Høringssvar fra Noroff Education AS

Høringsuttalelse fra Noroff Education

Dato: 29.09.2017

Svartype: Med merknad

Kristiansand, 29.september 2017

Høringsuttalelse om Fagskoleloven fra Noroff Education:

Forslag til ny fagskolelov

Kunnskapsdepartementet foreslår ny lov om fagskoleutdanning. Forslaget er en oppfølging av Meld.St.9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning. Stortingsmeldingen foreslår 48 tiltak og danner et godt grunnlag for en fagskolereform.

I denne høringsuttalelsen avgrenser vi oss primært til å kommentere de deler av forslagene hvor vi har forslag til endringer eller forbedringer.

  • Formålsparagrafen bør løftes og bli mer tydelig på fagskolens egenart, dens tilknytning til arbeidslivet og at den er både erfarings- og utviklingsbasert.
  • Utviklingsmulighetene som følger av at fagskoleutdanningen nå skal blir en høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående opplæring. Vi mener at lovteksten må endres til å si ”nivå over videregående opplæring”, ikke ”nivået” i bestemt form.
  • Styret bør fortsatt ha 5 medlemmer som minimum.
  • Primært at aldersgrensen på 19 år opprettholdes for krav om realkompetanse, sekundært at beståtte fag fra videregående opplæring som realkompetansevurderingen skal tilsvare, skal gi grunnlag for opptak. Dette er nærmere argumentert for under innspill til §15.
  • Studiepoeng oppnådd i en fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning må kunne konverteres til ECTS. Dersom ECVET blir valgt vil studiepoeng oppnådd i fagskole i praksis ikke ha noen verdi internasjonalt.
  • Anbefaler gradsbetegnelsen Associate Degree for 2-årige fagskoleutdanninger. Det er en internasjonalt brukt gradsbetegnelse og er allerede en integrert del av gradssystemet med bachelor og masters degree i mange land, blant annet USA, Canada og Nederland.
  • Framtidig kompetansebehov til arbeidslivet vil ikke nødvendigvis være avgrenset til behov som er knyttet til sertifisering og autorisasjon. Det er arbeidslivets kompetansebehov som må være avgjørende for om en 3-årig fagskoleutdanning skal godkjennes eller ikke. NOKUT er det organet som er faglig best til å vurdere det.
  • Støtte til regjeringens forslag om at studiepoeng gis for studenter som er under utdanning ved lovens ikrafttredelse. For tidligere studenter så anbefaler vi at Kunnskapsdepartementet utformer et rundskriv som kan legges ved studentenes vitnemål. Rundskrivet må presisere at fagskolepoeng er å forstå som studiepoeng. Fagskolene skal ha en rett til å skrive ut nye vitnemål for studenter med fagskolepoeng for sine studenter.
  • Forslag til §11 om administrativ og faglig ledelse må ta hensyn til at fagskolene organiserer seg ulikt med hensyn til om det er daglig leder eller rektor som er øverste ansvarlig leder og rapporterer til styret.

Fagskoleutdanning – et viktig bidrag til omstilling og livslang læring

Fagskolene er viktig bidragsyter for å løse de store samfunnsoppgavene knyttet til omstilling i norsk arbeids- og næringsliv. Når fagskoleutdanningen defineres som en høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående opplæring, ligger også forholdet godt til rette for at fagskoleutdanningen kan bli enda bedre egnet for å tilfredsstille behovet for livslang læring for den enkelte.

Det vil nå bli mulig å modulisere fagskoleutdanningen med studiepoenggivende emner. Fagskolene kan tilby mer fleksible studier som kan bygges opp til en grad over tid. Da blir det enklere å kombinere studier med jobb og familieliv. Det vil også bli mulig å bygge en fagskoleutdanning på en annen fagskoleutdanning, eller i enkelte tilfeller på en bachelorgrad. Over 10% av dagens fagskolestudenter har allerede en høyskoleutdanning i bunn og tar en fagskoleutdanning for å oppnå en yrkesrettet spesialisering for å kvalifisere til ny jobb.

