Forsiden

Høringssvar fra Ingvild Eskeland

Dato: 03.03.2022

Det er med sorg og forferdelse jeg leser forslaget om å forlenge reglene om koronasertifikat.

Etter 2 år med Covid som øverste styrende agenda i landet bør vi som nasjon gjøre oss noen grunnleggende refleksjoner. Hvilke verdier ønsker vi egentlig at vårt samfunn skal bygge på? Skal frykt for sykdom og død være det bestemmende prinsipp slik det i realiteten har vært de siste årene? Hva med livene våre? Hva har vi som samfunn formidlet til barna våre og de unge gjennom måten vi har håndtert denne krisen?

Jeg reagerer derfor sterkt på at et forslag med så vidtrekkende konsekvenser sendes ut med så kort høringsfrist. Det i seg selv er en trussel mot demokratiet.

Høringsforslaget bygger på premisser som pr. i dag mildt sagt er diskutable, for ikke å si falske. Viruset har vist seg i praksis å være langt mindre farlig og ha langt lavere dødelighet enn opprinnelig antatt, med en overlevelsesprosent på ca 99,5 totalt(Ioannidis 2021). Fagfolk sammenlikner med en røff influensasesong.

Omikron sammenliknes med en forkjølelse.

Vaksinene som skulle være veien ut, viser seg verken å hindre smitte eller sykdom. Slik sett fyller de heller ikke kravene til en vaksine - hvis kriterier er begge deler. De er og blir hastegodtkjente, eksperimentelle injeksjoner som uten nyansering pushes unge, gamle, sårbare, friske, til og med gravide. Utviklet av legemiddelfirmaer som er allmenn kjent for korrupsjon, snarveier og juks. Så også i utviklingen av disse, dessverre. Injeksjonene ble i tillegg utviklet for den opprinnelige alfa varianten og har liten, om noen effekt mot den siste.

Det kommer daglig rapporter om alvorlige bivirkninger internasjonalt og også her i landet. De overgår langt svineinfluensavaksinen i alvorlighetsgrad og antall. Den vaksinen ble stoppet. Så hvordan kan norske myndigheter forsvare å gjøre disse sprøytene obligatoriske? Det er pr. i dag et uvitenskapelig og uetisk valg som bryter med Nurnberkodeksen og den Hippokratiske ed.

I løpet av de to siste årene er det lagt ned et stort arbeid i utvikling av protokoller/standarder for tidlig behandling av covid19 - med gode resultater internasjonalt og her hjemme. Norske myndigheter viser et totalt fravær av interesse. Hvorfor? Den amerikanske kardiologen Peter McCullough hevder 85% av coviddødsfallene i USA kunne vært unngått med tidlig behandling. Interessant?

Hvor mye lidelse kunne vært unngått om enkle, velprøvde behandlingsmidler og forebyggende tiltak hadde vært oppmuntret? Og den berømmelige sykehuskapasiteten spart? Den manglende interessen hos norske myndigheter inngir en ubehagelig følelse av at internasjonale avtaler med vaksineprodusenter er viktigere enn menneskers helse.

Konklusjon: Grunnlaget for koronapasset er ikke eksisterende. Det eneste logiske argument, men like forkastelig fra et etisk synspunkt, er gjennomgått sykdom som iflg siste tall fra Israel gir 27 ganger mer robust beskyttelse enn sprøyten - og lengre varighet.

I tillegg - og like viktig - er at koronapasset representerer et radikalt brudd med fundamentale verdier i det norske samfunn som:

Kroppslig autonomi; retten til å selv bestemme hva jeg vil ha inn min kropp (enda viktigere når helsegevinsten er høyst usikker - hvor ble det av det vi har vi forsøkt å lære våre unge? - min kropp mitt valg? Vaksinasjon må fortsatt være et fritt valg i Norge. Man vaksineres for sin egen del, ikke andres.

Om grunnleggende rettigheter og menneskeverd betinges av helsevalg og tvungne sprøyter tar vi syvmilsskritt i retning smittevernsdiktatur. Les din Orwell.

Menneskeverd, våre grunnlovfestede friheter og naturloven som vi også bekjenner oss til. Det er verd å minne om at det IKKE er myndighetene som gir oss frihet og rettigheter. Disse er vår fødselsgave. Myndighetenes oppgave er å sikre disse, ikke fjerne dem.

Personvern - når ble det ok å måtte vise helseopplysninger til frisøren, butikkpersonale, barristaen?

Hva gjør dette med forholdet og tilliten mellom mennesker i vårt lille gjennomsiktige samfunn? Dette vil bidra til å svekke familiebånd, vennskapsbånd, bånd på tvers av samfunnslag.

Og til sist:

Hvis vi åpner for tvang - hvem skal tvinge? Du? Legen? Politiet? Militæret?

Hvor er vi i så fall på vei?