdelinger, som søker for å gi morselskapet størst mulig totalkvote. Dette medfører at det i realiteten bare er ca
10 % av søkerne som er reelle importører, mens de øvrige overfører sine kvoteandeler til andre.

Departementets generelle utgangspunkt for kvoteforvaltningen er at rettigheter til import skal utnyttes av den aktøren som tildeles kvoten, og at fordelingsmetoden ikke skal legge til rette for ”fiktive” søknader med formål om senere videresalg eller overføring av rettigheter til andre, slik tilfellet er for isbergsalat i dag. I tillegg er denne omfordelingen av kvoteandeler uforholdsmessig ressurskrevende å forvalte.

Industrien har et forbruk på ca 100 tonn salat i uka. Importkvoten på 600 tonn kan benyttes i forkant av norsk sesong, som starter i mai måned, og i tiden etter at norsk vare er ute av markedet i november. Ved å forbeholde hele kvoten til industrien vil importen ikke skape avsetningsvansker for norsk isbergsalat, og den vil samtidig kunne være en nødvendig garanti for god kvalitet i perioder med lite norsk vare. Videre vil en slik ordning gi industrien forutsetninger for å møte konkurranse overfor import av tilsvarende ferdigvare.

Departementet foreslår etter dette at hele kvoten på 600 tonn forbeholdes industrien og fordeles ved auksjon. Slik departement ser det, vil dette være det beste alternativet for å sikre at kvoten tildeles reelle importører og dermed hindre uønskede tilpasninger som nevnt over. Samtidig legges det til rette for å forenkle forvaltningen av kvoten betydelig.

Departementet vil, som følge av den foreslåtte endringen, vurdere administrative tollnedsettelser for isbergsalat for konsum i perioden før norsk salat kommer på markedet i mai.

Forslaget innebærer en endring i vedlegg 1 til forskriften, slik at kvoten markeres med ny produktbetegnelse (”Issalat, herunder isbergsalat, til industriformål”). Det er også gjort endringer i forskriften §§ 8 og 11, jf. spesialmerknadene til §§ 8 og 11 i punkt 3 nedenfor.

2.2.2 Ost
EU har i dag en tollfri ostekvote til Norge på 4 500 tonn. Det meste av kvantumet fordeles til såkalte historiske kvoteeiere (18 stk). Noe av kvantumet, 730 tonn, fordeles etter søknad til nykommere, dvs. importører som i henhold til forskriften ikke er tildelt historisk kvote.

Etter gjeldende forskrift § 34 skal det stilles bankgaranti for et beløp på kr 10,00 pr. kg for den kvoteandel som tildeles. Dette kravet gjelder i dag for hele ostekvoten på 4 500 tonn.  I utkastet til forskrift foreslår departementet at kravet til bankgaranti skal bortfalle for importører som tildeles kvote etter nykommerkvoten på 730 tonn (§ 37 i ny forskrift).

Bakgrunnen for forslaget er blant annet at arbeidet med administreringen av bankgarantiene er meget omfattende for forvaltningen og for importørene. For 2008 var det eksempelvis 162 søkere til nykommerkvoten som hver fikk tildelt en kvote på 4 775 kilo. Etablering, oppfølging og avskriving av kravet om bankgaranti er den mest arbeidskrevende delen av administreringen av ostekvoten i dag.

Videre har kravet om bankgaranti i liten grad bidratt til å sikre at det er reelle markedsaktører som søker om og tildeles en andel av nykommerkvoten. Intensjonen med nykommerkvoten, som ble opprettet i 2003, var å skape konkurranse om kvoten og derved gi et økt mangfold i ostemarkedet gjennom nye aktører. Erfaringen er at mange firmaer med liten eller ingen tilknytning til ostemarkedet har søkt om del av nykommerkvoten uten selv å ha reelle planer om å delta i markedsføring av importost. Motivet har i stedet vært å innkassere den betydelige verdien av den tollfrie kvoteandelen. Den ordinære toll på ost er 25 til 27 kroner per kilo. 

