Høringssvar fra Fagskolen Innlandet

Høringsinnspill til ny fagskolelov fra Fagskolen Innlandet

Dato: 26.09.2017

Svartype: Med merknad

Lovutkast - Ny lov om fagskoleutdanning

Fagskolen Innlandet er i hovedsak svært fornøyd med innholdet i forslaget og mener at loven både blir enklere å tolke og forholde seg til, og at det vil bidra til økt kvalitet i fagskolesektoren. Høringen er basert på svært grundig og omfattende forarbeid. Vi mener at oppbygging og struktur i forslaget er bra. Stortingsvedtaket om fortsatt fylkeskommunalt ansvar for fagskoleutdanning, gjør at det ikke er endringer i ansvarsforhold. Bra å bytte ut det uklare begrepet "tilbyder" i loven. Vi har noen kommentarer og har valgt å skrive dem under de enkelte §§ vi har kommentarer til.

 

Kapittel 1 Formål og virkeområde

  • 1 Formål (gjeldende § 1 første ledd)

(1) Lovens formål er å legge til rette for fagskoleutdanning av høy kvalitet og for at fagskolestudentene får gode utdanningsvilkår.

(2) Med fagskoleutdanning menes høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanning ligger på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.

Fagskolen Innlandet:

Vi stiller oss positive til dette lovforslaget. En presisering av at fagskoleutdanning er en høyere utdanning over nivået til videregående opplæring er viktig. Vi mener at formålsparagrafen i loven bør styrkes. I lovendringsforslaget benyttes en formulering om at fagskolen «ligger på nivået over videregående opplæring». Vi mener at det blir riktigere å si at fagskolen «ligger på nivå over videregående opplæring». Ved å ha dette i bestemt form kan det oppfattes som om fagskolen bare skal holde seg på nivå 5.1 og 5.2.

"Høyere yrkesfaglig utdanning" er et godt begrep, og det er viktig at det ikke skal være tvil om at fagskole er høyere utdanning!

 

  • 3 Fylkeskommunalt ansvar for fagskoleutdanning (gjeldende § 1a)
  • Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys akkreditert fagskoleutdanning i samsvar med behovet for kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt.

Fagskolen Innlandet:

Vi stiller oss positive til dette lovforslaget. Det er viktig at KD følger opp fylkeskommunenes forpliktelser, slik at de som skoleeier tilrettelegger og gir de økonomiske rammene som kreves for å få tildelt akkreditering. Og for å opprettholde de kravene som dette medfører, spesielt med hensyn på kontinuerlig kvalitets- og utviklingsarbeid av utdanningene.

 

 

Kapittel 2 Akkreditering og godkjenning av fagskoleutdanning

  • 4 Akkreditering av fagskoleutdanning (gjeldende § 2)

(1) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) akkrediterer fagskoleutdanning, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler kapittel 2.

(2) Akkreditering forstås i denne loven som en faglig vurdering av om en fagskole eller en fagskoleutdanning oppfyller vilkår gitt av departementet og NOKUT. Akkreditering er et vilkår for å kunne tilby fagskoleutdanning. Akkreditert fagskoleutdanning skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

(3) Fagskoleutdanning skal ha et innhold og omfang som tilsvarer minimum et halvt og maksimum to års utdanning på fulltid. Departementet kan, etter søknad fra styret, vedta at det kan gis fagskoleutdanning som tilsvarer maksimum tre studieår.

(4) Fagskoler kan på bestemte vilkår få akkreditering av fagområde. Fagskoler som får akkreditering av fagområde, har fullmakt til selv å opprette og legge ned fagskoleutdanninger innenfor bestemte fagområder.

(5) Fagskoler skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i disse systemene.

(6) Hvis en fagskoleutdanning ikke lenger oppfyller vilkårene for akkreditering, kan NOKUT trekke den tilbake. Dersom akkrediteringen trekkes tilbake, har fagskolens styre ansvaret for å sikre at de berørte studentene får gjennomført påbegynt utdanning på en tilfredsstillende måte.

