Høringssvar fra Nelfo

Høringssvar, ny lov om fagskoler

Dato: 29.09.2017

Svartype: Med merknad

Nelfo viser til Kunnskapsdepartementets høring, vedrørende ny fagskolelov.

Nelfo har særlig interesse i fagskoleutdanningen generelt og spesielt den toårige fagskolen eller det som tidligere var toårig tekniske fagskoleutdanningen. Bakgrunnen for dette er blant annet at våre bransjer rekrutterer store deler av sine ledere, mellomledere og gründere fra denne utdanningen. Deler av bransjene er underlagt annen lovregulering og det stilles blant annet krav i lov og forskrift om kvalifikasjoner for å utøve yrker og for å etablere virksomhet og hvor den toårige fagskolen spille en sentral rolle. I tillegg fungerer hele fagskolesektoren som en god etterutdanningsarena for hele det yrkesfaglige arbeidslivet i vid forstand.

 Nelfo har gjennom mange år arbeidet for at fagskolen skal få et velfortjent løft og status som høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående skole. Nelfo er fornøyd med at mange forslag i ny lov styrker vilkår for å drive fagskolen som virksomhet og styrker studentrettighetene på linje med studenter i høyskole- og universitetsutdanning. Vi er derfor i hovedsak godt fornøyd med hvordan departementet har utformet ny fagskolelov.

 Vi vil likevel påpeke at utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning i fremtiden ikke alene kan baseres på hvordan loven blir utformet, men også hvordan myndighetene i praktisk anvendelse av loven legger til rette for skolens samarbeid med arbeidslivet ved partene og bransjer.

Nelfo støtter høringssvar fra NHO. Vi vil i det følgende knytte kommentarer til deler av lovteksten som er særlig viktige for bransjene innenfor elektro, energi og Ekom området.

Formål

I § 1 (2) er står det at "fagskoleutdanning skal ligge på "nivået" over videregående opplæring." Nelfo mener en slik formulering er begrensende for en videre utvikling av fagskoleutdanning som høyere yrkesfaglig utdanning og at fagskolen dermed står i fare for å låses til ett bestemt nivå, per i dag nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Vi foreslår at teksten endres til:

(2) Med fagskoleutdanning menes høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanning ligger på nivå over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.

Nelfo mener sentrale elementer i formålet for fagskoleutdanning er at fagskolen skal være både erfarings basert og inneholde en faglig og/eller kunstfaglig utviklingskomponent. Det er rimelig å anta at en rekke fagskoleutdanninger er basert på kjent forskning(s resultater) selv om utdanningen i seg selv ikke inneholder forskningskomponenter. Det er videre rimelig å anta at fagskoleutdanningene som er basert på forskning vil inneholde både utviklingskomponenter og erfaringsbaserte komponenter i undervisningen.

Det er god grunn til å anta at arbeidslivet som etterspør kandidater og kompetanse på fagskolenivå ikke bare ønsker å” reprodusere” en stilling, yrke eller erverv men implisitt også ønsker å utvikle virksomheten knyttet til ny teknologi, annen relevant erfarings basert kompetanse, effektivitet og lønnsomhet.

I det ligger at fagskolen har et potensiale for å bygge ekspertise for utviklings- og innovasjonsorienterte utdanningsprogrammer innrettet mot arbeidslivets behov i årene som kommer. Vi mener det er helt sentralt for en fagskolevirksomhet at den tilbyr en fremtidsrettet høyere yrkesfaglig utdanning som er basert på kjent eller relevant forskning og som har faglig utvikling som del av sitt oppdrag. Vi foreslår det legges til et tredje ledd i forskriften under formål som kan se slik ut:

(3) Fagskolens kunnskapsgrunnlag er både erfarings- og utviklingsbasert. Fagskolen skal i nært samarbeid med arbeidslivet utvikle og formidle fagkompetanse tilpasset ny teknologi, trender og behov i samfunns- og arbeidsliv.

4 (3) Fagskoleutdanningens omfang

Nelfo støtter at det åpnes for å utvide fagskoleutdanningens omfang fra to til inntil tre år dersom det er et begrunnet behov i arbeidslivet. Fagskolen må være i stand til å imøtekomme både dagens og fremtidige behov i arbeids- og næringslivet. Kompetansebehovene må alltid relateres til den aktuelle næring eller sektor, enten det gjelder krav lov og regelverk mv. eller teknologisk, markedsmessig eller annen utvikling som endrer kompetansebehovene.

