Høringsbrev

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sender med dette utkast til ny forskrift om opplysningsplikt og bevissikring på høring.

Bakgrunn

Endringer i lov av 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) trer i kraft 1. januar 2014. I den forbindelse er det behov for revisjon av lovens tilhørende forskrifter.

Det er gjort flere endringer i konkurranseloven § 25 om bevissikring. Det er innført nye krav til innholdet i tingrettens beslutning om bevissikring som medfører at retten må angi kontrollens formål herunder hvilken type overtredelse og hvilket marked tilsynet undersøker. Etter lovendringen skal beslag som hovedregel tas i form av kopier og ikke i originaler og det innføres særlige regler for beslag i elektronisk lagret materiale.

Det er derfor behov for en ny forskrift om opplysningsplikt og bevissikring. Forskrift om opplysningsplikt, bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon i konkurransesaker av 22. desember 2005 nr. 1645 oppheves ved ikrafttredelsen av ny forskrift.

Nærmere om forskriftsutkastet

Det foreslås en enklere tittel på forskriften i forhold til gjeldende forskrift om opplysningsplikt mv.

Bestemmelsen i § 1 i gjeldende forskrift videreføres ikke, da den ikke sier noe utover det som følger av forskriftens tittel og konkurranseloven § 24 og § 25.

Bestemmelsene i §§ 1, 2 og 3 er en videreføring av §§ 2,3 og 4 i dagens forskrift, med kun en språklig endring i § 1.

Informasjon om selvinkrimineringsvernet, utkastet § 4
Det foreslås en ny bestemmelse i § 4, som pålegger Konkurransetilsynet å informere om selvinkrimineringsvernet (vernet mot å bli tvunget til å bidra til egen domfellelse) før det gis forklaringer i overtredelsessaker.

Bakgrunnen for bestemmelsen er uttalelser i høringen som gikk ut på at vernet slik det praktiseres i konkurransesaker i dag, ikke er tilfreds­stillende. Departementet anser at forskriften bør gi uttrykk for at opplysningsplikten i overtredelsessaker ikke er like ubetinget som det kan virke av konkurranseloven § 24. Bestemmelsen sier ingenting om det nærmere innholdet i selvinkrimineringsvernet i konkurransesaker, dette vil fremdeles måtte utledes av rettspraksis. Her vil praksis fra norske domstoler, EMD og EU/EØS fremdeles stå sentralt. Bestemmelsen legger etter sin ordlyd ingen føringer på hvordan tilsynet skal praktisere plikten til å informere om selvinkrimineringsvernet. Det vil derfor være opp til tilsynet å lage retningslinjer for dette.

Tingrettens beslutning om bevissikring, utkastet § 5
Bestemmelsens første og tredje ledd er en videreføring av gjeldende forskrift § 6. Bestemmelsens annet ledd er imidlertid nytt og er tatt inn som følge av endringene i kravene til tingrettens beslutning om bevissikring i konkurranseloven § 25. Bestemmelsen er ment å tydeliggjøre at rettens angivelse av kontrollens formål ikke skal ha betydning for hva som kan beslaglegges under bevissikringen, jf. Prop. 75 L side 90 punkt 5.3.4.1 som klart forutsetter dette.

Prøving av beslag, utkastet § 6
Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift § 7, med noen språklige endringer. Den tilsvarer straffeprosessloven § 208, og er i utgangspunktet overflødig ved siden av henvisningen til sistnevnte bestemmelse i konkurranseloven § 25 tredje ledd. Departementet anser imidlertid at bestemmelsen bør videreføres av opplysningshensyn. I bestemmelsens annet punktum er ”den som omfattes av bevissikringen” erstattet med ordlyden ”den som rammes av beslaget”, da man i praksis har sett at den nåværende formuleringen ikke omfatter alle som rammes av et beslag.

Gjennomgang og tilbakelevering av dokumenter m.m, utkastet § 7
Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift § 8. Det er foretatt en del språklige endringer. I annet ledd er formuleringen ”om de har interesse for saken” endret til ”om materialet kan ha betydning som bevis” for å harmonisere med ordlyden i konkurranseloven § 25. Tredje ledd er også omformulert. Bestemmelsen gjelder typisk informasjon omfattet av advokatprivilegiet. Endringen er ment å klargjøre at tilsynet ikke har anledning til å gjøre seg kjent med innholdet i slike dokumenter, men at det kan gjøres overflatiske undersøkelser for å skille ut beslagsfri informasjon. Ordlyden i bestemmelsens fjerde ledd er omformulert av språklige hensyn. Bestemmelsens ordlyd er i samsvar med tilsynets praksis ved bevissikring. I femte ledd er det tatt inn en presisering om at dokumenter og annet som er innhentet etter konkurranseloven § 24 eller § 25 skal leveres tilbake til ”den de er beslaglagt hos”. Bakgrunnen er erfaringer fra Konkurransetilsynet om uenighet om hvem dokumentene tilhører og derfor skal leveres til. Dette er også bakgrunnen for forslaget til nytt annet punktum som angir at ved tvist om hvem beslaget skal leveres til, skal spørsmålet avgjøres av tingretten. Ved utformingen av annet punktum er det sett hen til den tilsvarende bestemmelsen i straffeprosessloven § 214.

