Høringssvar fra Forum for Fagskoler

Høringsuttalelse om ny fagskolelov fra Forum for Fagskoler

Dato: 30.09.2017

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse om ny fagskolelov fra Forum for Fagskoler

Forslag til ny fagskolelov

Kunnskapsdepartementet foreslår ny lov om fagskoleutdanning. Forslaget er en oppfølging av Meld.St.9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning. Stortingsmeldingen foreslår 48 tiltak og danner et godt grunnlag for en fagskolereform. På denne bakgrunn er Forum for Fagskoler positiv til mye i departementets forslag til ny fagskolelov. Spesielt vil vi fremheve at fagskoleutdanningen nå defineres som en høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående opplæring med rett til å utstede studiepoeng.

I denne høringsuttalelsen avgrenser vi oss primært til å kommentere de deler av forslagene hvor vi har forslag til endringer eller forbedringer. Spesielt vil Forum for Fagskoler fremheve:

  • Formålsparagrafen bør løftes og bli mer tydelig på fagskolens egenart – med et kunnskaps­grunnlag som bygger på erfarings- og utviklingskompetanse i arbeidslivet, samt relevant forskning.
  • Utviklingsmulighetene som følger av at fagskoleutdanningen nå skal bli en høyere yrkesfaglig utdanning på nivå på over videregående opplæring.
  • Studiepoeng oppnådd i en fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning må kunne konverteres til ECTS. Dersom ECVET blir valgt vil studiepoeng oppnådd i fagskole i praksis ikke ha noen verdi internasjonalt.
  • Anbefaler gradsbetegnelsen Associate Degree for 2-årige fagskoleutdanninger. Det er en internasjonalt brukt gradsbetegnelse og er allerede en integrert del av gradssystemet med bachelor og masters degree i mange land, blant annet USA, Canada og Nederland.
  • Kunnskapsdepartementet må fastsette tydelige kriterier for måloppnåelse når de tildeler tilskudd til de nåværende fylkeskommunene og de kommende regionene. Et viktig kriterium for måloppnåelse må være at offentlige og private fagskoler likebehandles ifm. tildeling av tilskudd.
  • Framtidig kompetansebehov til arbeidslivet vil ikke nødvendigvis være avgrenset til behov som er knyttet til sertifisering og autorisasjon. Det er arbeidslivets kompetansebehov som må være avgjørende for om en 3-årig fagskoleutdanning skal godkjennes eller ikke. NOKUT er det organet som er faglig best til å vurdere det.
  • Støtte til regjeringens forslag om at studiepoeng gis for studenter som er under utdanning ved lovens ikrafttredelse. For tidligere studenter så anbefaler vi at Kunnskaps­departementet utformer et rundskriv som kan legges ved studentenes vitnemål. Rundskrivet må presisere at fagskolepoeng er å forstå som studiepoeng. Fagskolene skal ha en rett til å skrive ut nye vitnemål for studenter med fagskolepoeng for sine studenter.
  • Forslag til §11 om administrativ og faglig ledelse må ta hensyn til at fagskolene organiserer seg ulikt med hensyn til om det er daglig leder eller rektor som er øverste ansvarlig leder og rapporterer til styret.
  • Realkompetansevurdering må foretas opp mot opptaksgrunnlaget uavhengig av alder. Sekundert bør aldersgrensen settes til 21 år. Forum for Fagskoler etterlyser en oppfølging av stortingets innstilling til Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning som anbefaler at det gjøres unntak i opptaksforskriften for kunstfag.


Fagskoleutdanning – et viktig bidrag til omstilling og livslang læring

Fagskolene er viktig bidragsyter for å løse de store samfunnsoppgavene knyttet til omstilling i norsk arbeids- og næringsliv. Når fagskoleutdanningen defineres som en høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående opplæring, ligger også forholdet godt til rette for at fagskoleutdanningen kan bli enda bedre egnet for å tilfredsstille behovet for livslang læring for den enkelte.

Det vil nå bli mulig å modulisere fagskoleutdanningen med studiepoenggivende emner. Fagskolene vil kunne tilby mer fleksible studier som kan bygges opp til en grad over tid. Da blir det enklere å kombinere studier med jobb og familieliv. Det vil også bli mulig å bygge en fagskoleutdanning på en annen fagskoleutdanning, eller i enkelte tilfeller på en bachelorgrad. Over 10% av dagens fagskolestudenter har allerede en høyskoleutdanning i bunn og tar en fagskoleutdanning for å oppnå en yrkesrettet spesialisering som kvalifiserer til ny jobb.

