Høringsbrev

En hovedoppgave for Regjeringen er å styrke, fornye og videreutvikle velferdssamfunnet. Et bærekraftig velferdssystem må bygge på et verdiskapende samfunn. Høy arbeidsinnsats i samfunnet som helhet er avgjørende for verdiskapingen. Regjeringens strategi er derfor å utvikle virkemidlene i arbeids- og velferdspolitikken slik at sysselsettingen styrkes og slik at en sikrer at færrest mulig faller ut av arbeidslivet. Pensjonsreformen og arbeids- og velferdsreformene, herunder NAV-reformen, er sentrale tiltak til nå. En ny framtidig arbeidsskadeforsikring er et ytterligere element i denne strategien.

 

En grunnleggende forutsetning for et inkluderende arbeidsliv der flest mulig kan delta og færrest mulig støtes ut, er at det legges til rette for at arbeidet kan utføres under trygge og forutberegnlige vilkår. Gjennom en aktiv arbeidslivspolitikk skal det legges til rette for at arbeidstakernes fysiske og psykiske helse blir ivaretatt på arbeidsplassen. Dette krever at forebyggende arbeid prioriteres, samt at kunnskapen om sammenhengen mellom arbeid og helseplager øker.

Trygghet i arbeidslivet innebærer at det også må finnes kompensasjonsordninger som sikrer arbeidstakerne økonomisk og personlig trygghet, dersom uhellet skulle være ute og en blir skadet på arbeidsplassen eller pådrar seg en sykdom som skyldes arbeidet. For den enkelte er det viktig at ordningene gir riktig kompensasjon innen rimelig tid.

I dag er den enkelte arbeidstaker sikret økonomisk kompensasjon ved ulykkesskader og yrkessykdommer dels gjennom folketrygden og dels gjennom en lovpålagt yrkesskadeforsikring. Ordningen har i lang tid vært utsatt for kritikk og det er særlig pekt på tre forhold: For det første at det er to ulike regelsett, for det andre at ordningen forvaltes i to ulike organisatoriske løp, hhv. av Arbeids- og velferdsetaten og forsikringsselskapene, og for det tredje innholdet i visse materielle regler om hva som gir rett til erstatning. For sistnevnte har kritikken særlig vært rettet mot reglene som innbærer at muskel- og skjelettlidelser som utvikler seg over tid, ikke gir rett til erstatning.

Blant annet som følge av denne kritikken oppnevnte Regjeringen Stoltenberg I et offentlig utvalg i 2001 for å vurdere hvordan yrkesskadesystemet burde organiseres for å møte framtidens utfordringer. I Yrkesskadeutvalgets innstilling NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring, ble det foreslått en ren forsikringsbasert ordning. Forslaget hadde imidlertid ikke støtte fra verken arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden, og ble ikke fulgt opp under Bondevik II regjeringen.

Kritikken mot gjeldende ordning er imidlertid blitt opprettholdt, og Regjeringen har søkt å finne fram til en samlende løsning på organiseringsspørsmålet. Departementet sendte derfor i mai 2007 på høring en skisse til mulig omforent organisatorisk løsning. Den innebar at dagens to lover slås sammen til en arbeidsskadeforsikringslov og at det opprettes en uavhengig enhet som skal behandle saker etter denne loven (arbeidsskadeenhet). Høringen viste at det var grunnlag for å arbeide videre med en slik modell, men også at det var behov for en utdyping.

Regjeringen nedsatte høsten 2007 et medisinsk ekspertutvalg som fikk i mandat å utrede, vurdere og foreslå eventuelle endringer i forskriften med sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom (yrkessykdomslisten). Yrkessykdomsutvalget la fram sin innstilling NOU 2008: 11 Yrkessykdommer den 24. juni i år. Innstillingen inneholder forslag til ny yrkessykdomsliste, visse føringer når det gjelder utformingen av nye yrkessykdomsregler samt organiseringen av behandlingen av yrkessykdomssaker. Utvalgets innstilling griper inn i departementets konkretiserte forslag, og departementet ser det som hensiktsmessig at utvalgets forslag sendes på parallell høring. NOU 2008: 11 følger derfor som vedlegg til høringsbrevet. 