Departementet presiserer at bortfallet av kravet til bankgaranti ikke endrer det forhold at tildelt kvoteandel skal utnyttes i samsvar med fastsatte vilkår for tildelingen. Det understrekes videre at kravet til bankgaranti opprettholdes for tildeling etter § 35 (fordeling på grunnlag av historisk import) og § 36 (ost til bearbeiding i industrien). 

2.2.3 Vilt
Kvotene for import av viltkjøtt ble opprettet i 1970- og 1980-årene. I 2000 ble det gjort et skille mellom importkvoter som tildeles mindre virksomheter med foredling av viltkjøtt som hovedformål og viltkvoter som tildeles importører for omsetning til konsummarkedet.

Importkvoten til videre foredling av viltkjøtt er i dag på 110 tonn. Det foreslås ikke endringer i fordelingsmåten for denne kvoten.

Kvoten for import av vilt til omsetning i konsummarkedet er totalt på 330 tonn og fordeles ved auksjon. Det er i gjeldende forskrift gjort et skille mellom kvote for import av kjøtt fra hjort, elg og annet vilt. Kvoten for hjort er 20 tonn, kvoten for elg 60 tonn og kvoten for annet vilt 250 tonn. Denne siste kvoten er siden 1997 delt i to underkvoter; en på 100 tonn fuglevilt og en for annet vilt enn fuglevilt på 150 tonn.

Importkvotene for viltkjøtt til konsummarkedet har lenge medført utfordringer på kontrollsiden. Dette har spesielt vært knyttet til kjøtt av dådyr (dama-dama), som skal importeres under kvoten for annet vilt, og hjortekjøtt som skal importeres under kvoten for hjort. Det har vært vanskelig å skille mellom disse kjøttslagene for et ”utrent øye”. De ulike kjøttslagene oppfattes også i stor grad som likeverdige i markedet både fra produsentene, omsetterne og sluttbrukerne som ofte er restauranter og hoteller. 

Departementet foreslår på dette grunnlag og omfordele eksisterende kvoter på 330 tonn til følgende kvoter:

• En kvote på 60 tonn til elg
• En kvote på 70 tonn til fuglevilt med mer 
• En kvote på 200 tonn til hjort og annet vilt

Som en konsekvens av forslagene må omregningsfaktoren for hjortekjøtt med og uten ben oppheves. Departementet foreslår i realiteten en overføring av den opprinnelige hjortekvoten på 20 tonn, som kun gjaldt hele og halve skrotter, til ”annet vilt-kvoten” og slik sett en omgjøring av denne til en benfri kvote. Dette åpner for en viss økning av hjortekjøttmengden, men allikevel bare en liten økning av totalmengden som i dag kan tas inn på kvotene.

Endringen vil blant annet medføre at hjortekjøtt kan tas inn under samme kvote som annet vilt hvor også dådyr, rådyr, villsvin m.fl. vil inngå. Kontrollproblemer knyttet til skillet mellom import av hjortekjøtt og dådyr (dama-dama), vil da reduseres. Det antas at importen av hjortekjøtt vil øke som følge av endringene. Kontakt med bransjeorganisasjoner tilsier at det vil være rom for en slik økning uten at det skaper avsetningsproblemer for norsk hjortekjøtt.

Departementet foreslår en reduksjon av fugleviltkvoten fra dagens 100 tonn til 70 tonn. Fugleviltkvoten har hatt ujevn og lav utnytting, og det er også avdekket misbruk av kvoten.

Slik det fremgår av vedlegg 1, kan villand importeres innenfor kvoten for fuglevilt. Oppdrettsand kan ikke importeres innenfor kvoten. Av kontrollhensyn foreslår departementet å avgrense importen innenfor kvoten til hel villand, slik at stykningsdeler av villand ikke lenger omfattes av kvoten. Bakgrunnen for forslaget er at det ved importkontroll erfaringsmessig er vanskelig å skille stykningsdeler av villand fra tilsvarende stykningsdeler av oppdrettsand. Ved å begrense importen av andekjøtt under fugleviltkvoten til hele slakt, vil kontrollproblemene reduseres.

