Høringsbrev

Høringsbrev læringsutbyttebeskrivelser for høgskolekandidat

Kunnskapsdepartementet fastsatte i brev av 20. mars 2009 læringsutbytte¬beskrivelser for de tre hovednivåene i høyere utdanning: bachelor, master og ph.d.. Selv om de fleste kvalifikasjonene i norsk høyere utdanning faller inn under de tre hovednivåene, finnes det kvalifikasjoner som ikke nødvendigvis automatisk lar seg plassere inn under ett av de tre hovednivåene.

Departementet bad derfor i brev av 5. mars Universitets- og høgskolerådet (UHR) i samarbeid med Nettverk for private høyskoler (NPH) og studentorganisasjonene om å utarbeide forslag til læringsutbyttebeskrivelser for høgskolekandidat, allmennlærer-utdanning/ fireårig faglærerutdanning og erfaringsbasert mastergrad, samt vurdere om det forventede læringsutbyttet for disse kvalifikasjonene var så ulikt læringsutbyttet for de tre hovednivåene at egne beskrivelser er påkrevd.

UHR ga i brev av 26. juni en vurdering av plasseringen av de omtalte tilleggskvalifikasjonene. UHR hadde benyttet sine fagråd for konsultasjon, og hadde også konsultert NPH og student¬organisasjonene. UHR konkluderte med at med ett unntak var det ingen av de som uttalte seg som så behov for egne læringsutbyttebeskrivelser for de omtalte kvalifikasjonene.

Departementet sluttet seg til vurderingen som er gjort for allmennlærerutdanning/ fireårig faglærerutdanning samt erfaringsbasert mastergrad, og mener det på det nåværende tidspunkt ikke er behov for å utvikle egne læringsutbyttebeskrivelser for disse kvalifikasjonene. For lærerutdanningene er det som kjent igangsatt et rammeplanarbeid, og det vil være naturlig også å avvente ferdigstillelse av dette arbeidet. For erfaringsbasert mastergrad er departementet enig i at det totale læringsutbyttet vil være tilnærmet det samme som for annen masterutdanning. En viktig indikasjon på dette er at begge typer utdanning kvalifiserer for opptak til nivå 3, altså phd-utdanning.

Når det gjelder høgskolekandidat, var departementet imidlertid uenig med UHR. Vi er av den oppfatning at det er nødvendig å utarbeide egen læringsutbyttebeskrivelse for denne kvalifikasjonen. Dette har sin bakgrunn i flere faktorer:

Det er viktig å påpeke at høgskolekandidatgraden er en del av det norske gradssystemet, og at denne graden ikke er i ferd med å bli faset ut slik flere har antydet. Retten til å tildele denne graden har blant annet blitt tildelt to private høyskoler i løpet av de siste årene. Selv om det er få kandidater som fullfører denne kvalifikasjonen, er denne like fullt en grad som eksisterer i det norske gradssystemet, og det er følgelig ikke et argument i seg selv for ikke å skulle utarbeide en egen læringsutbytte-beskrivelse at få studenter tildeles denne graden. Det faktum at få studenter avslutter sin utdanning med dette nivået, sier etter departementets oppfatning heller ikke noe om hvilket læringsutbytte kandidatene som fullfører høgskolekandidatgraden sitter igjen med. Følgelig kan vi ikke se at det er en faglig begrunnelse for ikke å utarbeide egne læringsutbyttebeskrivelser for kvalifikasjonen, i motsetning til de faglige begrunnelsene som kan gis for de andre kvalifikasjonene som var utredet. 

Videre er det departementets oppfatning at læringsutbyttet en kandidat har oppnådd etter fullført høgskolegrad, er såpass ulikt læringsutbyttet en kandidat oppnår etter avsluttet bachelorgrad, at det ikke kan forsvares å bruke den samme læringsutbytte-beskrivelsen for høgskolekandidat som for bachelorgraden. Det kan ikke forventes eller godtgjøres at en høgskolekandidat etter endt toårig utdanning skal ha oppnådd det totale læringsutbyttet for den treårige bachelorgraden. En høgskolekandidat er heller ikke kvalifisert til å fortsette sine studier på nivå 2 (master), noe som ytterligere synliggjør forskjellen i læringsutbytte mellom de to kvalifikasjonene bachelor og høgskolekandidat.

I Bologna-prosessen, der 46 europeiske land samarbeider, har det blitt utarbeidet og vedtatt et overordnet europeisk kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. I tillegg har EU utarbeidet sitt europeiske kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, EQF.  Gjennom deltagelse i Bologna-prosessen har Norge forpliktet seg til å utarbeide et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, samt at man gjennom EU-prosesser har forpliktet seg til å relatere alle norske kvalifikasjoner til EQF. Ett av argumentene for å innføre rammeverk er at det skal være lettere å sammenligne kvalifikasjoner på tvers av landegrensene. Det er derfor viktig at alle kvalifikasjoner innen høyere utdanning lar seg plassere inn på et nivå i kvalifikasjonsrammeverket. Høgskolekandidat er en kvalifikasjon som er en del av høyere utdanning i Norge. Med utgangspunkt i at det oppnådde læringsutbyttet etter en slik kvalifikasjon vil være mindre enn det oppnådde læringsutbyttet etter en bachelorgrad, mente departementet at det måtte utarbeides en egen læringsutbyttebeskrivelse for denne kvalifikasjonen for å utfylle kvalifikasjonsrammeverket. 

UHR ble bedt om å sette sammen en arbeidsgruppe som kunne lage et forslag til slike beskrivelser.  Relevante fagmiljø ble kontaktet for bistand til utarbeidelse av slike beskrivelser, deriblant også representant for private høgskoler og for studentene. En arbeidsgruppe bestående av Trine Ellekjær, HiO, representant for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning, Turid Hegerstrøm, Norges veterinærhøgskole, Chris Wales, Mediehøyskolen Gimlekollen, samt Karen Golmen, Norsk studentunion, ble nedsatt, og det ble avholdt ett møte sammen med Rachel Glasser og Guri Bakken fra Universitets- og høgskolerådets sekretariat. Til stede i møtet var også to observatører fra Kunnskapsdepartementet, Tone Flood Strøm og Karin-Elin Berg.

I brev av 2. november 2009 fikk departementet oversendt forslaget som nå sendes ut på høring (se vedlegg). De nye beskrivelsene er lagt inn i det allerede fastsatte kvalifikasjonsrammeverket for bachelor, master og phd og fremkommer som en egen kolonne til venstre i rammeverket (markert med grå skravering). Som det fremkommer av rammeverket, er høgskolekandidat innplassert som del av første syklus.

Med utgangspunkt i at høringsinstansene kun er bedt om å vurdere beskrivelsene som omhandler høgskolekandidatgraden, settes høringsperioden til fire uker. Siste frist for å avgi høringsuttalelse er dermed fredag 11. desember. Eventuelle spørsmål kan rettes til Karin-Elin Berg via e-post keb@kd.dep.no eller tlf. 22 24 74 42, eller Tone Flood Strøm via e-post tfs@kd.dep.no eller tlf 22 24 77 54.

Med hilsen

Berit Johnsen (e.f.) avdelingsdirektør

Karin-Elin Berg rådgiver