Høringssvar fra Kristne Friskolers Forbund

Høringssvar fra Kristne Friskolers Forbund

Dato: 28.09.2017

Svartype: Med merknad

Høring – ny fagskolelov presentert i høringsnotat datert 28. juni 2017

 

Kristne Friskolers Forbund (KFF) organiserer fagskoler som er drevet på kristent verdigrunnlag. Fagfeltene menighetsbyggende aktivitet, misjon og diakonalt arbeid er dominerende i læreplanene og skolene har med dette et klart yrkesrettet innhold i samsvar med lovgivningen. Det verdigrunnlaget utdanningen har i den yrkesmessige innretningen er et viktig element i fagskoleutdanningene innen vårt forbund, både for den enkelte student og for samfunnet. Skolene utdanner også kompetente frivillige til det sivile samfunn og frivillig sektor.

 

Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev med referanse 17/3201, vedlagt høringsnotat der KD legger fram forslag til ny fagskolelov og endring i studentsamskipnadsloven. Vi takker for anledningen til å kunne komme med noen kommentarer.

 

Når det gjelder redigeringer i lovteksten, inndeling i kapitler og språklige forbedringer, er dette tiltak som vi på generelt grunnlag støtter og vi har merket oss at endringer i begrepsbruken nevnt på side 7 ifølge KD ikke har betydning for rettstilstanden. Våre kommentarer nedenfor er knyttet til de bestemmelsene i lovforslaget som medfører endringer i rettstilstanden og som i notatet på grundig vis er synliggjort og omtalt.  

 

Generelt mener vi at endringene foreslått her, inkludert endringer som nylig er vedtatt, trekker i retning av større skoleenheter og at fagskolene får flere likhetstrekk med UH-sektoren.  Dette kan være bra både for skoleslaget, studentene og for store og etablerte fagområder. Men vi er bekymret over både de små og de innovative fagområdene som erfaringsmessig vokser fram med relativt liten støtte i de etablerte miljøene. KFF er derfor opptatt av at det fortsatt må være rom for å drive fagskoler i liten skala slik at mangfoldighet og nyutviklinger ikke blir skadelidende.

 

 

Merknader knyttet til forslag om nye bestemmelser i loven:

 

  • 7

Vi har ingen kommentarer til denne bestemmelsen og tar til orientering KD sitt utsagn om at praksis på området vil være den samme som tidligere.

 

  • 10

Forslaget om vedtaksførhet må oppfattes som normale bestemmelser for et styre. Sett i sammenheng med bestemmelsene om styrets sammensetning i §9 mener vi imidlertid at representanter oppnevnt av andre enn eier i spesielle tilfelle kan få uforholdsmessig stor innflytelse. Dette er kommentert nedenfor under overskriften «Styret».

 

  • 15

Lovforslaget forutsetter fullført og bestått videregående opplæring. Videre åpner lovforslaget for at søkere som fyller 23 år i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av en realkompetansevurdering. Vi mener disse bestemmelsene er unødvendig begrensende. Lovforslaget aksepterer at bestått videregående utdanning ikke er et absolutt krav i og med at man introduserer en 23 års grense. Vi synes det er unødig formalistisk å legge til grunn at det ikke kan være mulig å ha nødvendig realkompetanse når søkeren ikke har fullført videregående utdanning og/eller er under 23 år. KFF mener at det innen visse fagområder vil være fullt mulig å ha en relevant realkompetanse selv om søker er under 23 år.  KFF foreslår derfor at denne bestemmelsen forenkles slik at opptak enten baseres på fullført og bestått videregående utdanning eller på grunnlag av realkompetansevurdering. Alternativt må det vurderes en slik mulighet for aktuelle fagområder/utdanninger.

 

  • 17

KFF mener det er positivt at loven får en bestemmelse om grad. Vi har merket oss at det er andre forslag til gradsbetegnelse enn fagskolekandidat. Vi oppfatter at det er gode argumenter for å se gradsbetegnelsen i sammenheng med de gradene som vi nå benytter for høyere utdanning og som er innarbeidet i norsk språk, for eksempel bachelor og master. Associate degree er pekt på som et forslag. KFF mener det er gode argumenter for å se nærmere på dette forslaget og at gradsbetegnelse av denne og andre grunner heller bør legges til forskrift. KFF tror imidlertid at yrkestittelen fortsatt vil være viktigere enn grad i fagskoleområdet.

 

  • 27

Vi oppfatter at dette er bestemmelser som er i samsvar med vanlig oppfatning om rettigheter ved fødsel og vanlig rettsforståelse. KFF støtter derfor dette forslaget.