(7) Departementet kan gi forskrift om

  1. a) vilkår for akkreditering av fagskoleutdanning.
  2. b) vilkår for akkreditering av fagområde.
  3. c) dispensasjonsadgang for fagskoleutdanning som varer i maksimum tre år.
  4. c) krav til kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid.
  5. d) saksbehandlingsregler for NOKUTs akkrediteringsarbeid.

NOKUT kan gi utfyllende forskrift om de samme emnene.

Fagskolen Innlandet:

Vi stiller oss positive til dette lovforslaget, men ønsker en mer åpen unntakshjemmel for at fagskoleutdanninger kan ha et omfang på inntil tre år. Hvorfor begrense dette til en så begrenset unntaksregel? Unntak knyttet til sertifiseringer, blir for snevert. Muligheten for å tilby utdanninger opp til tre år bør være mulig uten dispensasjon. Hvis arbeidslivet etterspør et tredje studieår for å oppnå den kompetansen de har behov for, bør det være opp til den enkelte fagskole å vurdere dette uten noen form for søknad om dispensasjon fra departementet.

 

Ut over dette, støtter vi forslaget om utdanningslengde, slik det foreligger. Fornuftig å bruke samme begreper og terminologi som i annen høyere utdanning.

 

  • 7 Godskriving og fritak (NY - finnes i dag i fagskoleforskriften § 1-1 første og andre ledd)

(1) Fagskoler skal godskrive beståtte emner fra annen akkreditert fagskoleutdanning med samme antall fagskolepoeng i den utstrekning utdanningen oppfyller de faglige krav for emnet eller emnene det søkes om godskriving for. Godskriving kan bare skje mellom fagskoleutdanninger på samme eller nært beslektet fagområde. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.

(2) Fagskoler kan gi fritak for emner på grunnlag av annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse. Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak. Fritak skal bygge på en faglig vurdering fra den enkelte fagskole. Fritak på grunnlag av realkompetanse må baseres på en faglig vurdering av om søkerens bakgrunn, fra arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning eller annet, dvs. formell, ikke-formell og uformell kompetanse, samlet kan gi grunnlag for fritak for del av fagskoleutdanningen.

(3) En student kan klage på et vedtak om godskriving og fritak. Styret er klageinstans.

(4) Departementet kan gi forskrift om godskriving og fritak.

Fagskolen Innlandet:

Også her er det fornuftig å bruke samme begreper og terminologi som i annen høyere utdanning. Riktig at reglene flyttes fra forskrift og inn i loven.

 

Kapittel 3 Organisering av fagskolen

  • 9 Styrets sammensetning (Prop. 44 L § 3 annet ledd siste punktum, femte ledd, gjeldende § 3 fjerde ledd)

(1) Styret skal bestå av minst sju medlemmer. Styret skal ha minst ett medlem som er valgt av og blant de ansatte, og minst ett styremedlem som er valgt av og blant studentene ved fagskolen. Hvis styret har mer enn ti medlemmer skal hver av gruppene studenter og ansatte ha minst to medlemmer hver. Minst to medlemmer skal ha bakgrunn fra relevant arbeids- eller næringsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning.

(2) Kravene i likestillingsloven § 13 om representasjon av begge kjønn skal være oppfylt innen den enkelte valgkrets.

(3) Styremedlemmer med varamedlemmer velges for inntil fire år. Styremedlemmer fra studentgruppen, og varamedlemmer for disse, velges for ett år.

Fagskolen Innlandet:

Vi stiller oss positive til dette lovforslaget. Dette praktiseres allerede ved vår fagskole. Bra at bestemmelsene om styret samles i et eget kapittel i loven. Er det behov for enda tydeligere presisering av styrets ansvar og handlingsrom, og eiernes (fylkeskommunenes) begrensede rett til å gripe direkte inn? Naturlig at ansatte og studenter får styrerepresentanter med fulle rettigheter, plikter og ansvar.

