Forsiden

Høringssvar fra Inger-Reidun Olsen

Dato: 20.02.2022

Som norsk statsborger og innbygger i Norge er det min oppfatning at forslaget til lovendringer som er beskrevet i «Høringsnotat: Midlertidig endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronassertifikat)» – heretter kalt «Lovendringsforslaget» – må forkastes i sin helhet.

Lovendringsforslaget må forkastes i sin helhet fordi det er særdeles problematisk på mange områder og nivåer. Blant annet åpner det for vid bruk av tvang innenfor nye områder overfor befolkningen, utestengelse av (deler av) befolkning fra arbeid, utdanning og livsnødvendige gjøremål, internering av uvaksinerte (og ev. folk ut fra vaksinestatus), samt at tilgang til samfunns- og kulturliv vil kunne avgjøres av vaksinestatus. Det er også en rekke andre momenter som gjør Lovendringsforslaget ytterst problematisk, blant annet:

Lovendringsforslaget gir regjeringen og myndighetene et uforholdsmessig stort rom for bruk av skjønn til å iverksette tvangsmessige tiltak overfor (deler av) befolkningen for å håndtere en endring/forverring i smittesituasjonen, og det er svært problematisk at det ikke er stilt tydelige krav om at det må fremlegges særdeles gode begrunnelser fundert på gode vitenskapelige studier og prosesser samt åpen, offentlig diskusjon i denne sammenheng.

Det er urimelig at skjønn – og ikke velfunderte begrunnelser basert på vitenskapelige studier av høy kvalitet med tilhørende åpne vitenskapelig diskusjoner, samt sunn og åpen offentlig debatt – skal kunne anvendes når det gjelder håndtering av fremtidige endringer/forverringer i SARS-Cov-2/Covid-19-smittesituasjonen ettersom det i løpet av de to siste årene er akkumulert verdensomspennende erfaringer, store mengder data og kunnskapsproduksjon, samt etablert medisinskfaglig og vitenskapelig samarbeid og kunnskapsutveksling på tvers av landegrenser uten sidestykke; dette tilsier at regjeringen kan og bør legge opp til en helt annen tilnærming til fremtidig hånderting av endring/forverring i smittesituasjonen enn hva det foreliggende Lovendringsforslaget legger til rette for.

Lovendringsforslaget synes også å åpne for å begrense den norske befolkningens ytringsfrihet samt begrense muligheten for åpen, offentlig diskusjon og respektfull uenighet om tvangsmessige tiltak for å håndtere en endring/forverring i smittesituasjonen. Den norske befolkningens imøtekommenhet og lojalitet overfor regjeringens mange inngripende tiltak under pandemihåndertingen de to siste årene (bortsett fra ikke-dra-på-hytta-anbefalingen), gjør at det fremstår som helt urimelig at regjeringen skulle finne det nødvendig å lovfeste og legge til rette for slike tilnærminger og tiltak som Lovendringsforslaget åpner for. Den norske befolkningen har generelt høy tillit til sine myndigheter, så bruk av tvang fra myndighetenes side overfor befolkningen i en krisesituasjon synes helt unødvendig. Velfunderte begrunnelser og transparente, demokratiske prosesser burde være tilstrekkelig.

Både forbyggende og behandlende medisinsk intervensjon overfor det enkelte individ skal og må fortsette å være frivillig og basert på et godt informert samtykke – individets rett til ubegrunnet å takke nei til medisinsk intervensjon bør fortsette å være ukrenkelig. Lovendringsforslagets presisering av at «Covid-19-vaksinene som tilbys i programmet er nye vaksiner og er godkjent etter hasteprosedyre» er også problematisk. Videre åpner Lovendringsforslaget for at ulike smittevernstiltak vil kunne gripe inn i borgernes rett til respekt for sitt privatliv, familieliv og hjem ved å begrense borgernes autonomi, rett til å utøve familieliv, pleie sosiale relasjoner og mulighet til besøk i eget hjem – dette er uakseptabelt. Lovendringsforslaget fjerner dessuten rettsikkerheten eksisterende smittevernlov kap. 5 gir individet når det gjelder tvangsbruk samt hvordan og hvor tvang skal foregå.

Lovendringsforslaget kan ut fra ovenstående betraktninger umulig være veien å gå med tanke på hvordan ruste nasjonen til å bedre håndtere fremtidige endringer/forverringer i SARS-Cov-2/Covid-19-smittesituasjonen. Det bør i stedet fokuseres på styrkning av helsevesenets behandlings- og intensivkapasitet, helsepersonells arbeidsvilkår, lagerberedskap mht. smittevernsutstyr mv., grundige evalueringer og studier av de tiltak som har vært benyttet de siste to årene, samt hvordan utforme og kommunisere tydelige fremferdsanbefalinger ved eventuelle endringer/forverringer i smittesituasjonen slik at befolkningen forstår hva som er gjeldene og hvorfor.

Lovendringsforslaget må forkastes i sin helhet ettersom det strider imot Grunnloven § 93, § 96 tredje ledd, § 98, § 100, § 101 andre ledd, § 102, § 106 og § 110.