Endringsforslagene fremkommer i vedlegg 1 til forskriften.

2.2.4 WTO-kvoten for storfekjøtt – tollsatser
Innenfor WTO-kvoten på storfekjøtt på 1 084 tonn er det fastsatt ulike tollsatser for ulike deler av slaktet. Tollsatsen for alle varenummer av storfe er knapt 30 % av ordinær toll.

Tollnivået innenfor kvoten for stykningsdeler med bein, herunder bakparter og ”pistoler”, er satt betydelig høyere enn for hele og halve slakt. Dette samsvarer ikke med det reelle beskyttelsesbehovet for disse varene. I forbindelse med generelle tollnedsettelser etter forskrift av 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer vurderes bakparter og ”pistoler” å ha tilsvarende beskyttelsesbehov som hele og halve slakt. Ved administrative tollnedsettelser etter denne forskriften settes derfor tollnivået til omtrent det samme for bakparter og ”pistoler” som for hele- og halve slakt.

Dette innebærer at administrativt fastsatte tollsatser for bakparter og ”pistoler” i praksis settes lavere enn tollsatsen i WTO-kvotene. Det er en forutsetning at det skal være en preferanse for import innenfor WTO-kvotene på minst 10 % i forhold til import av samme vare ved administrative tollnedsettelser. Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre tollsatsen på stykningsdeler innenfor WTO-kvoten, herunder bakparter og ”pistoler”, til 9,11 kr/kg, dvs. til samme nivå som for hele og halve slakt.

Endringsforslaget fremkommer i vedlegg 1 til forskriften.

2.3 Endringer i vedlegg 1

Som følge av en generell oppdatering i henhold til tolltariffen, nye handelsavtaler Norge har inngått og forslag til endringer i samsvar med punktene 2.2.1, 2.2.3 og 2.2.4 over, foreslås endringer i vedlegg 1. Kvotene i vedlegg 1 foreslås også sortert etter tolltariffens varenummer. Notene er videre omnummerert for å følge rekkefølgen av kvotene. Endringene i vedlegg 1 er som følger:

• Tollsatsene som fremkommer i kolonne III (”Tollsats”) var gjeldende ved den aktuelle avtalens iverksettelse, jf. kolonne VIII. Norge har i tillegg inngått en rekke frihandelsavtaler som kan medføre lavere tollsatser enn det som fremkommer av kolonnen. Enkelte av disse avtalene har vært gjenspeilet i noter til forskriften tidligere. Dette har ikke gitt et totalt bilde. Departementet foreslår derfor å ta disse ut av vedlegget. Alle aktuelle tollsatser for disse kvotene vil fremgå av informasjon gitt av Statens landbruksforvaltning gjennom for eksempel auksjonsplanen.
• Vareomfanget for WTO-kvoten for kjøtt av storfe foreslås endret i tråd med endringer i tolltariffens varenummer. Kvarte skrotter, bakparter og forparter, samt ”pistoler” har fått egne varenumre. Tollsatsen innenfor kvotene for bakparter og ”pistoler” foreslås endret til kr 9,11 per kilo. Det foreslås ikke endringer i selve forskriften på dette punktet, kun i vedlegg 1. Se for øvrig redegjørelsen om dette under punkt 2.2.4 ovenfor. 
• Kvoten for kjøtt av hjort og annet vilt foreslås slått sammen. Videre er det foretatt en oppdatering av varenumrene for denne kvoten på grunn av endringer i tolltariffen. Forslaget innebærer også at omregningsfaktoren for hjortekjøtt blir fjernet. Det foreslås ikke endringer i selve forskriften på dette punktet, kun i vedlegg 1. For nærmere redegjørelse omkring forslaget vises det til punkt 2.2.3 ovenfor. 
• Det foreslås at kvoten for kjøtt av skogsfugl og ryper utvides til også å omfatte kanin og hare. Det foreslås ikke endringer i selve forskriften på dette punktet, kun i vedlegg 1, jf. redegjørelsen under punkt 2.2.3. 
• Isbergsalatkvoten foreslås endret til ”Issalat, herunder isbergsalat, til industriformål”. Fordelingsmåten foreslås samtidig endret fra ”Søknadstidspunkt (S)” til ”Auksjon (A4)”. Det foreslås kun endringer i vedlegg 1 på dette punktet, jf. punkt 2.2.1. Det har videre vært endringer i tolltariffen for issalat, og dette er rettet opp i vedlegget. 
• For kvoten knyttet til markedsordningen for korn som gjelder ”Andre råvarer til kraftfôr”, foreslås vareomfanget endret. Det innebærer at varenumrene 11.03.1310 (maismel med mer til dyrefôr) og 15.20.0010 (rå glyserol med mer til dyrefôr) foreslås satt inn, mens 23.02.2010 og 23.08.9000 foreslås tatt ut. Varenummer 23.02.4000 er i vedlegg 1 endret til 23.02.4090, dette pga endringer i tolltariffen. Endringene foreslås med bakgrunn i industriens reelle behov for råvarer 
• For en del produkter er tolltariffen endret siden forrige revisjon av forskriften og disse har fått nye/egne varenummer. Det er således unødvendig å merke disse med ”ex” foran varenummeret i vedlegg 1 til denne forskriften. Dette gjelder blant annet kjøttboller, kalkunrullade, corned beef, hermetisk tunge og hermetiske erter.

