Høringssvar fra Buskerud fylkeskommune

Høringssvar fra Buskerud fylkeskommune

Dato: 27.09.2017

Svartype: Med merknad

Generelle kommentarer

Buskerud fylkeskommune er tilfreds med at regjeringa legger fram ny fagskolelov. Den nye loven legger vekt på kvalitetsutvikling og studentrettigheter, slik at skillet mellom universitets- og høgskole-utdanning og fagskoleutdanning reduseres, og at fagskoleutdanning kan konkurrere med universitets- og høyskoleutdanning på en bedre måte.

Forutsetningen er imidlertid at loven følges opp i løpende politikk når det gjelder bevilgninger og annen tilrettelegging.

Om fagskolenes rolle i framtiden

Utviklingstrekkene i høyere utdanning viser at stadig flere tar høyere utdanning av lang varighet. De tradisjonelle distriktshøgskolene går sammen og har fokus på sentralisering, universitetsstatus og forskning. Samtidig viser prognoser for kompetansebehov i framtiden at det er et stort behov for kortvarige profesjons- og høyere yrkesfaglige utdanninger. Behovet er vesentlig større enn det dagens fagskolesektor kan levere. Prognosene tilsier minimum en firedobling av dagens produksjon i fagskolesektoren. Skal dette skje, må sektoren styrkes vesentlig, og gis konkurransekraft overfor en ressurssterk UH-sektor. Det må gjennomføres en omfordeling av ressurser mellom UH-sektoren og fagskolesektoren.

Om lokalt, regionalt og nasjonalt ansvar for tilbud om akkreditert fagskoleutdanning

Noen viktige tilrådinger i Fagskolemeldinga (NOU 2014: 14) er ikke adressert med tiltak hverken i stortingsmeldingen eller lovforslaget. Dette dreier seg om:

  • Utvikling av robuste fagmiljøer
  • Større og færre fagskole-enheter

Fylkeskommunene er tillagt ansvar for utvikling av sektoren. Et viktig sentralt virkemiddel, som ikke er tatt i bruk, er bestillinger til sektoren. Departement og regjering bør bestille utdanningstilbud og studieplasser rettet inn mot definerte kompetanseområder med nasjonal etterspørsel. Det bør følge ressurser med til utvikling av studietilbud. Et eksempel kan være utdanning av lærere i yrkesfag i videregående skole. Dersom fagskolesektoren skal tas på alvor, bør den være en selvskreven hovedaktør i utdanning av slike.

I de følgende vises det til punkter i høringsnotatet som fylkeskommunen ønsker å uttale seg om. De øvrige punktene støttes uten kommentarer.

 

Ad punkt 5 Lovens formål

Det er positivt at fagskoleutdanning benevnes som «høyere yrkesfaglig utdanning», dette tydeliggjør fagskolens plass i utdanningssystemet.

Plassering i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Høringsnotatet (side 12) sier at fagskoleutdanning er plassert på nivå 5 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Andre land har slik utdanning plassert på nivå 6. Plasseringen byr på utfordringer når det gjelder de mer omfattende yrkesutdanningene, eksempelvis innen elektro. Disse er etter manges oppfatning feilplassert i nivå 4, men burde være i nivå 5. Et viktig statushevende tiltak, med mange andre positive konsekvenser, vil være å vurdere innplassering av de mest omfattende fagskoleutdanningene i nivå 6.1. Et slikt tiltak ville gjøre det enklere å kople norsk fagskoleutdanning til høyere yrkesutdanning internasjonalt.

 

Ad punkt 12.3.4 Opptak

Vi støtter forslaget om en «Nasjonal samordning av opptaket», men ser det problematiske i ny ordning hvis det medfører at studentene først i juli får vite om de får studieplass eller ikke. Den store andelen av fagskolestudenter kommer fra jobb, og det kan gjøre det problematisk å få permisjon, eventuelt si opp, og kunne være på plass til skolestart med tanke på frister for slikt. Med tidligere opptak får også skolene bedre tid på planlegging av det nye skoleåret.

