Høringsinstanser iht liste

 

 

       
Deres ref                                            Vår ref                                                Dato
                                                         08/5965 J AG                                      15.12.2008

 

Høring - forslag til endring av kapitaldekningsforskriftene 

Finansdepartementet sender i dag forslag til endring av kapitaldekningsforskriftene på høring. Departementet ber om merknader innen onsdag 17. desember 2008 kl 1200.

Enkelte land har gitt statsgarantier til kredittinstitusjoner som følge av midlertidige krisetiltak. Opplysninger innhentet av Kredittilsynet viser at myndigheter i ulike land har ulik praktisering av om slike midlertidige statlige garantier skal gi grunnlag for lavere risikovekting i kapitaldekningssammenheng. Departementet mener at dersom investeringer i kredittinstitusjoner som har fått statlige garantier som følge av midlertidige krisetiltak gis en lavere risikovekt ved beregning av kapitaldekningen enn fordringer på norske kredittinstitusjoner vil det gi norske kredittinstitusjoner en konkurranseulempe.

I Kredittilsynets brev til departementet 8. desember 2008 står blant annet følgende om endring av kapitalkravforskriften:

”Det følger av fortalen til direktiv 2006/48/EC punkt 15 og direktiv 2006/49/EC punkt 8 at medlemsstatene kan ha strengere regler enn det som blant annet følger av artikkel 75 og som gjelder pilar 1- kravet. Kredittilsynet antar ut ifra dette at det er anledning til å anvende høyere risikovekter for grupper av engasjementer slik at beregningsgrunnlaget blir høyere, der landene finner grunn til det.”

I Kredittilsynets brev til departementet 13. november 2008 står blant annet følgende når det gjelder endring av kapitaldekningsforskriften som gjelder for forsikringsselskap og pensjonskasser mv.:
Minstekravsforskriften som pensjonskassene og forsikringsselskapene mv. er underlagt,
gjennomfører ingen direktivbestemmelser for forsikringsselskaper og pensjonskasser, så
forskriftens § 5 kan eventuelt endres slik at det presiseres at eiendelspostene som skal ha
0 prosent risikovekt etter bokstav A, ikke omfatter fordringer på kredittinstitusjoner som er garantert av stater som følge av midlertidige krisetiltak.”

I brev 8. desember 2008 til departementet skriver Kredittilsynet videre:

Fundingsituasjonen for norske banker

Norske banker funder hverandre i noen grad, men det er stor forskjell på hvordan de største bankene og mindre banker finansierer seg. De største bankene har betydelig opplåning i utlandet og plasserer også store beløp i utenlandske banker, herunder i utenlandske datterselskaper og filialer, mens mindre banker overhodet ikke benytter seg av utenlandsfinansiering. (…)

En endring av kapitalkravsforskriften slik at det for engasjementer med kredittinstitusjoner ikke kan tas hensyn til statsgarantier som følge av midlertidige krisetiltak, vil fjerne en urimelig konkurransefordel for utenlandske banker med statsgaranti i forhold til norske banker. De store norske bankene har gjennom flere år tatt opp betydelige lån i utlandet som gjennom USD/NOK-swapper har tilført likviditet til det norske markedet og til andre norske banker. Det er bare de større norske bankene som er ratet som vil ha mulighet til å benytte de utenlandske kapitalmarkedene, og det er viktig at det ikke gis incitamenter som gjør at det blir mindre attraktivt for norske banker å plassere midler i andre norske banker sammenlignet med utenlandske banker. Selv om regjeringens tiltakspakke vil lette fundingsituasjonen for de norske bankene, er garantiordningene for kredittinstitusjoners opplåning som er gjennomført i enkelte
andre land, mer omfattende, som for eksempel i Danmark hvor alle fordringer på pengeinstitutter som ikke er i form av ansvarlig kapital, er omfattet av statlig garanti frem til 30. september 2010.

