Høringsbrev

Konkurranselovutvalget ble oppnevnt 17. desember 2010 for å foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) og fremme forslag om endringer i loven. Utvalget leverte sin innstilling NOU 2012:7 Mer effektiv konkurranselov til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) 14. februar 2012. Innstillingen er lagt ut på regjeringen.no. FAD tar sikte på fremlegge forslag til lovendringer for Stortinget våren 2013.

Konkurranselovutvalget har i samsvar med mandatet foretatt en bred gjennomgang av loven. Utvalget foreslår i innstillingen endringer i loven på tre hovedområder: kontroll med foretakssammenslutninger, konkurransemyndighetenes kontrollfullmakter og håndheving av adferdsreglene i § 10 og § 11. I tillegg foreslår utvalget en rekke mindre endringer i loven. Utvalget har i innstillingen foretatt en vurdering av rekkevidden av bl.a. selvinkrimineringsvernet i EMK og norsk rett og om Konkurransetilsynets ileggelse av overtredelsesgebyr er i samsvar med EMK.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ber om høringsinstansenes merknader til Konkurranselovutvalgets forslag til lovendringer, herunder mindretallsforslagene.

Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan fikk i 2008 kompetanse til å inngå forlik med foretak i saker om overtredelse av TEUV artikkel 101/EØS-avtalen artikkel 53 i kartellsaker*.  Hensikten med forliksordningen er å effektivisere saksbehandlingen i kartellsaker hvor det er klart at det foreligger en overtredelse av konkurransereglene og at overvåkningsorganet vil kunne treffe vedtak om overtredelse i saken. Dersom foretaket erkjenner overtredelsen og frasier seg visse prosessuelle rettigheter, vil saksbehandlingstiden kunne kortes vesentlig ned. Dersom saken avsluttes med forlik, vil foretaket få en reduksjon i boten på 10 prosent i forhold til botens størrelse ved en normal prosedyre. Det er frivillig for partene om de ønsker å gå inn i en forliksprosess. Overvåkningsorganet har på sin side bred skjønnsmessig adgang til å vurdere om det bør inngås avtale om forlik, og kan avslutte forhandlingene på et hvilket som helst tidspunkt. Dersom det ikke oppnås forlik, vil saken følge vanlig prosedyre. Det vises for øvrig til omtalen av ordningen under punkt 6.6 i utvalgets innstilling. Flere EU-medlemsstater har innført eller vurderer å innføre regler om forliksprosedyre.

Utvalget er i mandatet bedt om å vurdere innføringen av en tilsvarende forliksadgang i konkurranseloven. Utvalget har imidlertid på bakgrunn av tidsrammen og ressurssituasjonen for utredningen prioritert å utrede andre mulige endringer i konkurranseloven fremfor å foreta en egen utredning av behovet for og eventuelle fordeler ved en forliksprosedyre. Utvalget viser bl.a. til at det fortsatt er begrenset erfaring med ordningen fra overvåkningsorganene, og at det ikke er kjent med erfaringene i de EU-medlemsstater som har innført en tilsvarende forliksordning.

FAD peker på at bruken av forliksprosedyre er økende både overnasjonalt og nasjonalt i EU/EØS. Departementet er kjent med at det er rapportert positive erfaringer med ordningen. Selv om utvalget ikke har vurdert innført en slik forliksadgang etter mønster av forordning (EF) nr. 733/2004 artikkel 10a og ODA protokoll 4 kapittel III artikkel 10a, er departementet interessert i synspunkter på innføring og eventuelt utforming av en slik ordning.

Konkurranselovutvalget peker i innstillingen på mulige konkurransebegrensende virkninger av minoritetseierskap og konkurransemyndighetenes kontrollmuligheter etter gjeldende rett**.  Konkurranseloven § 16 annet ledd***  gir hjemmel til å gripe inn mot minoritetserverv. Slike erverv kan også være omfattet av konkurranseloven § 10 og § 11/EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Utvalget mener at gjeldende rett ikke nødvendigvis gir fullgode virkemidler mot de konkurransemessige problemstillinger som kan oppstå ved minoritetseierskap, som for eksempel konkurransebegrensende informasjonsutveksling. Utvalget har vurdert om minoritetseierskap bør reguleres mer eksplisitt, for eksempel ved direkte regulering av personelle koblinger mellom foretak, som deltagelse i styrende organer. Eksempler på forbud mot visse typer personelle koblinger er den amerikanske Clayton Act Section 8 og finansieringsvirksomhetsloven § 2-8. Utvalget har av hensyn til tid og ressurser ikke prioritert å foreta en nærmere utredning av om de konkurransefremmende virkningene av en slik regulering vil være tilstrekkelige til å begrunne et inngrep i eiernes frihet til å utpeke foretakets styremedlemmer. Utvalget viser også til at Kommisjonen i 2011 har iverksatt en utredning av den økonomiske betydningen av minoritetseierskap****  FAD ber om høringsinstansenes synspunkter på mulige konkurransebegrensende virkninger av minoritetseierskap og hvilke regulatoriske virkemidler som kan være hensiktsmessige for eventuelt å avbøte slike virkninger.

Utvalgets mandat omfattet ikke endringer i lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven). FAD vil parallelt med revisjonen av konkurranseloven vurdere behovet for revisjon av EØS-konkurranseloven. Det bes om høringsinstansene syn på om lovendringene foreslått av utvalget medfører behov for endring i EØS-konkurranseloven, eller om det for øvrig er behov for endringer eller presiseringer i loven.

Høringsinstansene bes videreformidle høringsbrevet til sine underliggende organer eller tilsluttede medlemmer.

Høringsfristen er onsdag 16. mai 2012.

Med hilsen

Nils-Ola Widme (e.f.) avdelingsdirektør

Nina Gørrissen seniorrådgiver

 

Noter:

*  Se forordning (EF) nr. 773/2004 artikkel 10a, som endret ved forordning (EF) nr. 622/2008. Se også Kommisjonens kunngjøring om forliksprosedyrer EUT C 167 av 2.7.2008, s. 1.
**  Se kapittel 9.
***  Utvalget foreslår å flytte bestemmelsen til ny § 16a.
****  Se http://ec.europa.eu/competition/calls/2011_029_tender_specifications_en.pdf