Høringsbrev

1          Innledning

Det er besluttet at kompetansen til å innkalle til straffullbyrdelse og behandle søknader om utsettelse av fullbyrdelsen skal overføres fra politiet til kriminalomsorgen, jf. lov 20. juni 2008 nr. 47, som blant annet endrer en rekke bestemmelser i straffeprosessloven. For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for lovendringen vises til Ot.prp. nr. 34 (2007-2008) punkt 2. Endringsloven er bare delvis satt i kraft – de bestemmelsene som gjelder overføring av kompetanse, er ikke satt i kraft.

Departementet legger til grunn at kriminalomsorgen skal overta ansvaret fra 1. april 2010, jf. Prop. 1 S (2009-2010) side 75, og de aktuelle lovendringene kan settes i kraft fra samme tidspunkt.

Det er behov for å gjøre noen endringer i kriminalomsorgens regelverk i forbindelse med at kompetansen skal overføres. Vedlagt følger utkast til forskrift og retningslinjer for kriminalomsorgens behandling av saker om innkalling til og utsettelse av straffullbyrdelse. Lovendringene følger også vedlagt for oversiktens skyld – lovteksten er tatt inn med fet skrift, og endringene er satt i kursiv.

Vi ber særlig om høringsinstansenes syn på problemstillingene som fremgår av punkt 2 nedenfor.

Høringsfristen er 31. januar 2010. Vi beklager at høringsfristen blir noe kort. Dette skyldes at overføring til kriminalomsorgen av innkalling til soning og behandling av søknad om soningsutsettelse, skal iverksettes 1. april. 

2          Nærmere om enkelte spørsmål  

2.1    Overføring av varetektsfengslede til fullbyrdelse av gammel dom

Det forekommer i dag et kriminalomsorgen anmodes fra politi/påtalemyndighet om å overføre en varetektsinnsatt til gjennomføring av en tidligere rettskraftig dom. Dette anses som praktisk og arbeidsbesparende både for politiet og kriminalomsorgen.

Et mothensyn er imidlertid den enkeltes behov for å kunne innrette seg på fullbyrdelse. Selv om domfelte er klar over at han har en uavsonet dom, kan det likevel by på problemer å være avskåret fra muligheten til å forberede omgivelsene og seg selv på tidspunktet. Dette kan særlig gjøre seg gjeldende ved lengre dommer. På denne bakgrunn foreslås at domfelte kan overføres til soning av tidligere dom når han blir varetektsfengslet for andre forhold, men at det må gjøres en interesseavveining av hvor tyngende dette er for domfelte i forhold til hvor praktisk det er for kriminalomsorgen eller politiet.

2.2    Bør innkallingen sendes rekommandert?

Det har vært diskutert ulike rutiner for hvordan innkallingsbrevet skal sendes. Et alternativ er å benytte rekommandert brev. Dette er imidlertid dyrt, og hvis brevet kommer i retur, vet man ikke om domfelte har latt være å hente sendingen, eller om det er feil adresse. Departementet foreslår at det i de tilfellene hvor domfelte ikke selv tar kontakt for umiddelbar soning, sendes en skriftlig innkalling med dato for soning i vanlig brev. Dette er enkelt og tidsbesparende, men det kan selvfølgelig tenkes at brevet unntaksvis ikke kommer frem til riktig adressat.

2.3    Tilpasning til militærtjeneste

Utkast til forskriften § 8 er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i påtaleinstruksen § 29-5. Departementet ber om Generaladvokatens synspunkter på om denne reglen fortsatt er praktisk.

2.4    Utsettelse for gravide

Dagens regel om at gravide har rett til å få utsatt fullbyrdelsen til etter fødselen er videreført i utkastet. Departementet er noe i tvil om dette er en hensiktsmessig regel, eller om den bør mykes opp. Spesielt ved korte fengselsstraffer kan det være fornuftig å bli ferdig med straffullbyrdelsen før barnet blir født. Erfaringen viser at mange har problemer med å fullbyrde dommer etter at barnet er født (aleneomsorg osv). Med dagens fengsler er det ikke noen helsemessige grunner som tilsier at friske gravide ikke kan gjennomføre korte dommer. Alle innsatte har krav på nødvendig helsehjelp. Dersom det skulle oppstå problemer under straffegjennomføringen, kan det innvilges straffavbrudd.

2.5    Utsettelse under behandling av søknader om straffegjennomføring med elektronisk kontroll eller soning i behandlingsinstitusjon

Erfaringsmessig tar det ofte noe tid for kriminalomsorgen å behandle en søknad om gjennomføring av en alternativ soningform som elektronisk kontroll eller soning i behandlingsinstitusjon. Det kan derfor være aktuelt å forskriftsfeste en hjemmel for kriminalomsorgen til å kunne innvilge soningsutsettelse i perioden kriminalomsorgen behandler en slik søknad.

2.6    Behandling av søknader om soning i behandlingsinstitusjon i medhold av straffegjennomføringsloven § 12

Arbeidsgruppen som foreslo overføring av kompetanse til å innkalle til og utsette straffullbyrdelse, foreslo også at kriminalomsorgen skulle ha ansvaret for all forberedelse og saksbehandling av søknader om soning etter straffegjennomføringsloven§ 12. I dag er det politiet som forbereder sakene i de tilfellene hvor domfelte søker om å få sone hele straffen i behandlingsinstitusjon. Arbeidsgruppen mente det ville være mer effektivt om kriminalomsorgen foretok hele saksforberedelsen, siden det er kriminalomsorgen som treffer vedtak. Forslaget krever ingen lovendring, og det foreslås å endre retningslinjene i tråd med arbeidsgruppens forslag.

3          Administrative og økonomiske konsekvenser

Det fremgår av Ot.prp. nr. 34 (2007-2008) punkt 5 at overføring av soningsinnkalling fra politiet til kriminalomsorgen ikke medfører økte kostnader for staten samlet sett. Kriminalomsorgens merutgifter som følge av overføringen dekkes inn gjennom tilsvarende innsparing for politiet.

Forslaget til forskrifter og retningslinjer medfører ikke endringer i dette.

 

Med hilsen

Marianne Vollan
ekspedisjonssjef

Elisabeth Barsett
underdirektør

 

Vedlegg