Høringssvar fra NKI AS

Høringssvar fra NKI AS

Dato: 29.09.2017

Svartype: Med merknad

1.      Innledende betraktninger

NKI AS er positiv til departementets forslag til ny fagskolelov. Spesielt vil vi fremheve at fagskoleutdanningen blir definert som en høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående opplæring med rett til å utstede studiepoeng. Det er også positivt at de ansatte og arbeidslivet i større grad skal få representasjon. Vi tror at dette samlet sett støtter opp under «målsetningen» om at fagskoler skal bli et likeveldig alternativ til universitet og høyskoler som øker attraktiviteten til fagskoler som et likestilt utdanningsvalg.

Vi har imidlertid noen innspill til deler av forslagene som vi redegjør for i vårt høringsinnspill.

 

2.      Oppsummering av våre innspill

Nedenfor en kort oppsummering av våre viktigste innspill:

  • Studiepoeng oppnådd i en fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning må konverteres til ECTS. Dersom ECVET blir valgt vil studiepoeng oppnådd i fagskole i praksis ikke ha noen verdi internasjonalt.
  • Anbefaler gradsbetegnelsen Associate Degree for 2-årige fagskoleutdanninger. Dette er en internasjonalt brukt gradsbetegnelse, og er allerede en integrert del av gradssystemet med bachelor og masters degree i mange land
  • Når det foreligger spesielle og utvidede kompetansebehov som tilsier en 3-årig fagskoleutdanning så vil NOKUT og deres sakkyndige komiteer være det organet som er faglig best egnet til å vurdere dette.
  • I mange tilfeller vil søkeren kunne ha gjennomført videregående opplæring som er beslektet med opptakskravet som er definert mot en spesifikk fagskoleutdanning. I tilfeller hvor søker har tilleggskompetanse som beskrevet over, vil det være lite formålstjenlig at vedkommende må vente til man har fylt 23 år før man kan vurderes for opptak basert på en realkompetansevurdering.
  • Forslag til §11 om administrativ og faglig ledelse må ta hensyn til at fagskolene organiserer seg ulikt med hensyn til om det er daglig leder eller rektor som er øverste ansvarlig leder, og som rapporterer til styret.
  • Når det gjelder konvertering av studiepoeng for tidligere studenter så anbefaler NKI AS at Kunnskaps­departementet utformer et rundskriv som kan legges ved studentenes vitnemål. Rundskrivet må presisere at fagskolepoeng er å forstå som studiepoeng.

 

Innspillene er redegjort i mer detalj i kapittel 3. Vi har i tillegg gitt innspill på flere tema vi mener er viktige å hensynta. Innspillene er gitt ift. kapitler og paragraf slik de fremkommer i lovforslaget.

 

3.      Redegjørelse for våre anbefalinger

Kapittel 1 Formål og virkeområde

§1 Formål

«Departementet mener at å lovfeste at utdanningen kan benevnes som «høyere yrkesfaglig utdanning» tydeliggjør fagskolens plass i utdanningssystemet. §1 (2).

NKI AS er svært positive til en slik endring i benevnelse, og anser dette som en viktig forutsetning for at fagskoler blir likeveldig alternativ til universitet og høyskoler. Vi mener i tillegg at formålsparagrafen med fordel kan løftes ytterligere for å tydeliggjøre fagskolens egenart, dens tilknytning til arbeidslivet og at den er både erfarings- og utviklingsbasert.

 

Kapittel 2 Akkreditering og godkjenning av fagskoleutdanning

§4 (3) Unntakshjemmel for at fagskoleutdanning kan ha tre års omfang

I dag er regelen at fagskoleutdanninger maksimalt skal ha to års varighet. Det foreslås at man i unntakstilfeller kan akkreditere utdanninger av opp til tre års varighet. Det presiseres at akkreditering for tre år kun skal skje unntaksvis (f. eks internasjonale krav til yrkesutøvelse eller særlig krav til sertifisering eller autorisasjon).