 

Bra at næringslivet får representanter, men hva menes med begrepet "arbeids- og næringslivserfaring"? Bør det presiseres hva som menes med dette, og bør denne kvoten økes hvis antall styremedlemmer økes fra sju? Bra at skolen skal ha rektor og at det er styret som tilsetter denne. Også bra at rektor får økt handlingsrom i saker som haster.

 

Kapittel 4 Fagskolens virksomhet

  • 13 Studentorgan (NY og gjeldende § 4 fjerde ledd)

(1) Studentene ved fagskoler kan opprette et studentorgan som skal ivareta deres interesser og fremme deres synspunkter. På samme måte kan studenter ved den enkelte avdeling opprette studentorgan.

(2) Styret skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.

(3) Studentorganet skal høres i alle saker som angår studentene.

(4) Studenter skal være representert i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet.

Fagskolen Innlandet:

Dette gjør vi i stor grad allerede. Naturlig at studenter ved fagskoler har samme lovbestemte rettigheter som studenter i UH-sektoren. Fagskolene må ha samme plikt til å legge til rette for studentdemokrati. Fagskolestudiene er ofte kortere og med mer innslag av deltid og nettstudier, noe som ofte gir mindre rom og interesse for deltakelse i organisert studentdemokrati.

 

  • 14 Læringsmiljø (gjeldende § 4a)

(1) Styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentorganet, jf. § 13, legge forholdene til rette for et godt læringsmiljø.

(2) Hvis fagskolen er tilknyttet en studentsamskipnad, skal styret, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge til rette for et godt læringsmiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.

(3) Styret har ansvaret for at læringsmiljøet og det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig med hensyn til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal styret, så langt det er mulig og rimelig, sørge for

  1. a) at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomheten som drives;
  2. b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet
  3. c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige
  4. d) at lokalene er innredet slik at studentene unngår uheldige fysiske belastninger
  5. e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges
  6. f) at tekniske innretninger og utstyr er sikret og blir vedlikeholdt, slik at studentene unngår skader og ulykker
  7. g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved fagskolen
  8. h) at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge ulike kjønn
  9. i) at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.

Departementet kan gi forskrift om krav til læringsmiljøet.

(4) Fagskolen skal, så langt det er rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles til det enkelte studiet.

(5) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd er oppfylt. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder så langt det passer. Departementet kan gi forskrift om tilsyn med læringsmiljøet.

Fagskolen Innlandet:

Vi stiller oss positive til dette lovforslaget. Vi mener at samtlige fagskoler skal være medlem av en studentsamskipnad på lik linje med UH-sektoren. Vedrørende fagskolenes økte administrative arbeid med å kreve inn semesteravgiften, kan det løses ved at også fagskolene får tilgang til programvareløsningen "Student Web". Dette også på lik linje med UH-sektoren.

 

  • 15 Opptak (NY)

(1) For å få opptak til fagskoleutdanning må søkerne ha fullført og bestått videregående opplæring.

(2) Fagskolene kan ta opp søkere på grunnlag av realkompetansevurdering hvis søkerne er 23 år eller eldre i opptaksåret.

(3) Departementet kan gi forskrift om nasjonal samordning av opptaket og nasjonale opptaksregler, blant annet om opptaksgrunnlag, rangering av søkerne og klagebehandling.

(4) Styret selv skal gi utfyllende forskrift om opptak til fagskolen med krav til formell utdanning og tilsvarende realkompetanse.

Fagskolen Innlandet:

Vi stiller oss positive til dette lovforslaget. Det bør komme tydelig frem at opptak også kan skje fra annen høyere utdanning. Det kan være behov for bedre, mer samordnede og mer forutsigbare opptaksprosedyrer ved fagskolene. Bra med synlighet på Samordnet opptak, bra med et felles grunnlag for nivå over videregående utdanning og bra at det åpnes for å sette egne tilleggskrav. Det siste er viktig for å holde det faglige nivået tilstrekkelig høyt på spesielle utdanninger.