2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet har ved utarbeiding av forslaget til ny forskrift lagt vekt på behovet for å effektivisere forvaltningen av importkvotene. Det legges til grunn at dette også vil bidra til å forenkle kontrollen med ordningen og lette arbeidsbyrden for importørene. Bortfall av bankgaranti for deler av ostekvoten fra EU og de foreslåtte endringene i fordelingen av importkvotene vil i tillegg medføre arbeidsbesparelser for landbruksforvaltningen. For tollmyndighetene vil endringene for viltkvotene forenkle importkontrollen.  

De foreslåtte endringene under kapittel III (fordeling av tollkvoter ved auksjon) innebærer bl.a. et mer logisk oppbygd og oppdatert regelverk, men antas for øvrig ikke å ha særlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

3. Merknader til de enkelte bestemmelsene i høringsutkastet

Gjeldende forskrifts formulering ”tillatelse til import med nedsatt tollsats” er gjennomgående i hele forskriftsteksten endret til ”innførselstillatelser for tollkvoter”, som er en mer presis betegnelse. I det følgende vil øvrige endringer i forslaget til ny forskrift bli kommentert. 

Til kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområde, § 2. Definisjoner, § 3. Forvaltningsmyndighet
Det forslås ingen endringer i disse bestemmelsene i forhold til dagens forskrift.

§ 4. Generelle vilkår for fordeling av kvote
Av gjeldende forskrift § 4 første ledd følger at en budgiver må kunne fremvise nærmere angitte attester på forespørsel. I samme bestemmelse andre ledd følger at attestene ikke må være eldre enn 6 måneder ved en eventuell fremvisning. Det innebærer at en budgiver til enhver tid må ha tilgjengelig attester som ikke er eldre enn 6 måneder. Et slikt system medfører en unødvendig arbeidsbyrde for budgiverne, og departementet kan ikke se at det foreligger tungtveiende hensyn for å opprettholde en slik ordning. 

Ny § 4 andre ledd foreslås derfor endret til at attestene ikke må være eldre enn 6 måneder på søknadstidspunktet, i de tilfeller hvor kvoter blir fordelt etter søknad (jf. §§ 7, 26 og 33), ikke være eldre enn 6 måneder på registreringstidspunktet, i de tilfeller hvor kvoter blir fordelt ved auksjon (jf. § 15), og ikke være eldre enn 6 måneder på overdragelsestidspunktet, i de tilfeller hvor ubenyttet tildelt kvoteandel blir omsatt (jf. § 23). 