NKI AS mener at framtidig kompetansebehov til arbeidslivet ikke nødvendigvis vil være avgrenset til behov som er knyttet til sertifisering og autorisasjon. Digitalisering, økt globalisering, samfunnsendringer, mv. kan i løpet av få år skape både nye fagområder og yrker med behov for praktisk yrkesrettet opplæring utover to år, men hvor ikke sertifisering eller autorisasjon er behovet. Å avgrense tre års fagskoleutdanning med basis i sertifisering og autorisasjon kan virke unødvendig avgrensende i forhold til fremtidige nye yrker. Det er arbeidslivets kompetansebehov som må være avgjørende for om en 3-årig fagskoleutdanning skal godkjennes eller ikke. Når det foreligger spesielle og utvidede kompetansebehov som tilsier en 3-årig fagskoleutdanning så mener vi at NOKUT og deres sakkyndige komiteer vil være det organet som er faglig best egnet til å vurdere dette.

 

Kapittel 3 Organisering av fagskolen

§ 9 Styrets sammensetning

Forslaget innebærer at styrets ansvar og oppgaver tydeliggjøres §8, og at fagskolestyrene utvides slik at både ansatte, studenter og relevant arbeidsliv er representert i styrene §9.

Styret skal ha minst sju medlemmer hvorav ett valgt av og blant de ansatte og ett medlem valgt av og blant studentene. Minst to medlemmer skal ha bakgrunn fra relevant arbeids- eller næringsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning. §9 (1).

NKI AS mener det er klokt å sikre representasjon fra hhv ansatte og studenter, samt å sikre bakgrunn fra arbeids- eller næringsliv. Vi mener imidlertid det vil være klokt å presiseres hva som defineres som «relevant» arbeids- og næringsliv, samt hva som defineres som «regional tilknytning». Flere av fagskolene har et bredt spekter av faglig innretting som favner en rekke fagdisipliner i næringslivet. I tillegg er flere skoler representert i flere geografiske deler av Norge.

 

§11 – Administrativ og faglig ledelse

Departementet foreslår at det lovfestes at den enkelte fagskole skal ha en rektor, og at det er fagskolens styre som skal tilsette rektor. §11 (1).

NKI AS mener at forslag til §11 om administrativ og faglig ledelse må ta hensyn til at fagskolene organiserer seg ulikt med hensyn til om det er daglig leder eller rektor som er øverste ansvarlig leder, og som rapporterer til styret.

Fagskolene i Norge varierer i størrelse fra noen få studenter til over 1000 studenter. De minste fagskolene har normalt en rektor som øverste faglige og administrative leder, mens mange av de mellomstore og større fagskolene er ofte organisert med en rektor som faglig og pedagogisk leder og en daglig leder som administrativ leder. I slike tilfeller vil det normalt være daglig leder som er øverste ansvarlig og rapporterer til styret.

 

Kapittel 4 Fagskolens virksomhet

§ 14 Læringsmiljø - rett og/eller plikt til å tilby studentsamskipnad

Hvorvidt fagskolene skal ha en rett til tilknytning til en studentsamskipnad så støtter NKI AS departementets forslag om at det er fagskolens styre som beslutter om de ønsker å benytte seg av denne retten eller ikke. De fagskolene som ønsker å knytte seg til en studentsamskipnad må få en fullverdig tilknytning. NKI AS mener at det må være en vurdering av de samlede behovene til studentene som må ligge til grunn for styrets beslutning om fagskolen skal delta i en studentsamskipnad eller ikke.

 

§15 (2) Opptak på grunnlag av realkompetanse - aldergrense

Det foreslås at det lovfestes at det skal stilles krav om fullført og bestått videregående opplæring, eller tilsvarende realkompetanse, for å få opptak til fagskole. I dag er alderskravet for opptak på grunnlag av realkompetanse 19 år. Dette foreslås hevet til 23 år. §15 (2).

Departementet mener at det vil ta tid å opparbeid seg kompetanse både i og utenfor utdanningssystemet. Departementet mener det er usannsynlig at søkere som ikke har hatt læring som hovedaktivitet, og som er yngre enn eller omtrent like gamle som personer som har fullført videregående opplæring, kan ha klart å oppnå den samme eller tilsvarende kompetanse.