 

 

  • vrige forhold

 

Fylkeskommunalt ansvar

Loven legger opp til et asymmetrisk forhold mellom offentlige og private aktører ved å gi fylkeskommunen et særskilt ansvar. KFF mener at fylkeskommunen som skoleeier og private eiere bør være likestilt i fagskoleloven. Dersom man i lovs form vil gi fylkeskommunen spesielle retningslinjer, bør det gjøres i lovverk som omhandler den fylkeskommunale virksomheten, som kommuneloven.

 

KFF mener også at formuleringen i § 3 om at «fylkeskommunen skal sørge for …» gir fylkene en form for fullmakt som kan ramme private skoleeiere.  

 

KFF mener det er en uheldig sammenblanding av roller ved at fylkeskommunen både skal være utførende gjennom å eie sine fagskoler og samtidig forvaltere i forhold til dimensjonering og økonomiske forhold. Vi oppfatter at det medfører en fare for svekkelse av de private sin posisjon. 

 

Studiepoeng

KFF støtter forslaget om å gå over til studiepoeng. Vi mener at ordningen skal gjelde fra det tidspunkt den innføres og at det ikke skal legges opp til at skolene skal lage nye vitnemål basert på at ordningen får tilbakevirkende kraft. Dette vil etter vår oppfatning kunne medføre mye arbeid til liten reell nytte. En klargjøring i form av et rundskriv eller lignende fra KD om overgang til studiepoeng og hvordan eldre utdanning kan konverteres vil sannsynligvis være tilstrekkelig.  

 

Samskipnader

Samskipnader mottar offentlige tilskudd og er opprettet av KD for å bedre velferden for studentene.

KFF mener at alle fagskoler må ha rett til å bli medlem i en samskipnad men at dette må være skolens valg. Rent praktisk ligger ikke dette til rette for alle skoler og noen ønsker rett og slett andre løsninger.

KFF ser en fare for at samskipnadsordningen av helt praktiske grunner blir et gode særlig for studenter knyttet til større skoler og studiesteder, mens studenter ved små skoler ofte vil falle utenfor.

 

Nasjonal vitnemåls- og karakterportal

KFF mener at det vil tjene skolesystemet og studentene å ha et sikkert portalsystem for vitnemål på linje med det som er vanlig i samfunnet ellers. Det er viktig at det ikke oppstår tvil om korrektheten på vitnemål og at mulighetene for juks minimaliseres.

 

Samordnet opptak

KFF ønsker ikke at fagskolene skal pålegges deltakelse i samordnet opptak, men at deltakelse er frivillig. Det må være rom for lokale løsninger tilpasset den enkelte utdanningen slik den er godkjent.  Det ser ut som et hovedargument knyttet til samordnet opptak er produksjon av statistikk. Dersom dette er viktig, vil det være mulig å gi fagskolene plikt til å rapportere om søkningen.

Det er mulig at det kan finnes løsninger innenfor et samordnet opptak som gir den enkelte skole nødvendig fleksibilitet, men det er ikke utredet i høringsnotatet. Dersom KD velger å gå videre med en løsning for samordnet opptak, vil KFF forutsette at løsningene ikke må være til hinder for at skolene rekrutterer elever etter samme metoder som i dag.

 

Styret

KFF ser behovet for å gi klarere bestemmelser om styret og styrets funksjon, særlig i forhold til situasjonen slik den har vært ved offentlige skoler. Det ser imidlertid ut som at lovforslaget primært tar hensyn til offentlige skoler.

Høringsnotatet behandler i liten grad at styret for en privateid fagskole også forvalter et rettssubjekt med et betydelig rettslig ansvar. Dette ansvaret vil kunne gå så langt at det kan ramme det enkelte styremedlem personlig. I notatet vises det til den aktuelle selskapslovgivning, uten at det tas en prinsipiell vurdering av hvilken effekt utdeling av stemmerett til andre enn de som er oppnevnt av eier, kan ha for virksomheten.

KFF støtter ikke at ansatte og studentrepresentant skal ha stemmerett og mener dette svekker deres posisjon som representant for sine partsinteresser i styret. Vi har forståelse for å kunne gi studenter og ansatte innflytelse gjennom stemmerett i saker som eksempelvis berører skolens studietilbud, men for en privat virksomhet må det til tider fattes beslutninger som er av avgjørende betydning for selskapets økonomiske interesser. Vi kan ikke se at det er riktig å gi disse gruppene stemmerett i slike tilfelle. Vi mener friskoleloven her har en bedre modell ved å gi særgrupper møte- og talerett og ved at styret ikke har gyldige vedtak dersom disse ikke er kalt inn. Dessuten vil representanter for ansatte og studenter bedre kunne ivareta sine partsinteresser uten stemmerett.

 

 

Med vennlig hilsen

 

Kristne Friskolers Forbund

Vedlegg