Plassering i NKR

Departementet legger i sin vurdering til grunn at 3-årig fagskoleutdanning må tilfredsstille kravene til nivå 5.2 i NKR. Vi mener at man dermed bruker NKR til å svekke og begrense potensielle utdanninger, da man kan tenke seg treårige fagskoleutdanninger som bør ligge på nivå 6. Vi mener det er avgjørende for å kunne videreutvikle en fremtidsrettet fagskoleutdanning som høyere yrkesfaglig utdanning som havner på nivå 6, dersom kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet tilsier det. Det er arbeidslivets behov og det beskrevne læringsutbyttet som må være førende, ikke en formalistisk forhåndsbestemt kategorisering av utdanningen.

NKR som rammeverk skal virke styrkende, ikke svekkende, på utvikling av utdanninger.

 

De enkelte paragrafene

Innspillene nedenfor er gitt ift paragraf slik de fremkommer i lovforslaget.

§1 – Mer ambisiøs formålsparagraf

Noroff Education mener at formålsparagrafen bør løftes og bli mer tydelig på fagskolens egenart, dens tilknytning til arbeidslivet og at den er både erfarings- og utviklingsbasert. Fagskoleutdanningene må ligge på nivå over videregående opplæring, altså NKR nivå 5 og oppover.

Føringene fra både Fagskoleutvalget og Stortingsmeldingen Fagfolk for fremtiden mht nivåplassering må opprettholdes. Det er derfor viktig at formålsparagrafen er tydelig på at fagskoleutdanningen ligger på ”nivå” over videregående opplæring, og ikke ”nivået” i bestemt form over videregående opplæring. Vi foreslår derfor følgende endring av punkt (2):

(2) Med fagskoleutdanning menes høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanning ligger på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.

For å få fram egenarten foreslår vi et tillegg til formålsparagrafen:

"(3) Fagskolens kunnskapsgrunnlag er både erfarings- og utviklingsbasert. Fagskolen skal i nært samarbeid med yrkesfeltet utvikle og formidle spesialisert yrkeskompetanse tilpasset ny teknologi, nye trender og behov i samfunns- og arbeidsliv."

 

§ 4 Akkreditering av fagskoleutdanning med unntaksvis tre års omfang

Noroff Education mener at framtidig kompetansebehov til arbeidslivet ikke nødvendigvis vil være avgrenset til behov som er knyttet til sertifisering og autorisasjon. Det er arbeidslivets kompetansebehov som må være avgjørende for om en 3-årig fagskoleutdanning skal godkjennes eller ikke. NOKUT er det organet som er faglig best til å vurdere det.

Erfaring viser at ny teknologi i løpet av få år kan skape både nye fagområder og yrker med tilsvarende behov for kompetanse. Digitalisering bidrar også til å øke kompetansebehovet innen eksisterende fagområder og yrker. Disse kompetansebehovene oppstår uavhengig av om det er knyttet en sertifisering eller autorisasjon til det aktuelle yrket som utdanningen skal kvalifisere for. Når det foreligger spesielle og utvidede kompetansebehov som tilsier en 3-årig fagskoleutdanning så mener vi at dette er en faglig vurdering som NOKUT og deres sakkyndige komiteer er best egnet til å vurdere, og ikke Kunnskapsdepartementet.

 

§ 9 Styrets sammensetning

Forslaget innebærer at styrets ansvar og oppgaver tydeliggjøres i §8, og at fagskolestyrene utvides slik at både ansatte, studenter og relevant arbeidsliv er representert i styrene §9.

Lovforslaget sier at styret skal ha minst sju medlemmer hvorav ett valgt av og blant de ansatte og ett medlem valgt av og blant studentene. Minst to medlemmer skal ha bakgrunn fra relevant arbeids- eller næringsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning. §9 (1).