NKI AS mener at dette vil kunne få svært uheldige konsekvenser for enkeltpersoner da man i prinsippet presser 16 år gamle skoleelever til å ta riktig linjevalg i videregående opplæring basert på hva slags fagskoleutdanning man eventuelt ønsker å ta etter fullført videregående opplæring. Dette vil i mange tilfeller innebære at det blir vanskeligere å få opptak til fagskoleutdanning enn høyskole/universitetsutdanning. I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig med spesiell interesse for et fagområde, eller erfaring fra frivillig eller betalt arbeid, for å ha opparbeidet seg tilleggskompetanse. I mange tilfeller vil søkeren kunne ha gjennomført videregående opplæring som er beslektet med opptakskravet som er definert mot en spesifikk fagskoleutdanning. I tilfeller hvor søker har tilleggskompetanse som beskrevet over, vil det være lite formålstjenlig at vedkommende må vente til man har fylt 23 år før man kan vurderes for opptak basert på en realkompetansevurdering.

 

§15 Opptak - unntak for opptak til kunstutdanninger

I Stortingets Innstilling 254 S (2016-2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning skriver komiteen at det bør gjøres unntak for opptak til kunstfag i fagskoleutdanning tilsvarende som det gjøres i opptaksforskriften for høyere utdanning.

NKI AS mener det må gjøres en vurdering for hva som defineres som kunstfag. I dagens digitale samfunn blir f.eks. også foto og video og andre kreative fagområder ofte benyttet i kunstfaglige sammenhenger.

 

§ 16 Konvertere studiepoeng til ECVET og ikke til ECTS

 «Departementet vil understreke at fagskolene ikke kan omregne studiepoengene sine til European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Fagskoleutdanning er ikke omfattet av Bologna-samarbeidet, og ECTS er et system for å sammenligne vekt og karakterer for utdanninger tatt innenfor dette samarbeidet. Forskriftsbestemmelsene om innpassing og fritak for fagskoleutdanningene er formulert etter The European Credit system for Vocational Education and Training (ECVET), og det vil være den som er aktuell for fagskoleutdanningene.»

NKI AS mener at studiepoeng oppnådd i en fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning må kunne konverteres til ECTS. Dersom ECVET blir valgt vil studiepoeng oppnådd i fagskole i praksis ikke ha noen verdi internasjonalt.

I Innst. 254 S (2016–2017) Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning har Stortinget vedtatt at fagskolen skal omtales som høyere yrkesfaglig utdanning med rett til å utstede studiepoeng. Stortinget vedtok da også tydelige føringer om at forholdene må legges til rette for internasjonalisering av fagskoleutdanningen.

For å sikre en reell mulighet for økt internasjonalisering av fagskolesektoren er det viktig å ha en betegnelse på kvalifikasjoner som gjør det enklere å forholde seg til andre europeiske institusjoner som tilbyr utdanninger med tilsvarende læringsutbytte. Et sentralt virkemiddel vil være å sikre at studiepoeng oppnådd i fagskole kan konverteres til ECTS på lik linje med studiepoeng oppnådd ved høyskoler og universiteter.

ECTS brukes over hele Europa – også på EQF-5 nivå. Dette gjelder bl.a. Frankrike, Nederland, Luxembourg, Storbritannia, Irland, Danmark, Sveits, Spania, Portugal, Malta, Kypros og Hellas. Disse landene er også tydelige på at denne praksisen er helt innenfor rammene som settes i Dublin-deskriptorene slik de defineres i Bologna-prosessen. Den overordnede målsetting med Bologna-rammeverket er å sikre mobilitet. På denne bakgrunn har tretten europeiske land valgt å inkludere utdanninger på nivå 5 i høyere utdanning, og benytter seg av et felles poengsystem for alt fra nivå 5 til 7/8 som lar seg konvertere til ECTS. NKI AS ser derfor ingen grunn til at Norge ikke skulle velge ECTS for konvertering av studiepoeng oppnådd i fagskoler i høyere yrkesfaglig utdanning.