I tillegg vil det være mulig å sette tilpassede opptakskrav slik at en kan tilby studier som løser kompetansebehovene mot utvalgte grupper. Eksempler kan være studier som er spesielt rettet mot arbeidere i oljeindustrien som har 5-10 års praksis innen et bestemt fagområde. Tilsvarende kan man tenke seg utdanningstilbud rettet mot de som ønsker å bli saksbehandlere i offentlig sektor, men hvor forutsetningen er at deltakerne kan dokumentere et antall års arbeidserfaring innen en bestemt sektor. En forutsetning for dette er at fagskoleutdanningen defineres til å ligge på nivå over videregående skole, i henhold til føringene fra både Fagskoleutvalget og Fagskolemeldingen.

Tilsvarende gjelder dette plassering av fagskoleutdanningen i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk – NKR. Departementet legger i sin vurdering til grunn at 3-årig fagskoleutdanning må tilfredsstille kravene til nivå 5.2 i NKR. Forum for Fagskoler er uenig i at man på denne måten definerer læringsutbyttet i en 3-årig høyere utdanning til på forhånd å ligge på nivå 5. Forum for Fagskoler mener det er avgjørende for å kunne videreutvikle en fremtidsrettet fagskoleutdanning som høyere yrkesfaglig utdanning at enkelte utdanninger kan vurderes til nivå 6 i NKR dersom kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet tilsier det. Det kan også gjelde eksisterende fagskoleutdanninger. Det er arbeidslivets behov og det beskrevne læringsutbyttet som må være førende, ikke en formalistisk forhåndsbestemt kategorisering av utdanningen.

De enkelte paragrafene

§1 – Mer ambisiøs formålsparagraf

Forum for Fagskoler mener at formålsparagrafen bør løftes og bli mer tydelig på fagskolens egenart, dens tilknytning til arbeidslivet og at den er både erfarings- og utviklingsbasert. Fagskoleutdanningen må ligge på nivå over videregående opplæring.

Føringene fra både Fagskoleutvalget og Stortingsmeldingen Fagfolk for fremtiden mht nivåplassering må opprettholdes. Det er derfor viktig at formålsparagrafen er tydelig på at fagskoleutdanningen ligger på nivå over videregående opplæring, og ikke nivået over videregående opplæring. Vi foreslår derfor følgende endring av punkt (2):

(2) Med fagskoleutdanning menes høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanning ligger på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.

For å få fram egenarten foreslår vi et tillegg til formålsparagrafen:

"(3) Fagskolens kunnskapsgrunnlag bygger på erfarings- og utviklingskompetanse i arbeidslivet, samt relevant forskning. Fagskolen skal i nært samarbeid med yrkesfeltet utvikle og formidle spesialisert yrkeskompetanse tilpasset ny teknologi, utviklingstrekk og behov i samfunns- og arbeidsliv."

§ 3 – Forvaltningsansvaret til fylkeskommunene

Forum for Fagskoler mener at Kunnskaps­departementet må fastsette tydelige kriterier for måloppnåelse når de tildeler tilskudd til de nåværende fylkeskommunene og de kommende regionene. Et viktig kriterium for måloppnåelse må være at offentlige og private fagskoler likebehandles ifm. tildeling av tilskudd.

Fylkeskommunene settes i en uheldig dobbeltrolle hvor de både er eier av fagskoler samtidig som de skal forvalte og finansiere både offentlige og private fagskoler. Denne dobbeltrollen vil bli forsterket når de nå skal overta ansvaret for all finansiering av fagskolesektoren. I Stortingets innstilling til Fagskoleutdanning – Fagfolk for fremtiden er en enstemmig komite tydelig på at fylkeskommunens dobbeltrolle ikke har fungert tilfredsstillende og viser til flere eksempler på det. På bakgrunn av dette gir komiteen følgende føringer:

"Komiteen er opptatt av at fylkene/regionene på en god måte ivaretar de godkjente private fagskolene ved fordeling av det statlige tilskuddet som fylkene/regionene får tildelt fra staten."

"Komiteen mener det er viktig at departementet følger nøye med på at fylkeskommunene ivaretar sitt ansvar og sørger for at det skjer en positiv utvikling i «hele» fagskolesektoren i tråd med intensjonen i meldingen"

" Komiteen understreker betydningen av at det innføres et dialogmøte om fagskoleutdanning som en møteplass mellom Kunnskapsdepartementet og regionene/fylkene."

Derfor er det avgjørende at departementet fastsetter kriterier for måloppnåelsen ovenfor fylkeskommunene/regionene og at disse følges opp gjennom krav til rapportering. I tillegg bør dette følges opp gjennom i dialogmøter hvor kunnskapsdepartementet, regionene, partene i arbeidslivet, fagskolesektoren og studentene deltar for å sikre at tilskuddene blir benyttet til å nå kravene til måloppnåelse.