Til kapittel II. Fordeling av tollkvoter etter søknadstidspunkt

§5. Vareomfang, § 6. Minimums- og maksimumsandeler
Det foreslås ingen endringer i disse bestemmelsene i forhold til dagens forskrift.

§ 7. Søknad
I bestemmelsens første ledd andre punktum presiseres, ved bruk av ordet bl.a., at oppramsingen knyttet til hva søknaden skal innholde ikke er uttømmende.

§ 8. Fordeling av kvoten
Som en følge av at tollkvoter for issalat/isbergsalat, jf. punkt 2.2.3 ovenfor, foreslås fordelt ved auksjon etter forskriften kapittel III, er gjeldende bestemmelses tredje og fjerde ledd fjernet.

§ 9. Prioritering av søknad, § 10. Ubenyttet kvoteandel
Det foreslås ingen endringer i disse bestemmelsene i forhold til dagens forskrift.

§ 11. Omsetningsforbud
For tollkvoter som blir fordelt etter søknadstidspunkt, er det i gjeldende forskrift kun kvoter for issalat/isbergsalat som kan omsettes. For øvrige kvoter etter kapittelet gjelder et omsetningsforbud.

I ny forskrift foreslås å endre fordelingsmåten av kvoter for issalat/isbergsalat, se punkt 2.2.1 ovenfor. Ved å fjerne fordeling av kvoter for issalat/isbergsalat fra kapittel II, vil det gjelde et generelt omsetningsforbud for kvoter fordelt etter dette kapittelet. Ny § 11 er endret i tråd med dette.

Til kapittel III. Fordeling av tollkvoter ved auksjon

§ 12. Vareomfang
Det foreslås ingen endringer i denne bestemmelsen i forhold til dagens forskrift.

§ 13. Tidspunkt for auksjoner
Bestemmelsen tilsvarer i hovedsak gjeldende § 13. Når det gjelder første ledd vises det til punkt 2.2.2 ovenfor. I andre ledd er det foreslått en presisering i teksten ved at kvoten for ”reinsdyr/-kjøtt” er presisert til ”reinsdyr til slakteri/reinkjøtt”. Bestemmelsen er forenklet ved at overflødige henvisninger til forskrift av 22. desember 2005 nr. 1723 er fjernet. For øvrig har enkelte ledd i bestemmelsen byttet plass. Dette har ingen innholdsmessig betydning.

§ 14. Minimums- og maksimumsandel
Det foreslås ingen endringer i denne bestemmelsen i forhold til dagens forskrift.     

§ 15. Krav til budgiver
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 17.

Andre ledd er skrevet noe om for å klargjøre bestemmelsen. Dette innebærer ikke innholdsmessige endringer. Statens landbruksforvaltning står fritt til kreve opplysninger som har betydning for gjennomføringen av auksjonene og kvotetildelingen for øvrig fra budgiver. I forslaget er dette fremhevet ved at nummereringen, knyttet til hvilke opplysninger som skal gis ved registrering, er fjernet. Istedenfor er det listet opp eksempler på opplysninger som skal oppgis på registreringstidspunktet.

Ved overgang til et elektronisk søknadssystem er det ikke lenger påkrevd at dokumentasjon i henhold til forskriften § 4 skal sendes til Statens landbruksforvaltning ved registrering. I bestemmelsens tredje ledd er derfor henvisningen til forskriften § 4 fjernet. Det er tilstrekkelig at budgiver kan fremvise aktuelle attester på forespørsel, jf. forskriften § 4 første og andre ledd.

§ 16. Krav til oppbevaring av brukernavn og passord mv.
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 18. Det foreslås ingen endringer i denne bestemmelsen i forhold til dagens forskrift.
 
§ 17. Bud
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 15, se punkt 2.2.2 ovenfor.

§ 18. Budfrister
Bestemmelsen viderefører gjeldende § 19, se punkt 2.2.3 ovenfor.