Noroff Education finner det unødvendig med minimum 7 i et styre for å ivareta nødvendig sammensetning. Dagens løsning med minimum 5 deltakere klarer å ivareta dette på tilstrekkelig måte.

Vi tenker da som et minimum 3 medlemmer oppnevnt av utdanningsinstitusjonen, hvorav minimum 1 eller 2 av disse kan ha krav om næringslivsrelevans, 1 valgt av og blant de ansatte og 1 medlem valgt av og blant studentene.

Noroff Education kan ikke se at noen av styrets ansvar definert i §8 krever et styre på størrelse minimum 7 personer.

Samarbeid med og deltagelse fra lokalt, regionalt og nasjonalt arbeids- og næringliv er svært viktig for å beholde en god kvalitet på fagskoleutdanningene. Noroff, og flere andre fagskoler, har et bredt spekter av faglig innretting som favner en rekke fagdisipliner i næringslivet, og har skoler i flere regioner i Norge.

Utforming av nye og endring av eksisterende utdanninger er et arbeid som gjøres av fagmiljøet knyttet til den enkelte utdanningen, i tett dialog med lokalt, relevant arbeids- og næringsliv.

Det faglige arbeidet gjøres altså andre steder i organisasjonen enn i styret, og gir representanter fra arbeids- og næringsliv vesentlig større påvirkningsmulighet enn som styrerepresentanter.

Noroff Education anser ikke styredeltagelse som den beste måten for regionalt og relevant arbeids- og næringsliv å påvirke kvaliteten og relevansen for utdanningene.

Noroff Education mener styret bør ha minimum 5 medlemmer.

 

§11 – Administrativ og faglig ledelse

Noroff Education mener at forslag til §11 om administrativ og faglig ledelse må ta hensyn til at fagskolene organiserer seg ulikt med hensyn til om det er daglig leder eller rektor som er øverste ansvarlig leder, og som rapporterer til styret.

Noroff har over 1000 studenter spredt på flere lokasjoner og har ulike roller for å dekke den faglige og pedagogiske ledelsen, adskilt fra den daglig ledelsen som administrativ leder. I Noroffs tilfelle er det derfor daglig leder som er øverste ansvarlige og rapporterer til styret.

 

§ 14 Læringsmiljø - rett og/eller plikt til å tilby studentsamskipnad

Noroff Education støtter departementets forslag om at fagskolene skal ha en rett til tilknytning til en studentsamskipnad, og at det er fagskolens styre som beslutter om de ønsker å benytte seg av denne retten eller ikke. Noroff Education støtter departementet sitt forslag at fagskoler som ønsker å knytte seg til en studentsamskipnad må inngå en fullverdig tilknytning.

Noroff Education mener at det må være en vurdering av de samlede behovene til studentene som må ligge til grunn for styrets beslutning om fagskolen skal delta i en studentsamskipnad eller ikke.  Derfor ser heller ikke Noroff Education at det er behov for å gi noen kategorier av fagskoler en plikt til å være tilknyttet studentsamskipnad ut i fra gitte kriterier.

 

§15 Opptak

Opptaksgrunnlaget er av departementet foreslått å fortsatt være bestått videregående opplæring, evt realkompetanse ved alder 23 år, og ikke 19 år som nå.

Fagskoleutdanningene utgjør en viktig mulighet for reorientering for unge mennesker som ønsker mer utdanning, men som av ulike grunner ikke har klart å fullføre og bestå treårig videregående opplæring.

”Dobbelt så mange gutter som jenter faller ut av videregående skole, og bare 40 prosent av guttene tar høyere utdannelse, mot 60 prosent av jentene.” Kilde: SSB

Med dette bakteppet er vi sterkt kritiske til å kategorisk utestenge unge mellom 19-22 år fra å bli vurdert for opptak til fagskoleutdanning.