§ 4 Akkreditering av fagskoleutdanning med unntaksvis tre års omfang

Forum for Fagskoler mener at framtidig kompetansebehov til arbeidslivet ikke nødvendigvis vil være avgrenset til behov som er knyttet til sertifisering og autorisasjon. Det er arbeidslivets kompetansebehov som må være avgjørende for om en 3-årig fagskoleutdanning skal godkjennes eller ikke. NOKUT er det organet som er faglig best til å vurdere det.

Erfaring viser at ny teknologi i løpet av få år kan skape både nye fagområder og yrker med tilsvarende behov for kompetanse. Digitalisering bidrar også til å øke kompetansebehovet innen eksisterende fagområder og yrker. Disse kompetansebehovene oppstår uavhengig av om det er knyttet en sertifisering eller autorisasjon til det aktuelle yrket som utdanningen skal kvalifisere for. Når det foreligger spesielle og utvidede kompetansebehov som tilsier en 3-årig fagskoleutdanning så mener Forum for Fagskoler mener at dette er en faglig vurdering som NOKUT og deres sakkyndige komiteer er best egnet til å vurdere, og ikke Kunnskapsdepartementet.

§11 – Administrativ og faglig ledelse

Forum for Fagskoler mener at forslag til §11 om administrativ og faglig ledelse må ta hensyn til at fagskolene organiserer seg ulikt med hensyn til om det er daglig leder eller rektor som er øverste ansvarlig leder, og som rapporterer til styret.

Fagskolene i Norge er lite homogene og varierer i størrelse fra noen 10-talls studenter til over 1000 studenter. De minste fagskolene har normalt en rektor som øverste faglige og administrative leder. Mens mange av de mellomstore og større fagskolene er ofte organisert med en rektor som faglig og pedagogisk leder og en daglig leder som administrativ leder. I de tilfellene vil det normalt være daglig leder som er øverste ansvarlig og rapporterer til styret.

§ 14 Læringsmiljø - rett og/eller plikt til å tilby studentsamskipnad

Forum for Fagskoler støtter departementets forslag om at fagskolene skal ha en rett til tilknytning til en studentsamskipnad, og at det er fagskolens styre som beslutter om de ønsker å benytte seg av denne retten eller ikke. Forum for Fagskoler støtter departementet sitt forslag at fagskoler som ønsker å knytte seg til en studentsamskipnad må inngå en fullverdig tilknytning.

Forum for Fagskoler mener at det må være en vurdering av de samlede behovene til studentene som må ligge til grunn for styrets beslutning om fagskolen skal delta i en studentsamskipnad eller ikke.   Derfor ser heller ikke Forum for Fagskoler at det er behov for å gi noen kategorier av fagskoler en plikt til å være tilknyttet studentsamskipnad ut i fra gitte kriterier.

§15 Opptak – Realkompetansevurdering og unntak for opptak til kunstutdanninger

Forum for fagskoler mener at realkompetansevurdering må foretas opp mot opptaksgrunnlaget, og uavhengig av alder. Sekundert bør aldersgrensen settes til 21 år. Forum for Fagskoler etterlyser en oppfølging av stortingets innstilling til Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning som anbefaler at det gjøres unntak i opptaksforskriften for kunstfag.

Fagskoleutdanningene utgjør en viktig mulighet for reorientering for unge mennesker som ønsker mer utdanning, men som av ulike grunner ikke har klart å fullføre og bestå treårig videregående opplæring. Erfaringene fra våre medlemsskoler er at det er mange unge som har opparbeidet en betydelig realkompetanse lenge før de blir 23 år. Blant gjelder dette innenfor IKT-fag.  Disse elevene mestrer fagskoleutdanningen meget bra og gir et vesentlig bidrag til læringsmiljøet gjennom sin omfattende praktiske erfaring. Ferdig utdannet er de svært attraktive i arbeidslivet, og mange bygger også etter hvert videre på sin fagskoleutdanning til en bachelorgrad. Mange talentfulle unge mennesker vil derfor stå i fare for å miste muligheten for høyere yrkesfaglig utdanning om kravet til å bli realkompetansevurdert endres fra 19 til 23 år.

Forum for Fagskoler støtter derfor ikke en aldersgrense for realkompetansevurdering på minimum 23 år. Primært bør realkompetansevurdering foretas opp mot opptaksgrunnlaget uavhengig av alder. Sekundert bør aldersgrensen settes til 21 år. Da vil ungdom som har falt fra videregående skole uansett ha rimelig mulighet til å opparbeide seg en erfaring som kan realkompetansevurderes.