§ 19. Budgivning
Bestemmelsen viderefører gjeldende § 20. Når det gjelder første ledd, vises det til punkt 2.2.4 ovenfor. Tredje ledd siste setning er omskrevet for å klargjøre bestemmelsen.
 
§ 20. Utsetting, stans og annullering
Bestemmelsen viderefører gjeldende § 16, se punkt 2.2.5 ovenfor.

Bestemmelsen er en ”kompetansebestemmelse”, en bestemmelse som regulerer hva Statens landbruksforvaltning kan foreta seg og hvilke beslutninger Statens landbruksforvaltning kan treffe dersom det oppstår/har oppstått problemer knyttet til auksjonssystemet. Statens landbruksforvaltning kan beslutte å utsette, stanse eller annullere en auksjon dersom vilkårene for dette er tilstede.

Med ”utsettes” menes at åpningstidspunktet til en auksjon forskyves. Budgivere, som har lagt inn bud før fristen for dette har gått ut, vil motta informasjon om nytt åpningstidspunkt for auksjonen.

Med ”stanses” menes at en påbegynt auksjon (åpningstidspunktet er passert) stoppes. Auksjonen vil gjenopptas/fortsette på et senere tidspunkt. Budgivere, som var med i auksjonen da den ble stanset, vil motta informasjon om tidspunktet for gjenopptakelsen/fortsettelsen.

Det legges til grunn at beslutninger om utsetting og stans normalt vil være prosessledende avgjørelser. Det vil si avgjørelser som utelukkende gjelder saksbehandlingen, og som derfor ikke avgjør noen realitet. For slike beslutninger gjelder ikke forvaltningslovens regler i kapittel IV-VII, herunder bestemmelsene om klage.  

Med ”annulleres” menes at en avsluttet auksjon erklæres ugyldig og at det settes en strek over auksjonsresultatet. Hvorvidt Statens landbruksforvaltning kan anse en auksjon som ugyldig og dermed treffe beslutning om annullasjon, avhenger av hvor grov feilen/problemet har vært og hvilke konsekvenser det har fått, jf. ugyldighetslæren i forvaltningsretten.

Det er opp til Statens landbruksforvaltning å avgjøre om, og eventuelt hvilke rettsvirkninger som skal få anvendelse. Det er altså ikke noen automatikk mellom feil/problemer med auksjonssystemet og rettsvirkninger. Dette foreslås synliggjort ved bruk av ordet ”kan” i bestemmelsens istedenfor ordet ”skal”:

Ved å bruke ”kan” presiseres at Statens landbruksforvaltning må foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvor grov feilen/problemene er / har vært, før det treffes en beslutning om utsetting, stans eller annullering. En beslutning om annullasjon er mer inngripende enn en beslutning om utsetting eller stans, og det skal dermed i utgangspunktet mer til for å annullere en auksjon enn å utsette eller stanse en auksjon.
 
§ 21.  Særlige bestemmelser om tildeling av kvoteandel, § 22. Ubenyttet kvoteandel,
§ 23. Omsetning av kvoteandel
Bestemmelsene viderefører gjeldende §§ 21, 22 og 23. § 21 andre ledd er omskrevet for å klargjøre bestemmelsen. Dette har ingen innholdsmessig betydning. For øvrig foreslås ingen endringer i bestemmelsene i forhold til dagens forskrift.    

Til kapittel IV. Fordeling av tollkvoter til mindre virksomheter som har foredling av viltkjøtt som hovedformål

§24. Vareomfang, § 25. Krav til søkere
Det foreslås ingen endringer i disse bestemmelsene i forhold til dagens forskrift.

§ 26. Krav til søknaden
I bestemmelsens første ledd presiseres, ved bruk av ordet bl.a., at oppramsingen i første ledd nummer 1 til 6 ikke er en uttømmende liste over hva en søknad skal angi/inneholde. 