Noroff Fagskoles Opptaksforskrift har i dag følgende kriterier for realkompetansevurdering (for de som fyller 19 år i opptaksåret):

”Søkere som ønsker å bli realkompetansevurdert, må ha en alder som minimum tilsvarer normalalderen for fullført aktuell videregående opplæring i opptaksåret.

Søker må ved realkompetansevurdering dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk og engelsk til å kunne gjennomføre studiet. Ferdighetene skal ligge på et nivå som tilsvarer kompetansen som oppnås ved Norsk Vg1 studieforberedende eller Norsk Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram, samt Engelsk Vg1 studieforberedende eller Engelsk Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram.”

Vi opplever at i de aller fleste tilfellene der opptak gjøres på tross av at søkeren ikke har bestått treårig videregående opplæring, har søkeren faktisk bestått de fagene opptaksforskriften nevner realkompetansen skal tilsvare.

Vi foreslår å definere tre kategorier av søkere:

  1. De som har bestått treårig videregående opplæring
  2. De som realkompetansevurderes ut fra relevant praktisk erfaring
  3. De som har bestått de delene av videregående opplæring som er vurdert nødvendig for å gjennomføre og bestå utdanningen på normert tid.

Noroff Education mener at søkere i kategori 3 som har bestått de fagene realkompetansen skal tilsvare, bør åpne opp for opptak fra året man fyller 19 år. Dette er gjennomførbart også i en samordning av opptak til fagskoler.

Når departementet i sin vurdering skriver at «det er usannsynlig at søkere som ikke har hatt læring som hovedaktivitet, og som er yngre eller omtrent like gamle som personer som har fullført videregående opplæring, kan ha klart å oppnå den samme eller tilsvarende kompetanse» glemmer man dem som har bestått de nødvendige fagene fra videregående opplæring, men ikke har evnet å fullføre og bestå. Det er her vi mener kategori 3 vil fange opp denne gruppen søkere, som ellers står i fare for å ende opp uten mulighet for videre utdanning og stiller særdeles svakt i arbeidsmarkedet.

Mange av våre studenter gir tilbakemelding på at fagskolen har endret deres syn på skole og studier, opplever mestring og lykkes i studieløpet. Også blant de som ikke hadde generell studiekompetanse da de startet, er det mange som har fortsatt sine studier og bygget på til bachelor- og mastergrad.

Fagskoleutdanningene skal være erfarings- og utviklingsbasert. Dette får man ikke til uten at man som student får arbeide praktisk med problemstillinger i vesentlig større grad enn ved forskningsbaserte utdanninger. Fagskoleutdanninger er i sin natur praktiske, også de som har et sterkt teknologisk fokus. Vi ser at mange av dagens søkere i stor grad er såkalte ”digital natives”, med god teknologisk kompetanse.

Vi ser at mange talentfulle unge mennesker står i fare for å miste muligheten for høyere utdanning om opptakskravet endres fra 19 til 23 år, uten å ta høyde for vår foreslåtte kategori 3; delvis bestått videregående opplæring.

Vi anser dette punktet som så vesentlig i forslaget til ny fagskolelov, at om departementet ikke åpner opp for en mer nyansert opptaksforskrift, så bør dette utredes nærmere.

 

§ 16 Konvertere fagskolepoeng til ECVET og ikke til ECTS

I Innst. 254 S (2016–2017) Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning har Stortinget vedtatt at fagskolen skal omtales som høyere yrkesfaglig utdanning med rett til å utstede studiepoeng. Stortinget vedtok da også tydelige føringer om at forholdene må legges til rette for internasjonalisering av fagskoleutdanningen.

Vår forståelse er at intensjonen med innføring av studiepoeng for fagskoleutdanninger er å etablere et helhetlig system for høyere utdanning, nasjonalt og internasjonalt.

Vi mener vi må legge NKR til grunn for denne vurderingen.