Dersom opplåningen for banker som markedet vurderer som tapsutsatt, garanteres gjennom statlige ordninger, vil banken få lettere tilgang til funding fordi risikoen ved å plassere midler i banken er redusert. Ved i tillegg å tillate lavere risikovekt som følge av garantien, vil "svake" banker få et konkurransefortrinn sammenlignet med andre veldrevne banker som ikke har hatt behov for statsgaranti.(...)
 
Kredittilsynet vil (til dette) bemerke at risikopåslaget for banker som har finansiert seg med lån med statsgaranti, etter det vi har sett, har resultert i en høyere rente enn den renten som den aktuelle staten må betale ved låneopptak. Markedet vurderer derfor bankenes låneopptak som mer risikofylt til tross for statsgarantien, og forskjellen i risikopåslag kan særlig være stor for land hvor bankene forvalter betydelig mer enn nasjonalstatens bruttonasjonalprodukt (BNP). Også en vurdering av den økonomiske realiteten, altså det risikopåslag markedet krever, kan derfor tilsi at det garanterte engasjementet ikke bør gis risikovekt 0 %.

Banker som har fatt godkjent en IRB-modell for beregning av kapitaldekningen, har fått en betydelig reduksjon av beregningsgrunnlaget og dermed en høyere kapitaldekning regnet etter IRB. Samtidig pågår det som følge av den internasjonale finanskrisen blant annet i Baselkomiteen et arbeid med å styrke Basel II-regelverket, og det vurderes også om det bør innføres supplerende mål på gjeldsgrad for å motvirke at bankenes gearing ikke blir for høy. Kredittilsynet mener tilsynsmyndighetene i situasjonen som vi er inne i, hvor bankene har fått betydelige lettelser i kapitalkravene, men kravene vurderes skjerpet, bør være tilbakeholdne med å tillate ytterligere reduksjoner i kapitalkravene. Ratingbyråene vil i sin vurdering skille mellom reglene i de ulike landene, og det forholdet at enkelte utenlandske banker kan få en høyere kapitaldekning ved å ta hensyn til midlertidige statsgarantier, vil derfor neppe ha betydning for norske bankers ratinger.

Departementet understreker at det er viktig å hindre regelverksarbitrasje mellom norske institusjoner. Selv om kredittinstitusjoner og verdipapirforetak er i en annen situasjon enn forsikringsselskaper og pensjonsforetak ved at kapitalkravene for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak er gjennomføringer av direktivbestemmelser, mener Kredittilsynet at en endring i regelverket hvor det presiseres hvilke statsgarantier som kan gi lavere vekt, kan innføres likt for alle finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Vi er samtidig av den oppfatning at det ved vurdering av om regelendringen bør gjennomføres, særlig bør legges vekt på hensynet til institusjonenes likviditetssituasjon.”

For å hindre regelverksarbitrasje, som følge av at enkelte land har gitt statlige garantier for fordringer på kredittinstitusjoner som ledd i en midlertidig kriseplan, foreslår departementet å endre kapitaldekningsforskriftene slik at uheldige konsekvenser av statlige garantier som følge av midlertidige krisetiltak begrenses.

Departementet foreslår, i tråd med tilrådning fra Kredittilsynet å endre:

• Forskrift 22. desember 2006 nr 1616 om minstekrav til kapitaldekning i forsikringsselskaper, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingselskap, og
• Forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskap i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften)

Endringen består i at det i begge forskriftene tas inn en presisering slik at finansinstitusjonene og verdipapirforetakene ved beregning av kapitaldekning ikke kan ta hensyn til garantier for fordringer som er stillet som følge av midlertidige krisetiltak.

Departementet ber om høringsinstansens merknader til forslagene innen onsdag 17. desember 2008 kl 1200. Det bes om at høringsmerknadene oversendes elektronisk til postmottak@fin.dep.no i tillegg til ordinær post.

Med hilsen

Jan Bjørland  e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                                     Per Øystein Eikrem
                                                                                     avdelingsdirektør

Kopi: Kredittilsynet