Høringsbrev

Høring – utkast til forskrift om kapitalbufferkrav

Lovendringer om nye kapitalbufferkrav ble vedtatt av Stortinget 10. juni. Reglene trådte i kraft 1. juli 2013, og bufferkravene skal gradvis trappes opp.

For banker, kredittforetak og morselskap i finanskonsern som i hovedsak består av bank og verdipapirforetak, innebærer den nye kapitalkravstrukturen fire nye kapitalbufferkrav. Ett av bufferkravene, bevaringsbuffer, er permanent. Det andre bufferkravet, systemrisikobuffer, skal som hovedregel være 3 prosentpoeng, men kan endres ut fra hensynet til finansiell stabilitet. Det tredje bufferkravet er et særskilt krav til systemviktige institusjoner. Det fjerde bufferkravet, kravet til motsyklisk kapitalbuffer, skal variere over tid i takt med konjunkturutviklingen.

Etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 e sjette ledd og verdipapirhandelloven § 9-15 a sjette ledd kan departementet i forskrift fastsette bestemmelser om bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapitalbuffer, om beregningen av bufferkravene og om konsekvenser dersom kravene ikke er oppfylt.

Departementet har i brev 2. juli 2013 gitt Finanstilsynet i oppdrag blant annet å utarbeide utkast til forskrifter med egne nasjonale regler som så langt det passer svarer til resten av det nye CRD IV-regelverket innen utgangen av desember 2013.

Finanstilsynet har i brev 27. september 2013 oversendt til departementet et utkast til nærmere regler om beregningsgrunnlaget for de nye bufferkravene og konsekvenser hvis bufferkravene ikke oppfylles. Finanstilsynet legger til grunn at disse bestemmelsene bør avklares i et tidligere tidsløp enn gjennomføringen av resten av CRD IV-regelverket.

Den nye kapitalkravstrukturen for kapitalbuffere er basert på et "byggekloss-system". Når en buffer for systemviktige institusjoner legges på toppen av en systemrisikobuffer, foreskriver EUs regelverk at beregningsgrunnlaget for systemrisikobufferen må begrenses til engasjementer i hjemlandet. Dette vil kunne ha som konsekvens at en bank som anses som systemviktig og har en del av sine engasjementer i utlandet, vil få en lavere systemrisikobuffer enn den ville ha fått med fullt beregningsgrunnlag for denne bufferen, og eventuelt også et lavere krav til ren kjernekapital samlet sett enn om den ikke hadde vært ansett som systemviktig. Det vises tilsvarende til at også summen av kravene til ren kjernekapital for en systemviktig bank da vil kunne bli lavere enn det som gjelder for andre norske banker. I tråd med fremstillingen av framtidige kapitalkrav i figur 4.1 i Prop. 96 L (2012-2013) vil dette hensynet bli ivaretatt i forskriften når den fastsettes, f.eks ved en økning av systemrisikobufferen for slike banker som utjevner effekten av redusert beregningsgrunnlag.

Finanstilsynet har foreslått en egen forskrift for kapitalbuffere. Departementet vurderer alternativt å ta reglene inn i kapitalkravsforskriften.

Spørsmål om hvilke institusjoner som regnes som systemviktige institusjoner, drøftes i et eget høringsnotat, som er sendt ut samtidig med dette høringsbrevet.

Departementet ber om eventuelle merknader innen 10. februar 2014. Departementet ber videre om at alle høringssvar sendes på e-post til postmottak@fin.dep.no, i tillegg til med ordinær post.

Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for, og eventuelt sørger for, foreleggelse av høringsbrevet med vedlegg for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.

Med hilsen

Geir Åvitsland e.f.
ekspedisjonssjef

Mirella E. Wassiluk
avdelingsdirektør