 

En nedre grense på realkompetansevurdering er naturlig, da det er vanskelig å tenke seg at det er mulig å skaffe seg nødvendig kompetanse før fylte 23 år. Det vil imidlertid være fullt mulig å ha skaffet seg dette før man er 25 år, så vi synes grensen på 23 år er riktig. En felles opptaksforskrift vil være bra, forutsatt at det vil være mulig å ta hensyn til spesielle behov i spesielle utdanninger.

  • 16 Innholdet i utdanningen (gjeldende § 5 første og tredje ledd)

(1) Styret skal fastsette en plan for innholdet i utdanningen og bestemme hvordan planen skal gjennomføres, blant annet bestemmelser om obligatoriske kurs, praksisstudier, vurderingsformer og lignende.

(2) Studiepoeng er en betegnelse på læringsutbytte og normert studietid. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

(3) Departementet kan gi forskrift om

  1. a) et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
  2. b) felles vurderingsuttrykk ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering.

 

Fagskolen Innlandet:

Vi stiller oss positive til dette lovforslaget. Dette er svært viktig og riktig! Uten studiepoeng har fagskoleutdanningen et handicap. Det bør være unødvendig å bruke tid og krefter på å forklare at fagskolepoeng, på samme måte som studiepoeng, er et omfangsmål for læringsutbytte og arbeidsinnsats. Studiepoeng vil klargjøre at fagskole-, høgskole- og universitetsutdanningene er parallelle og på samme nivå.

 

Begrepet studiepoeng er egentlig ikke et entydig definert begrep. Det er viktig at fagskolens studiepoeng blir formelt knyttet opp mot ECTS, og dermed er sikret internasjonal anerkjennelse på linje med studiepoengene fra UH-sektoren. Ref. ECTS User Guide pkt. 5.1 som åpner for bruk av ECTS-studiepoeng i fagskolen.

 

Studiepoeng er noe som er viktig for mange studenter. Det bør gjelde for alle som er i gang med fagskoleutdanning ved lovens ikrafttredelse, slik at de får vitnemål med studiepoeng for hele utdanningsløpet, i tråd med forslaget.

 

Vi mener at fagskolene skylder tidligere studenter og arbeidslivet å skrive ut nye vitnemål med betegnelsen studiepoeng. Fagskolene bør pålegges å skrive ut nye vitnemål med studiepoeng til tidligere studenter som ønsker det. Det kan medføre noe ekstraarbeid for skolene, men vi tror vi tjener på å gjøre det jfr. fornøyde studenter, markedsføring og godt omdømme. Det bør vel i så fall lages en generell mal, ettersom det kan bli vanskelig å lage vitnemål med alle mulige slags utseende og format.

 

Alternativt kan det i stedet lages et offisielt skriv som beskriver forholdet mellom fagskolepoeng og studiepoeng? Det er mange med gammel fagskoleutdanning som har forventninger om å få studiepoeng, men dette gjelder vel bare de som har så nye vitnemål at de har fagskolepoeng?

   

  • 17 Grader (NY)

Styret kan gi graden fagskolekandidat for fullført fagskoleutdanning av ett års varighet eller mer.

Fagskolen Innlandet:

Det er vanskelig å finne en god betegnelse på grad for uteksaminerte studenter fra fagskolene. Vi støtter forslaget om fagskolekandidat, da vi ikke har noen bedre forslag til betegnelse som går på tvers av fagretninger. Vi er enige i at 60 studiepoeng bør være minimum for å få graden, men er åpne for at det kan være to ulike grader for ettårige og toårige utdanninger. Vi mener det er viktig at loven ikke begrenser mulighetene til å bruke titler som er mer dekkende, mer gjenkjennbare for arbeidslivet og aksepterte i bransjene enn det denne graden vil være.

 

For eksempel fagskoleingeniør for fullførte studier på 120 studiepoeng i tekniske fag, agrotekniker for fullførte studier på 60 studiepoeng innen landbruksfag og fagskoleøkonom for fullførte studier på 60 studiepoeng innen økonomi- og ledelsesfag. For helsefagutdanningene kan et forslag være spesialhelsefagarbeider innen (navn på fordypning) for fullførte studier på 60 studiepoeng.

