Høringsbrev

Høring - vurdering av tiltak i markedet for internasjonale betalingskort i Norge

1.
Det nasjonale kortsystemet BankAxept ble i 2010 benyttet ved om lag 82 prosent av alle kortbetalinger i det norske marked. Til tross for at Norge har et svært effektivt nasjonalt kortbetalingssystem, gjennomføres en stadig større del av korttransaksjonene med internasjonale betalingskort. Mens overgangen fra kontantbruk til økt kortbruk gjennom BankAxept trolig i stor grad også har innebåret en effektivisering av betalingssystemet, kan det reises spørsmål ved om det relative forholdet i (den store)bruken av internasjonale betalingskort er samfunnsøkonomisk optimal.

En undersøkelse som næringsorganisasjonen Virke har foretatt blant sine medlemmer viser at flertallet av medlemmene betaler gebyrer tilsvarende mellom halvannen og tre prosent av bruttoomsetningen knyttet til internasjonale kort.* En nærliggende årsak til at betaler (kunden) likevel velger internasjonale betalingskort, kan være at de relative fordelene/ulempene for brukerstedene (butikken) ved ulike betalingsinstrumenter ikke reflekteres i ulike priser eller gebyrer overfor kunden.

2.
Finansdepartementet ba Finanstilsynet i brev 5. oktober 2011 opprette en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak i markedet for internasjonale betalingskort i Norge. Arbeidsgruppen ble spesielt bedt om å ta stilling til om det er behov for å regulere de internasjonale kortselskapenes gebyrer. Arbeidsgruppen besto av representanter fra Finanstilsynet, Norges Bank og Konkurransetilsynet, og gruppens rapport ble oversendt Finansdepartementet 31. januar 2012 (vedlagt).

Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger er samlet i arbeidsgruppens rapport, kapittel 6.

Arbeidsgruppen anbefaler at det ikke nå innføres regler om internasjonale kortselskapers gebyrer, men at en avventer ventede rettsavgjørelser i EU. Arbeidsgruppen anbefaler likevel at den videre utviklingen i gebyrene følges tett, at innløsere pålegges å lagre historiske data for innløsning i minst ti år, og at behovet for reguleringstiltak vurderes på nytt innen fire år.

Arbeidsgruppen anbefaler videre at det vurderes tiltak som gjør det enklere for et brukersted (butikken) å overvelte til kunden de gebyrene brukerstedet må betale om kunden velger å betale med et internasjonalt betalingskort. Terminaleiere eller leverandører av terminaler kan for eksempel pålegges å installere teknologi som gjør dette mulig.

3.
Departementet ber om høringsinstansenes merknader til rapportens anbefalinger. Høringsinstansene bes spesielt om å ta stilling til om det relativt raskt bør innføres tiltak som fører til at overveltning av brukerstedsgebyr til kunden(betaler) blir enklere, hvordan tiltakene bør utformes, hvem som bør innføre tiltakene, og hvem som bør følge dem opp. Finansdepartementet opplyser for ordens skyld at forbrukerrettighetsdirektivet (direktiv 2011/83/EU) artikkel 19 inneholder et forbud mot å overvelte større kostnader på forbrukeren for å bruke et gitt betalingsmiddel enn det brukerstedet faktisk betaler for transaksjonen. Direktivet anses som EØS-relevant, og vil etter planen bli tatt inn i EØS-avtalen. Dette tiltaket løser imidlertid ikke problemet med at kunden (betaler) ikke stilles ovenfor den pris som transaksjonen koster.

Videre bes høringsinstansene om å vurdere om det er fornuftig å avvente en konklusjon i EU om regulering av formidlingsgebyret før departementet eventuelt iverksetter andre regulerende tiltak for internasjonale betalingskort i det norske markedet.

Finansdepartementet ber om at høringsuttalelser sendes til postmottak@fin.dep.no innen 15. juni 2012.

Med hilsen

Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                                  Per Øystein Eikrem
                                                                                  avdelingsdirektør

Vedlegg: Arbeidsgruppens rapport: Vurdering av tiltak i markedet for internasjonale
              betalingskort i Norge
              Liste over høringsinstanser

*Se arbeidsgruppens rapport kapittel 1.