§ 27. Søknadsfrist og saksbehandling, § 28. Krav til import, bearbeiding og videre omsetning, § 29. Kvoteandelens størrelse, § 30. Ubenyttet kvoteandel, § 31. Omsetningsforbud.
Det foreslås ingen endringer i disse bestemmelsene i forhold til dagens forskrift.

Til kapittel V. Fordeling av tollkvoter for ost fra EF

§32. Vareomfang
Det foreslås ingen endringer i denne bestemmelsen i forhold til dagens forskrift.

§ 33. Søknad
I ny bestemmelse første ledd presiseres, ved bruk av begrepet ”bl.a.”, at oppramsingen i første ledd over hva en søknad skal inneholde, ikke er uttømmende. For øvrig er bestemmelsen innholdsmessig uendret.

§ 34. Bankgaranti
I og med at departementet har foreslått at kravet til bankgaranti skal bortfalle ved fordeling av fri kvote etter § 37, fremgår det av forslaget til ny § 34, første ledd at kravet til bankgaranti er begrenset til kvoter som fordeles etter §§ 35 (historisk import) og 36 (bearbeiding i industrien).
I bestemmelsens andre ledd er det inntatt en rapporteringsfrist i samsvar med gjeldende praksis. 

§ 35. Fordeling på grunnlag av historisk import, § 36. Ost til bearbeiding i industrien
Det foreslås ingen endringer i disse bestemmelsene i forhold til dagens forskrift.

§ 37. Fri kvote
I ny bestemmelses første ledd, andre punktum er det presisert at ”Kvoteandelen skal utnyttes i samsvar med tildelt mengde og etter fastsatte vilkår”. Brudd på bestemmelsen kan medføre bruk av sanksjonsbestemmelsen i § 46.

§ 38. Ostetyper
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 39. Det foreslås ingen endringer i denne bestemmelsen i forhold til dagens forskrift.

§ 39. Rapportering
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 40.

I ny bestemmelse foreslås presisert at rapporteringsplikten ikke bare omfatter kvoteeiere som har fått tildelt andel i henhold til § 35 andre ledd, men også kvoteeiere som har fått tildelt andel i henhold til § 36. Dette i samsvar med gjeldende praksis. For øvrig er bestemmelsen innholdsmessig uendret.

§ 40. Ubenyttet kvoteandel, § 41. Omsetningsforbud
Bestemmelsene tilsvarer gjeldende §§ 41 – 42. Det foreslås ingen endringer i disse bestemmelsene i forhold til dagens forskrift.

Til kapittel VI. Generelle bestemmelser

§ 42. Kunngjøring, § 43. Opplysningsplikt, § 44. Rapporteringsplikt, § 45. Kontroll
Bestemmelsene tilsvarer gjeldende §§ 43 – 46. Det foreslås ingen endringer i disse bestemmelsene i forhold til dagens forskrift.
 
§ 46. Tilbaketrekking av tildelt kvoteandel og tap av rett til å bli tildelt tollkvoter
Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 47. Overskriften er endret fra ”Sanksjoner” til en angivelse av de tiltak Statens landbruksforvaltning kan igangsette ved brudd på bestemmelsene i forskriften eller vilkår fastsatt med hjemmel i forskriften. For øvrig er bestemmelsen innholdsmessig uendret. 

§ 47. Dispensasjoner, § 48. Klage
Bestemmelsene tilsvarer gjeldende §§ 48 – 49. Det foreslås ingen endringer i disse bestemmelsene i forhold til dagens forskrift.

§ 49. Ikrafttredelse
Det tas sikte på at forskriften kan tre i kraft XX. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 20. juni 2003 nr. 907 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer.

§ 50. Endringer i andre forskrifter
Det vil bli foretatt endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer av 22. desember 2005 nr. 1723 og i forskrift om tollnedsettelse for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet av 1. juni 2007 nr. 580, ved at henvisningene til forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer oppdateres.

 

Med hilsen

Henrik Einevoll (e.f.)                                                         
avdelingsdirektør                                                                          Camilla Mordt
                                                                                                  rådgiver