Departementets forslag

Departementet sender med dette på høring et utdypet forslag til ny organisatorisk modell. Departementet har lagt vekt på at forslaget skal sikre viktige hensyn som rettssikkerhet, likebehandling og effektivitet. I tillegg vil forslaget legge til rette for et system godt tilpasset et arbeidsliv i endring. 

Departementet sender også på høring forslag til nye yrkessykdomsregler. Forslaget innebærer en klar forenkling på et komplisert rettsområde, og det søker å gi et robust og framtidsrettet svar på kritikken mot dagens system i forhold til rettferdighet og likestilling. Det legges også opp til at arbeidslivets parter får muligheten til å bidra til utformningen av framtidas yrkessykdomsregelverk. En involvering av partene vil også kunne legge til rette for økt forskning på sammenhengen mellom arbeid og sykdom for eksempel i typiske kvinnedominerte yrker. 

Nærmere om forslaget til ny organisering

Departementet foreslår at det opprettes en arbeidsskadeenhet med hjemmel i arbeidsskadeforsikringsloven, og at den organiseres som et uavhengig forvaltningsorgan. Enheten organiseres med et styre som oppnevnes av departementet. Partene i arbeidslivet og forsikringsnæringen skal være representert i styret. Styreleder oppnevnes av departementet og vedkommende skal være nøytral i forhold til partene.

Arbeidsskadeenheten skal være selvfinansierende, og gebyrer for saksbehandling inngår i arbeidsgivers forsikringspremie.

Arbeidsskadeenheten skal behandle og avgjøre krav om erstatning etter ny lov. Enheten skal ta stilling til godkjennelsesspørsmålet, og utmåle erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap (medisinsk men). Forvaltningslovens bestemmelser skal gjelde for saksbehandlingen.

Forsikringsselskapene avgjør saker som gjelder medisinsk behandling og tingskader forårsaket av arbeidsulykke.

Arbeidsskadeenheten får et overordnet ansvar for å gjøre relevant informasjon om ordningen tilgjengelig, og det lovfestede ansvaret for statistikk i ny ordning legges til arbeidsskadeenheten.

Det foreslås en egen yrkesskadeavdeling i Trygderetten som ankeinstans.

Nærmere om forslaget til nytt yrkessykdomsregelverk

Departementet foreslår å videreføre et listesystem i ny lov, men slik at listen kan oppdateres løpende og dessuten supplert med en sikkerhetsventil. Listen skal bestå av sykdommer som ut i fra arbeidsmedisinsk forskning erfaringsvis kan settes i sammenheng med yrket. Som en sikkerhetsventil foreslås det at alle sykdommer som ikke står på listen likevel kan godkjennes som yrkessykdom etter en individuell vurdering. 

Det foreslås nye årsaks- og bevisregler for sykdommer på yrkessykdomslisten og ved bruk av sikkerhetsventilbestemmelsen.

Departementet foreslår å opprette et permanent rådgivende arbeidssykdomsutvalg, underlagt arbeidsskadeenheten, hvor partene i arbeidslivet og medisinsk ekspertise skal delta. Utvalget skal gi råd om endringer i yrkessykdomslisten, kunne initiere forskning på fagområdet, samt gi råd i enkeltsaker etter sikkerhetsventilen.

Skader etter personløft (plutselig løfteskade)

Departementet foreslår at skader som oppstår akutt i forbindelse med løft av personer (plutselig løfteskade) skal kunne godkjennes som yrkesskade, selv om det ikke foreligger arbeidsulykke. Forslaget har en særlig innretting mot helse- og omsorgssektoren og har derfor et klart likestillingsperspektiv. 

Videre prosess

Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om ny arbeidsskadeordning i løpet av våren 2009.

Høringsnotatet med vedlegg og NOU 2008: 11 Yrkessykdommer med særskilt vedlegg ligger på hjemmesiden til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, www.regjeringen.no/aid. Notatet kan fås tilsendt ved å kontakte postmottak@aid.dep.no, eller telefon 22 24 86 01.

Høringsfristen er 12. mars 2009. Vi ber om at høringsmerknadene blir sendt elektronisk til postmottak@aid.dep.no

Med hilsen
Tomas Berg
ekspedisjonssjef 
                                                                       Simen Fremmergård
                                                                       avdelingsdirektør