 

Fra fagskolepoeng til studiepoeng nasjonalt

Departementet foreslår at studenter som er i utdanning ved lovens ikrafttredelse får vitnemål med betegnelsen studiepoeng for hele utdanningsløpet.

Departementet vurderer også om det bør åpnes for at fagskoler skal kunne skrive ut nye vitnemål med studiepoeng til de studentene som ønsker det. Departementet ber spesifikt om innspill tilknyttet dette.  Videre ønsker departementet innspill på hvorvidt fagskolene bør pålegges å utstede nytt vitnemål med studiepoeng til tidligere studenter som ber om dette, eller om det bør være opp til den enkelte fagskole å bestemme om det skal utstedes nye vitnemål.

NKI AS støtter regjeringens forslag om at studiepoeng gis for studenter som er under utdanning ved lovens ikrafttredelse. For tidligere studenter så anbefaler NKI AS at Kunnskaps­departementet utformer et rundskriv som kan legges ved studentenes vitnemål. Rundskrivet må presisere at fagskolepoeng er å forstå som studiepoeng. Vi støtter videre at fagskolene skal ha en rett, men ikke en plikt, til å skrive ut nye vitnemål, til studenter som har avsluttet sin utdanning før lovens ikrafttredelse, hvor betegnelse fagskolepoeng endres til studiepoeng.

Ny utskrivning av alle vitnemål for flere år tilbake vil være svært ressurskrevende for fagskolene. I løpet av de siste årene har flere fagskoler også blitt lagt ned, byttet navn eller slått sammen med andre fagskoler. Dette vil, for enkelte, kunne skape store utfordringer med hensyn til å framskaffe den nødvendige dokumentasjonen for å skrive ut vitnemålene på nytt. Vi mener det mest hensiktsmessige vil være at departementet lager et rundskriv som dokumenterer at fagskolepoeng er å forstå som studiepoeng, og som kan legges ved vitnemålet.

 

Gradstildeling §17

Departementet forslår at studenter med fullført minst ettårig fagskoleutdanning får grad «fagskolekandidat» §17, men åpner for at høringsinstansene kan komme med forslag til andre mulige titler.

NKI AS er usikker på om tittelen «fagskolekandidat» er en gradsbetegnelse som i god nok utstrekning ivaretar målsetningen om å bidra til økt internasjonalisering av fagskolesektoren. NKI AS mener det vil være klokt å kikke til betegnelser som benyttes for tilsvarende fagskoleutdanninger internasjonalt. Gradssystemet med bachelor og master, som vi bruker i Norge, kommer fra USA. Innen dette systemet foreligger det allerede en gradsbetegnelse for det som tilsvarer fagskolenivået. Graden heter Associate Degree og benyttes ved Community College i USA. Associate Degree benyttes også i Canada, Nederland, Flandern i Belgia, delvis i England, samt i Australia, Hongkong, Japan og delvis i Kina.

Vi mener at gradsbetegnelsen Associate Degree for 2-årige fagskoleutdanninger vil være en langt mer korrekt betegnelse. Dette er en internasjonalt brukt gradsbetegnelse, og er allerede en integrert del av gradssystemet med bachelor og masters degree.

En internasjonalt etablert gradsbetegnelse, som allerede er en del av det gradssystemet vi benytter i Norge, vil bidra til å styrke fagskoleutdanningens anseelse nasjonalt. Graden vil også styrke internasjonaliseringen av fagskoleutdanningen, og man unngår å måtte oversette en norsk gradsbetegnelse som gir liten mening utenfor Norge.

 

Kapittel 7 Diverse bestemmelser

§40 (1-3) Nasjonal vitnemåls- og karakterportal

Vitnemålsportalen finansieres i dag delvis av KD og delvis gjennom årlige kontingent til FS (felles studentsystem - saksbehandlersystem). Fagskolene må bidra med finansiering dersom Vitnemålsportalen ikke blir fullfinansiert av KD. «Det er vanskelig å anslå omfang på kostnadene.»

NKI AS mener at det er rimelig at Kunnskapsdepartementet finansierer vitnemålsportalen som en del av et nasjonalt løft for å styrke fagskoleutdanningen.