Med innføring av NKR (Nasjonalt KvalifikasjonsRammeverk) fikk læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) en viktigere rolle enn tidligere. Ulike typer utdanninger ble plassert i definerte trinn basert på LUB-deskriptorer. Hvilken type kompetanse man oppnår kommer da tydelig frem gjennom plassering i trinnene, og mer detaljert i det enkelte studies særskilte læringsutbyttebeskrivelser.

16 (2) i Lovforslaget sier: ”Studiepoeng er en betegnelse på læringsutbytte og normert studietid.”

Vi opplever komiteens forslag om å bruke ECVET istedenfor ECTS bunner i at de anser ECTS som dedikert betegnelse for læringsutbytte for høyere utdanning fra trinn 6. I tillegg opplever vi at dagens skille mellom trinn 5 og 6 beholdes. Det mener vi er i strid med hensikten for å innføre studiepoeng for fagskoleutdanninger, og ønske om et helhetlig poengsystem for høyere utdanning.

Å bruke flere ulike typer poeng (fagskolepoeng/studiepoeng) for å skille mellom ulike typer kompetanse, anser vi som et overflødig skille.

Vi er mest tjent med ett poengsystem som angir arbeidsmengde/størrelse på emnene, og bruke klassifiseringene NKR tilbyr for å tydeliggjøre hvilken type kompetanse og hvilket nivå det dreier seg om.

Vi finner at denne tankegangen samsvarer med Stortingets Innstilling 254 S (2016-2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning, kapittel 2. Komiteens merknader, under overskriften Fagskolepoeng/studiepoeng.

Man kan også stille spørsmål ved om ordet ”læringsutbytte” er for unyansert i §16 (2). Punktet bør tydeliggjøres, eksempelvis definere studiepoeng som en betegnelse på arbeidsmengde/størrelse på oppnådd kompetanse.

Komiteen understreker at studiepoeng er et viktig tiltak for å sikre en mulighet for økt internasjonalisering av fagskolesektoren. Studiepoeng/ECTS vil ha verdi både nasjonalt og internasjonalt.

Noroff Education mener innføringen av ECVET kun vil videreføre dagens utfordringer, som vi ser mellom fagskolepoeng og studiepoeng.

For å sikre en reell mulighet for økt internasjonalisering av fagskolesektoren er det viktig å ha en betegnelse på kvalifikasjoner som gjør det enklere å forholde seg til andre europeiske institusjoner som tilbyr utdanninger med tilsvarende læringsutbytte. Et sentralt virkemiddel vil være å sikre at studiepoeng oppnådd i fagskole kan konverteres til ECTS på lik linje med studiepoeng oppnådd ved høyskoler og universiteter.

Noroff er en av flere fagskoler som årlig har studenter som bygger på sin norske fagskoleutdanning med en internasjonal bachelorgrad, og vi har innhentet tilbakemelding fra våre samarbeidsuniversiteter for å høre deres innspill i debatten, siden dette i stor grad handler om tiltak for økt internasjonalisering.

The Faculty of Arts and Education ved Deakin University er klar i sin konklusjon:

”Given Deakin’s credit point system and its alignment to the ECTS, from our Faculty’s perspective it would be preferable if Noroff used only the ECTS on their official transcripts.”

Joanna Scaplehorn, International & EU Officer, USW International er tilsvarende tydelig i sin konklusjon:

“The University's preference is that only one system is followed. The preferred system would be ECTS as this is the system that most students across EU/EEA countries study and therefore UK universities are very familiar with this system.

If Noroff students were to follow the ECTS system, this would enable us to make swift decisions on applications and offer letters efficiently.”

 Se vedlagte uttalelser som vedlegg.