 

  • 19 Klageorganer (gjeldende § 13)

(1) Fagskolene skal opprette en lokal klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak. Styret kan bestemme at klagenemnda også skal behandle andre klagesaker for studentene og saker etter §§ 22 til 26. Myndigheten til å treffe vedtak etter disse paragrafene kan ikke delegeres til andre organer ved fagskolen.

(2) Den lokale klagenemnda skal ha fem medlemmer med varamedlemmer. Lederen skal oppfylle lovens krav til lagdommere og skal ikke være ansatt ved fagskolen. Tilsvarende krav gjelder for varamedlem for lederen. To av medlemmene i klagenemda skal være studenter.

(3) Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlemmet for lederen og to andre medlemmer er til stede.

(4) Den lokale klagenemndas vedtak i saker som gjelder klage på fagskolens enkeltvedtak, kan ikke påklages.

(5) Departementet kan opprette et nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning som skal behandle klager på enkeltvedtak på bestemte områder.

(6) Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i klagesaker.

Fagskolen Innlandet:

Vi stiller oss positive til dette lovforslaget. En lokal klagenemnd slik den her er beskrevet er allerede etablert hos oss.

 

Kapittel 5 Studentenes rettigheter og plikter

  • 25 Vurdering av skikkethet (gjeldende § 11)

(1) Departementet kan gi forskrift om at fagskolen skal vurdere om den enkelte student i bestemte utdanninger er skikket for yrket. Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

(2) Et vitnemål for fullført og bestått utdanning innebærer at kandidaten er vurdert som skikket for yrket.

(3) Styret kan vedta at en student ikke er skikket for yrket. Blir det fattet slikt vedtak, kan studenten utestenges fra utdanningen i inntil fem år.

(4) Et vedtak om at en student ikke er skikket for et yrke, og et vedtak om å utestenge en student fra fagskoleutdanning fordi studenten ikke er skikket for yrket, kan fattes med minst to tredels flertall i styret. En student har rett til å uttale seg før det fattes vedtak i en sak om skikkethet eller utestenging. Studenten kan klage på vedtaket. Departementet eller et nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning er klageinstans.

(5) Departementet kan gi forskrift om vurderingskriterier, saksbehandling og klage på vedtak om vurdering av skikkethet.

Fagskolen Innlandet:

Riktig å ha samme regler for vurdering av skikkethet i fagskoleloven som i UH-loven.

 

  • 26 Krav om politiattest (gjeldende § 12)

(1) I utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, kan fagskolen bestemme at studentene skal legge frem politiattest som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd. Fagskolen kan kreve politiattest ved opptak eller underveis i slike utdanninger.

(2) Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer arbeid, gjelder disse reglene tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning.

(3) En student som er dømt eller har vedtatt forelegg for et straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd, eller omtalt i regler om krav til politiattester som nevnt i annet ledd, kan utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning. Studenten kan bare utestenges hvis deltakelse i praksisstudier eller klinisk undervisning må regnes som uforsvarlig på grunn av den kontakten studenten da får med mennesker.

(4) En student som er siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd, eller omtalt i regler om krav til politiattester som nevnt i annet ledd, kan utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger, eller til saken er henlagt. Studenten kan bare utestenges hvis deltakelse i praksisstudier eller klinisk undervisning må regnes som uforsvarlig på grunn av den kontakten studenten da får med mennesker.

(5) På grunnlag av fagskolens uttalelse avgjør styret om studenten skal utestenges fra klinisk undervisning eller praksisstudier. Vedtak om å utestenge en student etter denne bestemmelsen skal fattes med minst to tredels flertall.

(6) Studenten kan klage på et vedtak om utestenging etter denne bestemmelsen. Departementet eller et nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning er klageinstans.

(7) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling ved utestenging på grunn av straffbare forhold.

Fagskolen Innlandet:

Det virker fornuftig at vedtatt forelegg også kan gi grunnlag for utestenging. Det virker også riktig at vedtak om utestenging krever to tredels flertall i styret.

