Forsiden

Høringssvar fra Carl Amadou Seck

Dato: 15.02.2022

Til den det måtte gjelde.

Innføring av slike særskilte grunnlag for opphevelse av borgerrettigheter ser jeg og mange andre på som en kortreist vei mot et svekket demokrati, og en krenkelse av individuell frihet og autonomi i samfunnet.

Derfor velger jeg å bruke min stemme til å utfordre dette i følgende svar.

...

Hvor lang tid skal det ta før grunnlaget utvides til å dekke andre "særskilte begrunnelser" for å innskrenke menneskerettigheter lovfestet i norsk lov? Hva blir neste inngrep staten skal ha tilgang til ovenfor individet basert på hvilken statistikk over en offentlig kostnadsanalyse?

Er det nok hold i argumentet om et helsevesen i overbelastning..... kontra en befolkning som blir splittet, en minoritet som blir marginalisert, - en hel nasjonal demografi sine naturressurser solgt vekk og kjøpt tilbake med renter? Er det økonomiske aspektet av denne argumentasjonen moralsk forsvarlig med tanke på paradokset som er beskrevet ovenfor?

Hva blir neste grunnlag for innskrenking av rettigheter? Er det sosialt eller politisk avvikende tanker eller meninger? Blir personlige helsevalg, som f.eks diett og livsstil, konsum av enkelte varer, kroppsvekt, BMI, blodsukkerverdier etc etc, til markører for hvordan et individ skal ha tilgang på visse rettigheter/helsetjenester?...

Dette er en ekstremt skremmende utvikling.

Det føles ut som om mitt Norge, det kjære landet jeg er født og vokst opp i, er på vei til å bevege seg mot en styreform som vi idag ser i Kina.

Det vil si; en dystopisk fremtid hvor staten eier deg, din kropp, og har juridisk rett til å forskjellsbehandle borgere.

Nasjonal identitet er på vei til å byttes ut med vaksinasjonsstatus.

Solidaritet har blitt byttet ut med blind og dogmatisk lydighet, uten rom for refleksjon og åpen kommunikasjon.

Dette er utrolig skremmende.

Hva blir det neste?

Argumentasjonen om at dette er til særskilt bruk for akkurat nå, og at det skal gå over, virker lite sannsynlig. Når et slikt verktøy blir tatt ut av esken, er det sjeldent at det blir lagt tilbake. For å eksemplifisere dette vil jeg referere til f.eks terrorangrepene 9/11 - og hvordan dette har ført til varige endringer i alt som har med reise å gjøre.

Hvordan den politiske kampanjen "the war on drugs" har ført til uendelige overgrep av stater ovenfor individer i form av direkte frarøvelse av frihet ved fengsling for bruk/besittelse/salg av ned til insignifikante mengder av visse tabubelagte substanser(ofte ekstremt disprorsjonale strafferammer), imens staten selv skattelegger og selger andre substanser med vel så ødeleggende effekt på både kropp, helse, samfunnet og familie, uten å engang gå inn på oppstandelsen av internasjonale nettverk av organisert kriminalitet (som direkte konsekvens av denne kampanjen) og alle konsekvensene det har medfulgt på global skala.

idag begynner vi å innse skadeomfanget av slik politikk, og det å stå i opposisjon blir stadig mindre tabubelagt.

Til tross for at dette skjer idag, har veien vært lang og smertefull.

Konseptet pandoras eske ringer derfor ekstra tydelig i dette tilfellet, ved at når staten benytter seg av visse politiske virkemidler til å herske over befolkningen, så fins det sjelden villighet initiativ, eller evne til å innskrenke egen maktposisjon innenfra(!) styresmaktene - selv lenge etter at argumentasjon/rettferdiggjøring for innførselen av nevnte "tiltak" for lengst er gått ut på dato(en interessant sidesporing fra dette vil være cannabis, og hvordan argumentasjonen for at dette burde være ulovlig med harde strafferammer i 1930 tiden startet med "at det får hvite kvinner til å ville ligge med svarte menn....". 90 år senere, og etter uendelig sørgelige historier/liv levd uten frihet, begynner vi å se en forandring.)

Dette initiativet til forandring må komme som et press utenfra, i form av blod, svette og tårer. Noe som kunne vært unngått helt fra start dersom faktiske moralprinsipper som grunnloven er bygget på hadde blitt fulgt slik de hevdes.

Tilbake til denne situasjonen i dags dato.

Er det slik at mitt Norge ikke lenger skal ha rom for meg slik jeg er pga mitt valg til å delta i demokratiet, som opposisjon?

Er ikke det hele poenget med et demokrati, at det fins en opposisjon mot de etablerte styresmaktene, for å begrense og sette rammer for makten som finnes på toppen av det politiske hierarkiet?

Er 2022 året vi begrave demokratiet og alle dets verdier for autoritær og totalitariansk globalistisk helsepolitikk? Skal vi begrave minnet om alle de som har gitt livet sitt for et fritt Norge, på grunn av trykket ifra internasjonale interesseorganisasjoner?

.... På bakgrunn av vitenskap og statistikk som blant annet produseres av en av de mest notorisk kriminelle farmasøytiske organisasjonene på planeten? (Et raskt googlesøk på "phizer" og "scandal", /"court" vil fargelegge denne påstanden).

Dette er ikke noe jeg skriver under på, og det er ikke noe jeg, og mange andre norske statsborgere ønsker å være en del av.

Anse dette derfor som en ytring av sterk motstand og misnøye med utviklingen per dags dato.

Dette er ikke mitt Norge.

Takk for tiden og energien som har blitt brukt til å ta imot denne meningsytringen.

Med kjærlighet

Osloborger - 26 år