Høringssvar fra Trondheim kommune

Dato: 01.10.2021

Svartype: Uten merknad

Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende uttalelse til Kunnskapsdepartementets høring om “Krav om regnskapsmessig skille for private barnehager mv. Forslag til endringer i barnehageloven og forslag til ny økonomiforskrift til barnehageloven.”

1. Trondheim kommune støtter forslaget om regnskapsmessig skille mellom hver godkjent barnehage som inngår i samme rettssubjekt, og er enig i at dette er en egnet og god regulering som ivaretar formålene bak forslaget om krav om egne rettssubjekter (transparens, tilsyn og kontroll med økonomien), samtidig som det er mindre inngripende og kostnadskrevende for de private barnehagene enn krav om at alle private barnehager skal være et eget rettssubjekt.

2. Trondheim kommune viser også til flertallet i Storberget-utvalget som peker på at kravene til regnskap i eget rettssubjekt følger av regnskapsloven og bokføringsloven, som er like for alle og uavhengige av barnehageloven. Dette i motsetning til å måtte skreddersy alle krav i en egen forskrift. I stedet kan reguleringen av barnehagene legge de regnskaps- og rapporteringskrav som gjelder for eget rettssubjekt til grunn, og tilpasse ytterligere krav i forskrift og/eller instruks, i henhold til hva som måtte være nødvendig utfra barnehagevirksomhetens særskilte posisjon som mottaker av offentlige tilskudd utenfor konkurranse.

3. Trondheim kommune støtter departementets forslag om at det ikke skal være tillatt med annen virksomhet i samme rettssubjekt som driver godkjent barnehage. Trondheim kommune vurderer at et slikt krav er et viktig tiltak for å unngå kryssubsidiering mellom barnehagevirksomhet og andre formål og for at offentligheten skal kunne kontrollere at fellesskapets midler er gått til formålet som er nedfelt i barnehageloven.

4. Trondheim kommune er kritisk til at den samfunnsøkonomiske analysen, som ligger til grunn for departementets vurderinger, kun prissetter den administrative byrden for de private barnehagene og det offentlige, mens effekten på de private barnehagenes ansvar og myndighet og samfunnets behov for transparens, tilsyn og kontroll, kun er vurdert kvalitativt. Trondheim kommune mener at nytte- og kostnadsvirkningene for samfunnets interesser i større grad kunne, og burde, vært prissatt for å gi et bedre grunnlag for vurdering av alternativene.

5. Trondheim kommune mener at departementets forslag i for stor grad vektlegger den administrative byrden for de private barnehagene og i for liten grad det offentliges, foreldre, ansatte og andre interessenters behov for demokratisk kontroll og innsyn i eierskap, organisering og økonomi i de private barnehagene. For myndighetene er det de samlede kostnader brukt på styring, oppfølging og kontroll som er relevante og som derfor bør tillegges størst vekt i en slik vurdering.

6. Trondheim kommune mener at kommunenes rolle ikke er tilstrekkelig omtalt i høringsnotatet. Det økonomiske tilsynet overføres nå til Utdanningsdirektoratet, og høringsforslaget vektlegger behovet for å styrke tilsynsmyndighetens innsyn i økonomien i de private barnehagene. Det framgår ikke av høringsnotatet hvordan kommunene skal sikres samme tilgang til informasjon om økonomien i de private barnehagene. Dette er en viktig forutsetning for lokaldemokratisk kontroll med hele barnehagesektoren, fordi kommunene beregner og tildeler tilskudd til de private barnehagene og for at kommunene skal kunne samarbeide med den nasjonale tilsynsmyndigheten i konkrete tilsynssaker.