I Stortingets Innstilling 254 S (2016-2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning skriver komiteen at det bør gjøres unntak for opptak til kunstfag i fagskoleutdanning tilsvarende som det gjøres i opptaksforskriften for høyere utdanning.  Forum for Fagskoler etterlyser en oppfølging av denne bestillingen, og mener at det samtidig må gjøres en vurdering av hva som defineres som kunstfag. I dagens digitale samfunn blir f.eks. også foto og video ofte benyttet i kunstfaglige sammenhenger.

§ 16 Konvertere studiepoeng til ECVET og ikke til ECTS

Forum for fagskoler mener at studiepoeng oppnådd i en fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning må kunne konverteres til ECTS. Dersom ECVET blir valgt vil studiepoeng oppnådd i fagskole i praksis ikke ha noen verdi internasjonalt.

I Innst. 254 S (2016–2017) Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning har Stortinget har vedtatt at fagskolen skal omtales som høyere yrkesfaglig utdanning med rett til å utstede studiepoeng. Stortinget vedtok da også tydelige føringer om at forholdene må legges til rette for internasjonalisering av fagskoleutdanningen. I forbindelse med studiepoeng for fagskoleutdanning skriver de følgende:

"Komiteen understreker at dette også er et viktig tiltak for å sikre en mulighet for økt internasjonalisering av fagskolesektoren.

Komiteen mener at det med mobiliteten i dagens arbeidsmarked er viktig å ha en betegnelse på kvalifikasjoner som gjør det enklere å forholde seg til andre europeiske institusjoner som tilbyr utdanninger med tilsvarende læringsutbytte."

En naturlig konsekvens av dette vil være at studiepoeng oppnådd i fagskole kan konverteres til ECTS på lik linje med studiepoeng oppnådd ved høyskoler og universiteter.

Regjeringen foreslår å i stedet bruke ECVET. ECVET har blant annet vært vurdert av NHO, som har konkludert med at systemet er alt for komplisert ikke egnet for formålet. I tillegg er bruken av ECVET avgrenset til bruk innen enkelte bransjer i enkelt land, og da i all hovedsak på videregående skoles nivå. Departementet skriver at fagskolene ikke kan omregne studiepoengene sine til ECTS, og begrunner det med at fagskoleutdanning er ikke omfattet av Bologna-samarbeidet. Dette er ikke korrekt. 

ECTS brukes over hele Europa – også på EQF-5 nivå. Det gjelder bl.a. Frankrike, Nederland, Luxembourg, Storbritannia, Irland, Danmark, Sveits, Spania, Portugal, Malta, Kypros og Hellas. Disse landene er også tydelige på at denne praksisen er helt innenfor rammene som settes i Dublin-deskriptorene slik de defineres i Bologna-prosessen. I Dublin-deskriptorene presiseres det også at "Short Cycle", som i EU defineres som EQF-nivå 5, kvalifiserer for 120 ECTS.

Den overordnede målsetting med Bologna-rammeverket og EQF er å sikre mobilitet. I ECTS User’s Guide beskrives et overordnet formål med Bolognarammeverket:
“It facilitates mobility within an institution or country, from institution to institution, from country to country, and between different educational sectors and contexts of learning (i.e. formal, non-formal, informal and work-based learning), through recognition and credit transfer."

Den franske bolognaeksperten Sylvie Bonichon oppsummerer det hele slik:

"The recommendations made in the Bologna Communiqués is that L5 [1]qualifications, when existing or implemented in countries, should be included in the Higher Education landscape of the country. But, in respect of the subsidiarity principles, it is up to the countries to decide."

På denne bakgrunn har tretten europeiske land har valgt å inkludere utdanninger på nivå 5 i høyere utdanning, og benytter seg av et felles poengsystem for alt fra nivå 5 til 7/8 som lar seg konvertere til ECTS. Det er derfor ingen grunn til å tro at andre land i Europa vil komme med innvendinger dersom Norge velger ECTS for konvertering av studiepoeng oppnådd i fagskoler under i høyere yrkesfaglig utdanning.

Forum for Fagskoler har flere medlemmer med et etablert samarbeid med utenlandske universiteter. De sender hvert år flere hundre studenter til utenlandsstudier. Formålet er å bygge videre på fagskoleutdanningen og oppnå en bachelorgrad. Deres samarbeidspartnere melder tilbake at de ikke har noe forhold til ECVET og at det derfor vil være uaktuelt å benytte ECVET til konvertering av studiepoeng. De forholder seg kun til ECTS.

