Høringssvar fra Norsk Pasientforening

Høringsinnspill meldeordningen

Dato: 18.09.2018

Svartype: Med merknad

Helsedepartementet ønsker å avvikle meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven §3-3 som omhandler hendelser som har eller kunne ha medført betydelig personskade, men hvor hendelsen ikke vurderes som så alvorlig at det foreligger en umiddelbar varselsplikt til Helsetilsynet (§3-3a). Man mener at effekten av denne ordningen er usikker, og at andre tiltak som etablering av ny undersøkelseskommisjon, utvidelse av varselsplikten til å omfatte hele helse- og omsorgstjenesten samt en tydeliggjøring av virksomhetenes selvstendige ansvar antas å ville være bedre og mer treffsikre tiltak for å forbedre pasientsikkerheten.

 

Norsk Pasientforening mottar årlig noe under 1000 henvendelser fra pasienter og pårørende. Mange har vært utsatt for mangelfull behandling eller feilbehandling. Vi innhenter journaler og følger klagesaker og erstatningssaker tett. På denne måten får vi et godt innblikk i hvor «skoen trykker» i helsetjenesten, og vi ser at mange av problemstillingene pasienter og pårørende henvender seg med er de samme år etter år. Svært mange omhandler utfordringer i kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell og mellom enheter og nivåer, og er den direkte årsaken til feilene som skjer.

En forutsetning for læring er at feil og mangler erkjennes. Norsk Pasientforening er grunnleggende av den oppfatning at det beste utgangspunktet for læring er at praksis selv ser nytten av å lære av feil. Imidlertid preges både spesialisthelsetjenesten og kommunal helsetjeneste av et sterkt fokus på økonomi. Mange fagpersoner melder at de opplever at faget lider under dette, og at pasientsikkerheten trues.

 

Meldeordningen gir konkret og nyttig informasjon om områder for forbedring, og materialet er stort nok til at man se risikomønstre. At effekten av ordningen beskrives som usikker er i seg selv ikke et godt argument for å ta den bort. I stedet bør innsatsen for endring av kulturer mot mer åpenhet og å lære av de feil som skjer styrkes. Dette er krevende, men bør være en prioritert oppgave.

Vi kan heller ikke se at det faktum at departementet ikke anser antallet læringsnotater som høyt læringsmessig nødvendigvis vil være en ulempe. En hyppig tilbakemelding fra helsepersonell er at kunnskap utarbeidet av Helsedirektoratet ofte oppleves som så omfattende at man ikke makter å forholde seg til denne eller ta den i bruk.

 

Et argument for å fjerne ordningen er at departementet forutsetter at alle institusjoner følger lov om intern kontroll. Tilsynsmyndighetenes ansvar for å føre tilsyn med dette viser seg i praksis ofte å være en vanskelig oppgave.  Fokus i klagesakene er på saksbehandling, og ikke på læring.

Internkontrollkravet viser seg i særlig grad ikke å fungere godt i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Vi ser i klagesakene at det ofte er et betydelig forskjell på hva som avdekkes i tilsyn og hvordan praksis faktisk er. Fylkesmannen etterspør hvilke rutiner og prosedyrer som er fulgt, altså forholder seg til det formelle, og stoler ofte på informasjon fra tjenesten. Våre saker viser at hva man sier man gjør, og hva som faktisk skjer, ikke alltid samstemmer.

 

Norsk Pasientforening støttet forslaget fra Ariansonutvalget om at kommunal helse- og omsorgstjeneste bør innlemmes i meldeordningen. Vi ser at det i særlig grad er store mangler ved kvaliteten på tjenestetilbudet til brukere/pasienter med omfattende behov. Et sterkere faglig fokus er helt nødvendig for å bedre denne delen av tjenesten, og utvidelsen av varselsplikten ut fra hendelser som omfattes av § 3-3a vil ikke være tilstrekkelig til å fange opp svikten i tjenesten.  

 

 

 

Oppsummering:

 

  • Meldeordningen etter §3-3 gir konkret og systematisert kunnskap om områder for forbedring, og bidrar til å holde fokus på kvalitet og pasientsikkerhet.

 

  • Læringsnotatene må få plass på dagsordenen i møter mellom departement/regionale helseforetak, mellom regionale helseforetak/sykehus og på ledernivå i kommunene.

 

  • Meldeordningen bør ikke avvikles, men man må heller styrke de elementene som ikke fungerer – ledelsesmessig oppfølging av kunnskapen ordningen identifiserer. Den må uansett ikke fjernes uten en ordentlig evaluering.