Mange studenter som søker, kommer selv i dag, ikke til skolestart. Dette tallet kan da øke.

 

Ad punkt 14 Gradstildeling

I mangel av en lovfestet gradsbetegnelse, er ulike titler og gradsbetegnelser i bruk i fagskolene. «Fagskoleingeniør» er i bruk ved flere fagskoler som tilbyr toårige tekniske fagskoleutdanninger.

Kunnskapsdepartementet foreslår en ny bestemmelse §17 Grader: «Styret kan gi graden fagskolekandidat for fullført fagskoleutdanning at ett års varighet eller mer». Buskerudfylkeskommune har ingen innvendinger mot den foreslåtte nye tittelen «Fagskolekandidat» for kandidater med minst 60 studiepoeng, og er tilfreds med at det kan bli en lovfestet, enhetlig gradsbetegnelse for fagskoleutdanning.

Departementet har bedt høringsinstansene komme med forslag til andre mulige titler. Buskerud fylkeskommune foreslår:

Ved fullført studie med omfang fra 60 til 120 studiepoeng, kunne f.eks. graden være yrkeshøyskolekandidat. For studenter som oppnår 180 studiepoeng, kan graden f.eks. være yrkesbachelor.

 

Ad punkt 19 Endring i fagskoleloven/ studentsamskipnadsloven – tilknytning til samskipnad.

Høringsbrevet opplyser at Stortinget har bedt departementet om å vurdere en plikt for fagskoler til å være tilknyttet en studentsamskipnad, og at et eventuelt forslag om slik plikt vil måtte utredes grundigere. Kunnskapsdepartementet ber om høringsinstansenes foreløpige syn på om dette bør lovfestes.

Det er ønskelig at alle fagskoler har en viss størrelse, og da må også alle fagskoler være medlem av en studentsamskipnad, slik alle studenter på fagskoler har samme velferdstjenester som studentene i UH-sektoren.

Det er en stor jobb i dag å få inn semesteravgiften, og det er derfor ønskelig at også fagskolene får, hvis teknisk mulig og økonomisk forsvarlig, tilgang til programvareløsningen «Student Web», på lik linje med UH-sektoren.

Ad punkt 21 Overgangsordninger

Departementet foreslår at de studentene som er i utdanning ved lovens ikrafttredelse får vitnemål med betegnelsen studiepoeng for hele studieløpet. Buskerud fylkeskommune støtter dette.

Til spørsmålet om det bør åpnes for at fagskoler skal kunne skrive ut nye vitnemål med studiepoeng til studenter som allerede har fått vitnemål, mener Buskerud fylkeskommune at en slik ordning vil kunne medføre et stort press på skolene, noe som bør unngås. Alternativt kan gjøres en bestemmelse om at fagskolepoeng fra et visst tidspunkt, forslagsvis fra og med 2003 (ny fagskolelov), er likeverdige med studiepoeng. Dersom en velger en slik ordning, kan det lages et tilhørende rundskriv. Rundskrivet kan brukes av tidligere studenter som vedlegg til for eksempel stillingssøknader, som dokumentasjon på likeverdighet mellom tidligere fagskolepoeng og studiepoeng.

 

Ad punkt 22 Økonomiske og administrative konsekvenser

22.1 Vitnemålsportal. Buskerud fylkeskommune støtter Kunnskapsdepartementets avgjørelse om å samle all høyere utdanning, også fagskoleutdanning, i Vitnemålsportalen. Dette er et viktig tiltak av praktisk art, men også for å synliggjøre fagskoleutdanningen som høyere yrkesfaglig utdanning. I den sammenheng er finansiering underordnet, men prinsipielt vil vi mene Staten bør bære disse kostnadene.

 

 

Høringen er behandlet i hovedutvalg for utdanningssektoren i Buskerud fylkeskommune, i møte 26.9.2017.