Skulle allikevel ECVET bli valgt så vil Norge stå igjen med to typer studiepoeng. Studiepoeng oppnådd i fagskole vil i praksis kun ha verdi nasjonalt, mens studiepoeng oppnådd ved høyskoler og universiteter vil ha verdi både nasjonalt og internasjonalt.

Fra fagskolepoeng til studiepoeng nasjonalt

Forum for Fagskoler støtter regjeringens forslag om at studiepoeng gis for studenter som er under utdanning ved lovens ikrafttredelse. For tidligere studenter så anbefaler Forum for Fagskoler at Kunnskaps­departementet utformer et rundskriv som kan legges ved studentenes vitnemål. Rundskrivet må presisere at fagskolepoeng er å forstå som studiepoeng.

Forum for Fagskoler støtter at fagskolene skal ha en rett, men ikke en plikt, til å skrive ut nye vitnemål for studenter med fagskolepoeng for sine studenter.

En utskrivning av alle vitnemål for flere år tilbake vil være svært ressurskrevende for fagskolene. I løpet av de siste årene har flere fagskoler enten blitt lagt ned, byttet navn eller slått sammen med andre fagskoler. Da det ikke finnes noe felles nasjonalt vitnemålsregister, vil det medføre utfordringer med hensyn til å framskaffe den nødvendige dokumentasjonen for å skrive ut vitnemålene på nytt. Derfor må hvert enkelt vitnemål kvalitetssjekkes for å sikre at det er korrekt og endres - for deretter å skrives ut på nytt og signeres. Forum for Fagskoler mener derfor at det mest hensiktsmessige vil være at departementet lager et rundskriv som dokumenterer at fagskolepoeng er å forstå som studiepoeng, og som legges ved vitnemålet. Dette er for øvrig en tilsvarende løsning som ble benyttet ifm overgangen fra vekttall til studiepoeng.

§ 17 Gradsbetegnelse for fagskoleutdanning

Forum for Fagskoler anbefaler gradsbetegnelsen Associate Degree for 2-årige fagskoleutdanninger. Det er en internasjonalt brukt gradsbetegnelse og er allerede en integrert del av gradssystemet med bachelor og masters degree i mange land, blant annet USA, Canada og Nederland. For kortere utdanninger anbefaler Forum for Fagskoler en videreføring av dagens de facto standard; Vocational Diploma som er basert på malen fra Nasjonalt Fagskoleråd som er utviklet i samarbeid med NOKUT.

Gradssystemet med Bachelor og Master som vi bruker i Norge kommer fra USA. Innen det systemet foreligger det allerede en gradsbetegnelse for det som tilsvarer fagskolenivået. Graden heter Associate Degree og benyttes ved Community College i USA. Dette er utdanninger som er utviklet i nært samarbeid med lokalt og regionalt arbeids- og næringsliv. Det er per 2015 i alt 1100 Community Colleges i USA med 7,2 millioner studenter. De representerer 41% av de som studerer ved college i USA mot lavere grads nivå (Associate Degree og Bachelor). Associate Degree benyttes også i Canada, Nederland, Flandern i Belgia, delvis i England, samt i Australia, Hongkong, Japan og delvis i Kina.

En internasjonalt etablert gradsbetegnelse, som allerede er en del av det gradssystemet vi benytter i Norge, vil bidra til å styrke fagskoleutdanningens anseelse i Norge. Graden vil også styrke internasjonaliseringen av fagskoleutdanningen, og man unngår å måtte oversette en norsk gradsbetegnelse som gir liten mening utenfor Norge.

Andre kommentarer

Skal KD eller fagskolene finansierer vitnemålsportalen?

Forum for Fagskoler mener at Kunnskapsdepartementet bør finansiere vitnemålsportalen.

Forum for Fagskoler viser til at Deloitte-rapporten fra mai 2016 som dokumenterer at fagskolesektoren er underfinansiert. I tillegg går en tredjedel av studentene på fagskoleutdanninger som ikke mottar offentlig finansiering. På denne bakgrunn mener Fagskolerådet at det er rimelig at Kunnskapsdepartementet finansiere vitnemålsportalen som en del av et nasjonalt løft for å styrke fagskoleutdanningen.

 

Forum for Fagskoler takker for anledning til deltakelse i høringen, og ser fram til videre godt samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

 

Hilde Widerøe Wibe
Sign.

Direktør næringspolitikk

Abelia

Knut Erik Beyer-Arnesen
Sign.

Styreleder Forum for Fagskoler

Abelia

 

 

[1] Level 5