 

  • 27 Rett til permisjon i forbindelse med fødsel og omsorg for barn (NY)

(1) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved fagskolen og har rett til å gjenoppta utdanningen på samme nivå som før permisjonen. En student som er gravid, har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Far har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er innenfor to uker etter fødsel. Fagskolen kan gi nærmere bestemmelser om utsatt eksamen. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 og § 12-7 gjelder så langt de passer.

(2) Fagskolen skal legge til rette for at studenter som er i permisjon etter første ledd, kan gjenoppta utdanningen så raskt som mulig etter endt permisjon.

Fagskolen Innlandet:

Fagskolestudenter bør selvfølgelig ha samme rettigheter som andre studenter i høyere utdanning! Som det står i høringsnotatet vil dette sannsynligvis skje såpass sjeldent at det vil få begrensede konsekvenser.

 

Kapittel 7 Diverse bestemmelser

  • 40 Nasjonal vitnemåls- og karakterportal (NY)

(1) Formålet med Nasjonal vitnemåls- og karakterportal er å sikre sannferdig informasjon om vitnemål og karakterer og forhindre bruk av forfalskede vitnemål og karakterutskrifter. Staten ved departementet eier portalen.

(2) I portalen skal identitetsopplysninger som fødselsnummer, D-nummer og informasjon som kan identifisere fagskolen, bli innhentet automatisk, uavhengig av om portalen er tatt i bruk av den informasjonen gjelder. Vitnemål og karakterer skal kun innhentes fra fagskolene når portalen er tatt i bruk av den informasjonen gjelder. Det er den personen informasjonen gjelder for, som bestemmer hvem som skal få tilgang til informasjon i portalen, hvilken informasjon de skal få tilgang til, og for hvilket tidsrom.

(3) Departementet er behandlingsansvarlig for Nasjonal vitnemåls- og karakterportal. Departementet gir forskrift om portalen, blant annet om hvilke opplysninger som skal registreres, og hvordan opplysningene skal behandles.

Fagskolen Innlandet:

Det virker som en fornuftig løsning, enklere og sikrere enn dagens ordning. Kanskje naturlig at alle skoler (både de offentlige og de private) er med på finansieringen?

 

23.2 Endring i studentsamskipnadsloven

  • 1 første ledd

Denne lov gjelder for studentsamskipnader, studenter og institusjoner som omfattes av universitets- og høyskoleloven, og fagskoler som er tilknyttet en studentsamskipnad og studenter ved disse fagskolene.

Fagskolen Innlandet:

Vi stiller oss positive til dette lovforslaget. Dette gjør vi allerede og vi mener at samtlige fagskoler skal være medlem av en studentsamskipnad på lik linje med UH-sektoren. Vedrørende fagskolenes økte administrative arbeid med å kreve inn semesteravgiften, kan det løses ved at også fagskolene får tilgang til programvareløsningen "Student Web". Dette også på lik linje med UH-sektoren.

                       

  • 2 tredje ledd

Departementet beslutter om studentsamskipnader skal opprettes, legges ned, deles eller slås sammen. Sammenslåing av studentsamskipnader kan gjennomføres ved at en eller flere studentsamskipnader overdrar sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet til en annen studentsamskipnad med kontinuitet i rettighets- og forpliktelsesposisjoner. Aksjeloven §§ 13-13 til 13-16 gjelder tilsvarende så langt de passer for slik sammenslåing. Deling av studentsamskipnader kan gjennomføres ved at studentsamskipnaden delvis overdrar sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til en eksisterende eller ny studentsamskipnad med kontinuitet i rettighets- og forpliktelsesposisjoner. Aksjeloven §§ 14-7 og 14-8 gjelder tilsvarende så langt de passer for slik deling.

Fagskolen Innlandet:

Denne berører oss ikke direkte, men det virker fornuftig å gjøre det lettere å tilpasse strukturen i studentsamskipnader til strukturen i utdanningsinstitusjoner.