Høringsbrev

Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til endring i grensen for konsesjonsfri produksjon av kylling fra 120 000 omsatte og slaktede dyr til 140 000 dyr, på høring. 

Reguleringen er hjemlet i lov 16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. Grensene for konsesjonsfri produksjon fastsettes av Kongen i statsråd. 

Landbruks- og matdepartementet ber at om eventuelle kommentarer til endringen er departementet i hende innen fredag 29. mars 2013. 

Høringsdokumentene er  lagt ut her

Bakgrunn

Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen, har som formål å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent. Uten konsesjon fra departementet kan ingen produsere et større antall svin eller fjørfe enn Kongen har bestemt. Departementet kan gi forskrift om konsesjonspliktens virkeområde, omfang, søknadsprosess og saksbehandling, mens grensene for konsesjonsfri produksjon fastsettes av Kongen i statsråd. Gjeldende konsesjonsgrenser ble fastsatt ved kgl.res. 11. april 2003 nr. 460 og videreført som § 1 i forskrift 1. april 2004 nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. 

Grensene for svine- og fjørfehold som kan drives uten departementets tillatelse er:

• slaktekyllingproduksjon med inntil 120.000 omsatte og slaktede kyllinger pr. år eller 
• kalkunproduksjon med inntil 30.000 omsatte og slaktede kalkuner pr. år eller 
• eggproduksjon med maksimalt 7.500 innsatte høner på ethvert tidspunkt eller 
• svineproduksjon med inntil 2.100 omsatte og slaktede slaktegriser pr. år, eller maksimalt 105 innsatte avlspurker på ethvert tidspunkt eller 
• satellitt i purkering med inntil 53 avlspurker på ethvert tidspunkt, eller maksimalt 2.100 omsatte og slaktede slaktegriser pr. år. 
• For nav i purkeringer kan det innvilges konsesjon for inntil 450 innsatte avlspurker.

Justeringen i 2004 innebar at alle konsesjonsgrensene ble økt tilsvarende om lag 50 prosent. Siden den gang har grensene stått uendret. Formålet for regelverket er å spre produksjonen på flere enheter, som sammen med annen produksjon kan gi norske familiebruk grunnlag for sysselsetting og næringsinntekt. Det er også et mål å holde en høy dyrevelferdsmessig standard, og unngå fabrikklignende produksjoner. De kraftfôrbaserte produksjoner er ikke direkte knyttet til jordbruksareal ut over miljømessige krav til spredeareal for gjødsel.

Forslag

Justeringen av konsesjonsgrensene fra 2004 var i hovedsak begrunnet i at det hadde skjedd en betydelig produktivitetsutvikling, blant annet gjennom raskere tilvekst. Det innebar at det var mulig å produsere vesentlig mer med uendret bygningsmasse. Økte konsesjonsgrenser ga bedre utnyttelse av eksisterende kapital, og mer effektiv produksjon.

En ny gjennomgang viser at produktivitetsutviklingen har fortsatt, særlig for kyllingproduksjonen. Basert på opplysninger fra NORTURA har departementet beregnet at slaktealder ved en slaktevekt på 1220 gram/kylling er blitt redusert fra 36,5 dager i 2004 til 31,5 dager i 2012, en produktivitetsøkning på 14 pst. Tilsvarende beregninger for svin, egg og kalkun viser bare små endringer.

Når tiden det tar for å fôre frem dyr til slakt går ned, reduseres utnyttelsesgraden av bygningene tilsvarende. Det foreslås derfor at grensen for konsesjonsfri produksjon av kylling økes fra 120 000 til 140 000 omsatte og slaktede kyllinger. Siden de øvrige kraftfôrbaserte produksjonene ikke viser samme utvikling, foreslås ingen endringer for disse.

Departementet tar sikte på at forskriften kan tre i kraft i løpet av sommeren 2013, og at reguleringen vil gjelde produksjonen for hele kalenderåret 2013.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Hyppige økninger i konsesjonsgrensene vil kunne være uheldig og kostnadsdrivende, når økningen krever at næringen må investere i større bygninger og produksjonsutstyr for å kunne utnytte produksjonsmuligheten. Det kan også bidra til at mange ved investeringer velger å bygge for større produksjon enn grensene, for å ta høyde for mulige økte grenser i fremtiden. Dette øker kostnadsnivået i produksjonen.  Derfor mener departementet at grensene for konsesjonsfri produksjon nå ikke bør økes ut over produktivitetsutviklingen. 

Slaktekyllingproduksjonen skiller seg fra de øvrige kraftfôrbaserte produksjoner også ved at en vesentlig større andel av produsentene har et produksjonsomfang helt opp til den gjeldende grensa for konsesjonsfri produksjon. I 2011 hadde over 50 pst. av kyllingprodusentene en produksjon på 80-100 pst. av konsesjonsgrensa. Det indikerer at relativt mange har en bygningskapasitet som gjør det mulig med en økning i produksjonen uten forutgående investeringer, og at det vil være mulig å øke produksjonen allerede i 2013.  

Forbruket av slaktekylling har økt betydelig over flere år. Prognosene viser fortsatt økt forbruk, og markedssituasjonen gir derfor også rom for en økning i produksjonen. Totalt sett vil en økning av konsesjonsgrensen derfor gi en noe bedre utnyttelse av bygningskapasiteten i næringen, og bedre økonomi hos mange produsenter.

En økt grense for konsesjonsfri produksjon vil innebære at de produsenter som i dag har konsesjoner mellom gjeldende - og ny grense vil falle ut av konsesjonsregisteret og dermed gi en administrativ besparelse. 

For øvrig vil forslaget innebære marginale administrative endringer.  

 

Med hilsen 

Viil Søyland (e.f.)
avdelingsdirektør

                                                                                          Torgeir Gjølberg
                                                                                          seniorrådgiver