ECTS brukes over hele Europa – også på EQF-5 nivå. Dette gjelder bl.a. Frankrike, Nederland, Luxembourg, Storbritannia, Irland, Danmark, Sveits, Spania, Portugal, Malta, Kypros og Hellas. Disse landene er også tydelige på at denne praksisen er helt innenfor rammene som settes i Dublin-deskriptorene slik de defineres i Bologna-prosessen, og departementets påstand om at ”Fagskoleutdanning er ikke omfattet av Bologna-samarbeidet”, stemmer ikke. Den overordnede målsetting med Bologna-rammeverket er å sikre mobilitet. På denne bakgrunn har tretten europeiske land valgt å inkludere utdanninger på nivå 5 i høyere utdanning, og benytter seg av et felles poengsystem for alt fra nivå 5 til 7/8 som lar seg konvertere til ECTS. Noroff Education ser derfor ingen grunn til at Norge ikke skulle velge ECTS for konvertering av studiepoeng oppnådd i fagskoler i høyere yrkesfaglig utdanning.

Om konvertering av fagskolepoeng til studiepoeng

Vi finner det hensiktsmessig at departementet lager et rundskriv som dokumenterer at fagskolepoeng er å forstå som studiepoeng, og at rundskrivet kan legges ved vitnemålet. Dette er for øvrig en tilsvarende løsning som ble benyttet ved overgangen fra vekttall til studiepoeng. Skolene må stå fritt til å kunne skrive ut nye vitnemål med studiepoeng.

 

§ 17 Gradsbetegnelse for fagskoleutdanning

Departementet foreslår at studenter med fullført minst ettårig fagskoleutdanning får grad «fagskolekandidat» §17, men åpner for at høringsinstansene kan komme med forslag til andre mulige titler.

Noroff Education er usikker på om tittelen «fagskolekandidat» er en gradsbetegnelse som i god nok utstrekning ivaretar målsetningen om å bidra til økt internasjonalisering av fagskolesektoren. Noroff Education mener det vil være klokt å kikke til betegnelser som benyttes for tilsvarende fagskoleutdanninger internasjonalt. Gradssystemet med bachelor og master, som vi bruker i Norge, kommer fra USA. Innen dette systemet foreligger det allerede en gradsbetegnelse for det som tilsvarer fagskolenivået. Graden heter Associate Degree og benyttes ved Community College i USA. Associate Degree benyttes også i Canada, Nederland, Flandern i Belgia, delvis i England, samt i Australia, Hongkong, Japan og delvis i Kina.

Vi mener at gradsbetegnelsen Associate Degree for 2-årige fagskoleutdanninger vil være en langt mer korrekt betegnelse. Dette er en internasjonalt brukt gradsbetegnelse, og er allerede en integrert del av gradssystemet med bachelor og masters degree.

En internasjonalt etablert gradsbetegnelse, som allerede er en del av det gradssystemet vi benytter i Norge, vil bidra til å styrke fagskoleutdanningens anseelse nasjonalt. Graden vil også styrke internasjonaliseringen av fagskoleutdanningen, og man unngår å måtte oversette en norsk gradsbetegnelse som gir liten mening utenfor Norge.

For kortere utdanninger anbefaler vi en videreføring av dagens de facto standard; Vocational Diploma som er basert på malen fra Nasjonalt Fagskoleråd som er utviklet i samarbeid med NOKUT.

Andre kommentarer

Skal KD eller fagskolene finansierer vitnemålsportalen?

Noroff Education mener at Kunnskapsdepartementet bør finansiere vitnemålsportalen.

Vi viser til Deloitte-rapporten fra mai 2016 som dokumenterer at fagskolesektoren er underfinansiert. Ingen av våre fagskoleutdanninger mottar offentlig finansiering. På denne bakgrunn mener Fagskolerådet at det er rimelig at Kunnskapsdepartementet finansierer vitnemålsportalen som en del av et nasjonalt løft for å styrke fagskoleutdanningen.

 

Noroff Education takker for anledningen til deltakelse i høringen, og ser fram til videre godt samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

Vennlig hilsen

Lars Erik Torjussen
Adm. direktør
Noroff Education AS

 

Vedlegg