Definisjon av overskuddsinformasjon, utkastet § 8
Det foreslås følgende definisjon av overskuddsinformasjon på forskriftens område: ”opplysninger om forhold som ikke kan ha betydning som bevis”. Dette er en innsnevring i forhold til gjeldende forskrift § 9. Bakgrunnen er at dagens definisjon ”opplysninger som ikke har noen tilknytning til Konkurransetilsynets gjøremål” er svært vid og ikke er så godt egnet som avgrensningskriterium i den enkelte sak. Bestemmelsen skiller ikke mellom hva Konkurransetilsynet generelt har anledning til å be om opplysninger om og hva som er relevant for den konkrete saken.

Identifisering av overskuddsinformasjon, utkastet § 9
Bestemmelsen videreføres uendret fra gjeldende forskrift § 10.

Tilbakelevering av overskuddsinformasjon, utkastet § 10
Det er foretatt endringer i bestemmelsen for å harmonisere den med øvrige bestemmelser i forskriften, jf. ovenfor om definisjonen av overskuddsinformasjon.

Spørsmålet om tilbakelevering av overskuddsinformasjon er særlig relevant ved store databeslag. Her er det klart at Konkurransetilsynets etterforskning er rettet mot å søke etter relevant informasjon i et omfattende materiale, og det vil i de fleste tilfeller være praktisk umulig å gjennomgå beslaget for å sile ut overskuddsinformasjon. I tillegg vil spørsmålet om noe er overskuddsinformasjon, i meningen ”ikke ha betydning som bevis” kunne endre seg etter hvert som etterforskningen pågår. Dette vil i praksis si at for større databeslag vil det ikke foretas noen sletting av overskuddsinformasjon før saken er avsluttet.

Bestemmelsene i gjeldende forskrift § 12 om ”Begrensninger i tilgangen til dokumenter eller annet som kan inneholde overskuddsinformasjon” og § 13 om ”Begrensninger i taushetsplikten” videreføres ikke i den nye forskriften. Begge anses overflødige. Konkurransetilsynet har en generell plikt til å vareta interessene til alle som avgir informasjon til tilsynet og det er derfor ikke behov for en særskilt regel for overskuddsinformasjon. Dersom det er behov for nærmere regler om hvordan innhentet informasjon skal beskyttes i praksis, vil interne retningslinjer være mer hensiktsmessige. Når det gjelder bestemmelsen om unntak fra taushetsplikten følger den av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6, som gjelder uavhengig av om det dreier seg om overskuddsinformasjon eller ikke.

Fremgangsmåte ved beslag av elektronisk lagret informasjon, utkastet § 11, og gjennomgang av elektronisk lagret informasjon, utkastet § 12
Bestemmelsene er nye og er utformet på bakgrunn av den nye bestemmelsen om beslaglagt elektronisk materiale i konkurranseloven § 25 fjerde ledd. Etter lovendringen vil den kontrollerte eller dennes representant ha rett til å være til stede når tilsynet begynner gjennomgangen av det elektronisk lagrede materialet for å avklare om materialet inneholder opplysninger som er unntatt fra beslagsretten. Bestemmelsene i utkastet § 11 og § 12 utfyller bestemmelsen i § 25 fjerde ledd.  Endringene i konkurranseloven § 25 og forskriften § 11 og § 12 gir ikke den kontrollerte noen generell rett til å være til stede ved gjennomgang av databeslag. Begrunnelsen for regelen er så langt som mulig å sikre at beslagsfritt materiale blir identifisert på et tidlig tidspunkt og fjernet fra det øvrige beslaget. Den kontrollerte vil her kunne bistå med å utforme søkekriterier som vil kunne identifisere beslagsfrie dokumenter.

Høringen

Høringsfristen er 7. oktober 2013.

Høringsuttalelser sendes til Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet, Konkurransepolitisk avdeling, postboks 8004 Dep, 0030 Oslo.

Liste over adressatene for dette brevet følger vedlagt. Høringsinstansene må selv vurdere om det er behov for å forelegge høringsbrevet for andre underliggende etater og organer enn de som er særskilt nevnt i listen over høringsinstanser. Organisasjoner og andre som ikke står på høringslisten, kan også uttale seg.

Høringsbrevet og listen over høringsinstanser er også tilgjengelig på regjeringens hjemmeside www.regjeringen.no (velg ”Dokumenter” og ”Høringer”).

 

Med hilsen

Nils-Ola Widme (e.f.) avdelingsdirektør

Christina Erichsen Grindal seniorrådgiver

                                                           

 

                                                                      

Vedlegg:

Høringsinstanser
Utkast til forskrift om opplysningsplikt og bevissikring