I høringsnotatet viser Kunnskapsdepartementet til behovet sertifiseringer, autorisasjoner og internasjonale sertifikater. Elektro, energi og Ekom er inndelt i en rekke mindre områder men som samtidig dekker et bredt teknologispekter innenfor det enkelte område eller felt. Disse teknologiområdene utvikler seg ulik takt og hastighet og er ofte påvirket av markedstrender og teknologitrender. Markeds- og teknologitrendene innenfor de ulike feltene kan oppstå og utvikles langt utenfor nasjonale grenser men likevel ha stor innvirkning i nasjonale forhold. Utvikling innen IKT, digitalisering og automatisering er eksempler på dette. Elektro, energi og Ekom området er og vil i fremtiden være uløselig knyttet til disse til dels uforutsigbare markeds -og teknologitrendene. Det er et faktum som både er utfordrende og komplisert knyttet til ulike sikkerhetsaspekter samtidig som det åpner for et stort utviklingsrom knyttet grønn verdiskapning, eldreomsorg, klima og miljø mv. og med norske bedrifter, utdannings- og kompetansemiljøer i fremste rekke. Det krever imidlertid at vår utdanning og våre utdanningsvirksomheter har rammevilkår som stimulerer for dette. Den nye fagskoleloven må ta høyde for dette. En rask utvikling i teknologi mv. føre til at det oppstår behov for kompetanse som vi ikke kan forutse i dag, og som kan gjøre det nødvendig å bygge ut den toårige utdanningen på et senere tidspunkt. For Nelfo er det avgjørende at den nye fagskoleloven åpner for det.

Departementet legger i sin vurdering til grunn at treårig fagskoleutdanning må tilfredsstille kravene til nivå 5.2 i NKR. Nelfo er uenig i at man på denne måten definerer læringsutbyttet i en treårig høyere utdanning på forhånd.  Det blir en uvanlig prediksjon når vi i lys av dette ser at utviklingen innenfor en rekke teknologiområder ikke skjer i Norge men er et globalt fenomen. Da blir det spesielt at lovformuleringer virker begrensende i stedet for å åpne for utvikling. Vi står i fare for at fagskoleutdanningen mister det handlingsrommet som er nødvendig for å utvikle skolen inn i fremtiden. Nelfo mener det er avgjørende for å kunne videreutvikle en fremtidsrettet fagskoleutdanning som høyere yrkesfaglig utdanning at noen utdanninger kan vurderes til nivå 6 i NKR dersom teknologiutvikling og kompetansebehovet i arbeidslivet tilsier det. Det kan også gjelde eksisterende fagskoleutdanninger.

16 (2) Studiepoeng 

Nelfo støtter at studiepoeng innføres som betegnelse for læringsutbytte og normert studietid for fagskoleutdanning.

Nelfo er derimot ikke enig i departementets vurdering om at fagskoler ikke kan omregne studiepoengene sine til European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Departementet begrunner dette med at fagskolene ikke er omfattet av Bologna-samarbeidet. Her viser Nelfo til at det er nasjonale myndigheter, som deltakere i Bologna-samarbeidet, som bestemmer hvilke nasjonale institusjoner som skal tildeles ECTS. Bologna-samarbeidet således ikke til hinder for at nasjonale myndigheter tildeler ECTS til utdanningsinstitusjoner på nivå 5 i EQF. En rekke land i Europa gjør nettopp dette. Det kan også være viktig for å sikre at norsk høyere yrkesfaglig utdanning, spesielt den toårige utdanningen plasseres på samme nivå som tilsvarende utenlandske utdanninger, altså EQF-nivå 6.

 

Nelfo støtter studenter som er i utdanning når loven trer i kraft får vitnemål med betegnelse studiepoeng for hele utdanningsløpet.

Nelfo ser det som positivt at alle tidligere studenter som ønsker det, får mulighet til å få dokumentert sin utdanning med studiepoeng. Vi foreslår i at Kunnskapsdepartementet lager et rundskriv om overgangen fra bruk av fagskolepoeng til studiepoeng, som alle studenter som ønsker det kan legge ved vitnemålet.

Med vennlig hilsen
NELFO
Arbeidslivsseksjonen

Cathrine Aspestrand
Direktør

Vedlegg